– Trodde regjeringen mente alvor da de ville ha en ny, jevnere festivalordning

I kulturbudsjettet som ble lagt frem torsdag fikk Norsk Kulturfond kun en justering for pris- og lønnsvekst. Det ble dermed ingen reell økning til fondet som fra neste år også skal fordele midler i den nye festivalordningen som ble opprettet etter Knutepunktordningen.

15 festivaler og festspill ble overført til Norsk kulturfond fra 2016. 12 av disse festivalene er på musikkfeltet. For å gi festivalene tid til planlegging ble tilskuddene frem til 2017 videreført.

Knutepunktmidlene fulgte med inn i ordningen da festivalene ble overført. Det gjelder også beløpet som gikk til det ansvaret knutepunktfestivalene fikk for kompetansedeling, ca. 5 prosent av knutepunktmidlene. Disse har imidlertid vært frigjort så de også har kunnet gå til andre festivaler i ordningen, basert på søknadene som kommer inn.

Jan Ole Otnæs Foto: Trym Schade Warloe (Foto: Trym Schade Warloe)

Leder Jan Ole Otnæs i Kulturrådets arrangør- og festivalutvalg gjorde det klart allerede da den nye ordningen ble lagt frem i fjor høst at dette ikke ville være tilstrekkelig til å gi noen positiv utjevning mellom de tidligere knutepunktpunktfestivalene og sammenliknbare festivaler. Til det trengtes det friske midler.

– Utfra det som ble skapt av forventinger, og det som ble sagt da regjeringen vedtok å legge ned Knutepunktordningen høsten 2015, så trodde vi at hele festivalfeltet skulle få et løft, sier Otnæs til Ballade.

Skuffet og overrasket
Forventingene ble skapt ettersom noe av bakgrunnen for omleggingen handlet om å utjevne forskjellene mellom festivalene i Knutepunktordningen og større festivaler som ikke fikk den samme støtten.

– Jeg trodde at regjeringen mente alvor da de ville ha en ny, jevnere festivalordning. Og jeg trodde i hvert fall at de ville gi festivalene et samlet løft de første årene. Det ville sørge for at utjevningen vil kunne gjøres uten at midlene blir tatt fra andre. Det var en forventning.

Les også: Flere fylker forvirret om flerårig festivalstøtte

– Samtidig har det jo kommet tydelige signaler på at vi ikke kunne forvente noen store økninger på kulturbudsjettet. Så budsjettet som ble lagt frem torsdag kom ikke som noe sjokk. Men jeg ble skuffet og overrasket.

Ingen forutsigbarhet
Otnæs kaller det dårlig behandling av hele feltet av flere årsaker.

– Det er dårlig når man bestemmer seg for å legge ned, ber om utjevning og snakker tydelig om forutsigbarhet. Forutsigbarheten er ikke tilstede for dem som har fått mye penger før, altså de største festivalene. De legger planer for mange år fremover. Kommer vi nå i en situasjon der vi må kutte i støtten til en stor festival får det konsekvenser.

Senest under Moldejazz i sommer uttalte Kulturministeren ”Moldejazz har ikke noe å frykte”. Otnæs var blant dem som trodde at dette kunne tolkes som et signal om at det ville komme mer penger, og at uttalelsen kanskje var en budsjettlekkasje. Noe det altså ikke var.

– Har man dermed fått inn flere, store festivaler i ordningen, på et budsjett som ikke er økt?

– Det vet vi ikke helt ennå. Kulturrådet har fått en pris- og lønnsjustering som utgjør omtrent 19 millioner. Rådet skal fordele disse midlene senere i oktober. Det kan hende de vurderer det dithen at de vil gi et ekstra løft til festivalordning. Samtidig har Kulturrådet flere større saker der det er etterslep. Så det er usikkert om de vil smøre pengene tynt utover, eller om de vil gjøre spesielle prioriteringer. Det har jeg ingen forutsetning for å si noe om.

Så lenge statsbudsjettet ikke er vedtatt, har Otnæs også et håp om at det kan komme flere penger fra regjeringen.

Flere mulige utfall
Den samlede potten i festivalordningen er per i dag 140 millioner kroner. Det har kommet inn 170 søknader til høstens tildelingsrunde, der det til sammen søkes om 180 millioner kroner for festivaler i 2018. Otnæs anser det som sannsynlig at det realistiske behovet ligger på 160 millioner kroner.

– Hvilke konsekvenser kan det få for festivalene om dere ikke får mer midler?

– Flere scenarier er mulig: En del mindre festivaler, festivaler vi vurderer som mindre viktig eller som ikke er bra nok, kan bli nullet. Store festivaler som har hatt store tilskudd kan få reduserte tilskudd. Det kan også bety status quo.

Les også: – Departementene må gjøre mer enn å lage fester sammen

Hvilket utfall som er mest sannsynlig vil han ikke forskuttere, ettersom det er opp til utvalget å diskutere når den tid kommer. Utvalget skal ha møter i november, og den endelige avgjørelsen om hvilke festivaler som tildeles hvor mye penger vil avgjøres i møtet som avsluttes 29. november.

– Vi har imidlertid sagt at store kutt skal varsles i god tid. Det betyr at handlingsrommet vi nå har, med for lite penger, blir mindre når det kommer til utjevning enn om vi hadde hatt mer penger.

– Risikerer man at en endring som skulle gi større utjevning, i praksis kan gi mindre?

– Ja. Det kan skje.

Skulle Stortingets behandling av kulturbudsjettet føre til større bevilgninger til Kulturrådet generelt, eller festivalordningen spesielt, forsikrer Otnæs at det er tid til å få fordelt disse eventuelle midlene ut i ordningen innen tildelingene fastsettes.

Kulturrådets festivalstøtteordning dekker sammen med arrangørstøtteordningen hele arrangørfeltet i Norge. Mens avsetningen til festivaler er 140 millioner, er avsetningen til arrangører 29.1 millioner kroner.