Hopp til innhald

Formiddagsklubbing

Miss Tati har beundringsverdig god kontakt med ungdomsskoleelevene på DKS-turneen sin, mener Maja Skanding.

”Skal vi stå?!” høres det fra annenhver av elevene som entrer gymsalen på Storetveit skole. Flere søker seg oppover i ribbeveggene, men blir raskt nedkommandert av læreren. Jeg må innrømme at hovedgrunnen til at jeg oppsøker konserten er at jeg er overrasket over ambisjonene i prosjektbeskrivelsen på Fylkeskommunens nettsider: ”Miss Tati ønskjer å skape ei kjensle av klubbstemning på skulen. Ho ønskjer at publikum står på konserten hennar, slik at dei kan bevege seg til musikken.” Morgenmugne ungdomsskolekids som danser i gymsaler med allerede dårlig inneklima, liksom? At hun tør!

Hvis jeg hadde hatt tenåringsbarn, ville jeg pepret dem med musikk fra idoler som Miss Tati.

Gymsal-groove
Miss Tati tør: Med den største selvfølgelighet får hun 95 % av tenåringene til å danse – og det allerede før storefri. Hun innleder med et bredt bergensk ”god morgen”, og får god upåklagelig respons. Mobilene er i været fra første låt, som er nedpå og reggae-inspirert. En gjeng gutter digger først litt på tull, men siden helt naturlig. Enkelte sitter langsmed veggene, men litt etter litt reiser flere seg. Noen av de som har stilt seg på sidene for å se bandet bedre, på skrå bakfra, slutter seg etter hvert til venner lenger inne på gulvet. Mot slutten av konserten gjør også lærerne en fin innsats for å få med etternølerne i hjørnene. Det er tydelig at en del av elevene er godt kjent med musikken fra før.

Det musikalske nivået er like høyt som ambisjonsnivået i konsertbeskrivelsen: Vokalteknisk er Miss Tati så rå at ingen gymsal-akustikk kan spolere opplevelsen. Også når hun danser og synger samtidig, har hun full kontroll. Både i sang og dans er hun og lillesøsteren Liliana et godt team. De mannlige bandmedlemmene gjør ikke så mye av seg, men får velfortjent kred både av solisten og publikum.

Pedagogisk teft
Et stykke uti konserten forteller Miss Tati at hun og Liliana er vokst opp med angolanske foreldre først i Portugal og deretter i Bergen, og påpeker at det er fint å se at flere av elevene også ser ut som om de har bakgrunn fra andre land enn bare Norge. Hun lurer på hvor de kommer fra og gjentar noen svar i mikrofonen – enkel og avslappet bygging av tillit.

Jeg blir overrasket over hvor lite tenåringskroppslig skam det er i elevenes bevegelser. Når de danner grupper på gulvet og danser mot hverandre, er det få reine jente- eller gutteklynger. Det er lite knuffing og mye fortrolighet. Et par gutter sitter på skuldrene til hverandre, og mange holder tett rundt hverandre når de hopper opp og ned.

Låten Woman handler om en kvinne på leiting etter en mannlig partner som viser henne nok respekt. Miss Tati spør retorisk om elevene har tenkt å vokse opp til å bli sterke kvinner og ekte gentlemen og får enstemmig, ønsket svar. Tidligere har hun allerede oppfordret de høyeste av guttene til å ta et steg bakover og slippe jentene foran, så alle kan se bedre. Henvendelsene til elevene er aldri formanende eller moraliserende, og heller ikke overdrevet kompisaktige eller tilgjort kule. De er ærlige og rett frem, og de funker. Hvis jeg hadde hatt tenåringsbarn, ville jeg pepret dem med musikk fra idoler som Miss Tati.

I gymsalen på Storetveit viser Miss Tati at hun har absolutt gehør for ungdommer

Genuin danseglede
Again and Again, det siste nummeret, får elevene høre at de er nydelige danseløver, og blir oppfordret til å ”vise meg nokke moves”. De reagerer ivrig på enkle koreografiske instruksjoner som ”Side! Side! Dæbb!” – aldri har den obligatoriske og dessverre ofte litt flaue interaksjonsdelen av en DKS-konsert føltes så uanstrengt. Låten forlenges av en dansesekvens der søstrene viser hva de kan til stor jubel fra elevene.

Les også: Lyden av et barns hverdag

Da Gustav Lorentzen – bedre kjent som Ludvigsen – døde i 2010, uttalte hans mangeårige samarbeidspartner, barnepsykologen Magne Raundalen, at Lorentzen i tillegg til å være musikalsk hadde absolutt gehør for barn. I gymsalen på Storetveit viser Miss Tati at hun har absolutt gehør for ungdommer. Hun ser dem og respekterer dem der de er, hun får dem til å føle seg trygge og dermed frie til utfolde seg.

Sjelden er så gode forbilder så dansbare.

Ledige stillinger

Ledige stillinger

Relaterte saker

Fra Eldbjørg Raknes babykonsert under Oslo World Foto: Lars Opstad

Eit spel på spedbornlydar

I sin babykonsert på Oslo World brukte Eldbjørg Raknes spedborna sine musikalske utsegn og løfta med det musikken, skriv Olav...

Bit20 under Sykkel VM i Bergen Foto: Eivind Senneset / Bergen kommune

Idrett + kultur = folkefest?

Konsertene under sykkel-VM i Bergen var akkurat så forutsigbare som mediene spådde på forhånd. Men hva slags kulturinnslag kan en...

Papirposeprinsessen på Ulvsnesøy

Fengselsopera i det fri

Et besøk i fengsel er kan hende ikke en typisk lørdagsaktivitet for de fleste familier. Men samarbeidet mellom Bergen fengsel...

HYSJ under Bajazz Foto: Eirik Lande

Lyden av et barns hverdag

BAJAZZ: Øyvind Skarbø og Øyvind Hegg-Lunde skaper glimrende musikk av hverdagslige lyder ved å høre dem gjennom barns ører, skriver...

Knut Hamre og Ikue Mori Foto: Vreng.no

Dyplytting med utsiden av kroppen

En spelemann fra Granvin og en støymusiker fra New York møtes i ti minutters samspill. De ser knapt på hverandre,...

Boundless – Jovan Pavlovic Trio med Ahmad Al Khatib

Vaksne skuleborn

Jovan Pavlovic trio og Ahmad Al Khatib spelte for folkehøgskuleelevar i Østfold. Kvar går grensa mellom ein skulekonsert og ein...

Flere saker

Lars Anders Tomter 14 photo by Nikolaj Lund

Ballade klassisk: Jeg har delte meninger

Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.

Synnøve Bjørset

Slåttespråket

Synnøve S Bjørset blir guidet av folkemusikken i sin jakt på gamle og nye estetiske element.

Therese Birkelund Ulvo

EDVARD-prisen i «Samtid» til Therese Birkelund Ulvo

Ulvo får EDVARD-prisen 2020 i kategorien «Samtid» for verket «In the Cage».