#utavkontoret

I årene 2016-2019 skal Kulturrådet lede prosjektet Inkluderende kulturliv i Norden på oppdrag fra Kulturdepartementet. Målsettingen er å kartlegge ulike politiske tilnærminger til et inkluderende kulturliv.

Ballade skriver (2.2.2018) at dette er et av flere lignende initiativ de siste årene. Noe har skjedd, men mye gjenstår.

En av dem som uttrykker sin frustrasjon over at så mye gjenstår, er Malika Makouf Rasmussen:

– Kom ut fra kontorene deres og vis dere fram. Fortell for alle hvem dere er og hvordan dere jobber, krever hun i et innlegg. – Det er ytterst problematisk at det fremdeles er så få mennesker med utenlandsk bakgrunn i lederstillinger i kulturlivet.

Nå skal jeg være forsiktig med å uttale meg om lederstillinger i kulturlivet i Norden, eller i Norge, for den saks skyld; til det kjenner jeg det statistiske materialet for dårlig. Så om det er få eller mange med utenlandsk bakgrunn i lederstillinger vet jeg ikke, men det ser ut til at påstanden til Rasmussen støttes av Kulturanalys Norden, som konkluderer med at det på ledernivå trengs å gjøres “særskilda insatser avseende representationen av anstallda med utlandsk bakgrund”.

Les også: Hva er status?

Men det jeg kan si noe om er det jeg selv ser, det jeg gjerne bidrar til selv sammen med andre, og det jeg ønsker meg av prosjektet til Kulturrådet.

Kontoret i Kulturtanken
Derfor tar jeg Rasmussen på ordet, og kommer herved #utavkontoret og forteller litt om hvordan livet er på kontoret vårt i Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken Norge, og hvordan det ser ut fra vårt perspektiv.

I min nærmeste ledergruppe jobber Mihriban Rai. Mihriban er avdelingsdirektør, norsk som du og jeg, med minoritetsbakgrunn fra Tyrkia. Som fagansvarlig for film i Kulturtanken jobber Iram Haq. Iram er også norsk som du og jeg, med foreldre fra Pakistan.

Dette er to viktige stillinger i offentlig forvaltning i kulturlivet i Norge. Den ene leder en stor avdeling, den andre har ansvar for et stort fagfelt på nasjonalt nivå – og begge har sentrale stillinger med innflytelse. Begge er nylig tilsatt. Ikke så mye å snakke om kanskje, men viktig nok for vår etat og for det ansvaret vi har som nasjonal forvalter av Den kulturelle skolesekken.

Les også: Et ønske om mangfold

Mihriban og jeg er ofte sammen, som representanter for etatsledelse på ulike samlinger og møter. Og vi erfarer, nesten uten unntak, at Mihriban representerer et svært lite mindretall. Som regel er det få eller ingen med Mihribans bakgrunn, men mange med min. De av oss i en organisasjon som har myndighet til å tilsette, velge eller peke ut medlemmer i utvalg og råd forvalter et stort ansvar. Det behøver ikke å være vanskeligere enn at vi forstår betydningen av at organisasjonen vi leder må speile det samfunnet vi lever i, men vi vet at det er erkjennelse som ikke oppstår av seg selv. Vi må øve oss i å tenke sånn. Vi må anstrenge oss for å ta en ekstra runde, se og lete en ekstra gang, lete med begge øynene og med åpent sinn. Vi må være bevisste på våre valg, og på makten vi har til å velge og peke ut.

Hva er å speile?
Men hva innebærer det å forstå betydningen av at organisasjonen speiler samfunnet vi lever i? Litt lettvint sagt får vi så mye igjen. Vi får alt det etnisk og kulturelt mangfold betyr for innovasjon og kreativitet på arbeidsplassen. Vi får flere perspektiv på livet, på arbeidet vi gjør, på tankesett som styrer både hverdag og langtidsstrategier. Vi får tilgang til større og andre nettverk. Vi stiller sterkere i det internasjonale og globale markedet. Og kanskje viktigst av alt: Vi blir en bedre, en dyktigere og mer kompetent organisasjon som gjør en enda bedre jobb for publikummet vårt, for allmennheten og for samfunnet vårt.

Derfor hilser vi Kulturrådets Inkluderende kulturliv i Norden velkommen – vi heier på gode prosjekter som gjør norsk og nordisk arbeidsliv mer inkluderende! Helt til slutt, en idé: Hva med å samarbeide om å etablere delprosjektet #utavkontoret, der vi, statsvirksomhetene Kulturrådet og Kulturtanken, sammen går i bresjen for å åpne dørene til lederkontorene for flere?

Av Kulturtankens direktør Lin Marie Holvik, med hjertelig tilslutning fra avdelingsdirektør organisasjon og forvaltning, Mihriban Rai, og fagansvarlig for film, Iram Haq.