
"Musikksjefen i NRK forsøker hverken å svare på problemstillingene han skisserer, eller kommer med noen konkrete tiltak eller eksempler på hvordan NRK skal løse disse utfordringene. Og gitt det vi ser og hører av musikk og musikkrelatert innhold på NRK sine plattformer hver dag, er det umulig å ta musikksjefens ord på alvor," skriver komponist, musikklærer og kurator Martin Torvik Langerød. Bildet viser NRK-huset på Marienlyst. (Foto: NRK)
– Mer retorisk tåkeprat fra musikksjefen
– Kan dere slutte å innbille dere at vi kjøper dette narrativet, og heller vise oss hvordan dere har tenkt å rette opp og forbedre NRKs skjeve og kommersielle musikkprofil? spør komponist Martin Torvik Langerød.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Teksten er et svar til musikksjef i NRK, Mats Borch Bugges, nylige innlegg i debatten om «TikTok-ifisering», formater og den klassiske musikken. Torvik Langerøds tekst er en utvidet versjon av en kommentar han skrev på Facebook.
Av Martin Torvik Langerød, komponist, musikklærer og kurator

Martin Torvik Langerød (Foto: Guro Sommer)
Nok en gang kaster musikksjef i NRK, Mats Borch Bugge, seg ut i en intetsigende retorisk kronikk der han forsøker å ta for seg den stadig pågående kritikken som rettes mot NRK sin musikkprofil. Kritikk om at NRK svikter i sitt lovfestede mandat og oppdrag om å formidle hele bredden av musikkfeltet, ikke bare det kommersielle som i dag får omtrent all plass og de største flatene.
I kronikken skriver Borch Bugge flere setninger som jeg isolert sett kan si meg enig i, som at «NRK skal være en motvekt til den kommersielle kulturdekningen» og det retoriske spørsmålet «Hvem tør å satse på musikken du ikke visste du elsket?».
Problemet er at han i kronikken hverken forsøker å svare på problemstillingene han skisserer, eller kommer med noen konkrete tiltak eller eksempler på hvordan NRK skal løse disse utfordringene. Og gitt det vi ser og hører av musikk og musikkrelatert innhold på NRK sine plattformer hver dag, er det umulig å ta musikksjefens ord på alvor.
Nesten hver gang det rettes helt legitim kritikk mot NRK sin svært kommersielle og markedsstyrte musikkprofil, forsøker musikksjef Borch Bugge å skrive en halvkokt kronikk der han tilsynelatende er på kritikernes side og forstår alvoret – samtidig som han forsøker å nyansere kritikken ved å ‘namedroppe’ og løfte frem de få tingene NRK allerede gjør som ikke er superkommersielle. Borch Bugge ønsker tydeligvis å få det til å virke som om NRK allerede utøver sitt mandat som den ikke-kommersielle musikkformidleren, og at vi vil det samme.
Jeg tror ikke på ham. For vi er jo ikke dumme, alle vi som jobber i det frie feltet, med alt fra klassisk til samtidsmusikk, jazz, elektronika og elektroakustisk kunstmusikk, folkemusikk, indie og undergrunnsmusikk, støy, post-hardcore, scenekunst, multimedial og interdisiplinær musikk, ja – vi som opererer i alle nisjer, kriker, kroker og periferier av det mangfoldige musikklivet.
Vi vet jo selvsagt om alt dere ikke spiller, dekker, omtaler og gir plass og oppmerksomhet. Som publikum og engasjerte lyttere, vet vi. Vi ser det enorme tomrommet, den skamløse ignoransen, og den totale mangelen på musikkfaglig og redaksjonelt innhold som tar hele bredden av musikk- og kunstfeltet på alvor.
Dere legger ned de få programmene som har spilt og dekket den smalere musikken. Som musikksjef, med både handlingsrom og mandat til å gjøre endringer, har du nå skrevet flere hule, tåkete og flosklete kronikker som dette, uten noe konkret å melde.
Kan dere slutte å innbille dere at vi kjøper dette narrativet, og heller vise oss hvordan dere har tenkt å rette opp og forbedre NRKs svært skjeve og kommersielle musikkprofil?
Ledige stillinger
Jeg har noen få eksempler til slutt, og mange flere på blokka hvis NRK vil ha tips.
Christian Wallumrød Ensemble har nettopp sluppet en helt spinnvilt bra plate, «Non Sonett», det samme har nasjonalskatt og pianist Morten Qvenild med «Lokalt Piano».
Med litt planlegging kunne NRK vært med bak fasaden, i studio, på veien, på lydsjekk eller på konsert. Dere kunne spilt platene i beste sendetid på radio, invitert folk som Tor Hammerø, Arild R. Andersen, Lars Mørch Finborud, Solveig Slettahjell og andre involverte i studio for å snakke om prosessene, ideene, materialet, improvisasjon, komposisjon, samarbeid og de kunstneriske møtene, og så mye mer. Dere kunne sendt et par journalister med kamera og opptaksutstyr til Nesodden Jazzfestival, og foreviget Morten Qvenilds konsert sist helg – utendørs langs vannet i helt magiske omgivelser, mens solen rolig la seg bak horisonten.
Live Maria Roggen og Ingfrid Breie Nyhus har nylig blitt nominert til gjev internasjonal forskningspris for formidlingen med «(u)Romantisk / Improviserende interpretasjon»-prosjektet, sammen med filmskaper Sigurd Ytre-Arne på laget.
Benedicte Maurseth og Kristine Tjøgersen ble nettopp nominert til Nordisk råds musikkpris (Ola Kvernberg også!), med verk skrevet for det legendariske ensemblet Kronos Quartet, som attpåtil er skrevet for helt nye og unike ‘harding’-instrumenter laga av felemaker og musiker Ottar Kåsa i Bø i Telemark. Kristine ble også nettopp annonsert som huskomponist for Oslofilharmonien de neste tre årene, som er et historisk steg for byens orkester.
Oslo Sinfonietta feirer 40 år til helga, og urfremfører tre verk av Jonas Skaarud, Mariam Gviniashvili og grunnlegger Asbjørn Schaathun. Forrige uke ble Magnus Lindbergs ikoniske verk ‘Kraft’ fremført for første gang i Norge av Oslo-filharmonien, på Klaus Mäkeläs siste konsert som sjefsdirigent før han vender nesa mot ny jobb i Chicago. Susanna Wallumrøds «The Dream of Hildegard» fant sted på konsertserien Modus Medieval i Sofienberg Kirke i helgen. nyMusikks Only Connect-festival, Borealisfestivalen og Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival har nylig funnet sted, med masse nyskrevet og eksperimentell musikk på plakatene. Og Egersund visefestival, nå ‘Tideless’, har booket årets kanskje kuleste popfestival-lineup med noen av mine favoritter på programmet, som Cate Le Bon, Sharp Pins, Jenny Hval og I Was A King.
Tenk om NRK kunne laga reportasjer og dybdestoff om alle disse prosjektene, utgivelsene og konsertene, og så mye mer som går under radaren i dag. Å aktivt bidra til å løfte helt fantastiske prosjekter og musikkopplevelser inn i norske stuer (eller telefoner, da). Det er jo der lista bør ligge!














