Mener Music Norway, som ikke forstår hvordan Kulturdepartementet kan hevde at det satses på eksport, samtidig som Utenriksdepartementet halverer tilskuddet.

© Axel Schwenke / Flickr.com

Statsbudsjettet ble lagt frem torsdag. Under post 70; Tilskudd til næringsfremme, kultur og informasjonsformål, foreslår regjeringen en bevilgning på 25,1 mill. kroner i 2018. Dette er et kutt på rundt 24 mill. kroner fra 2017.

– Dette vil medføre redusert tildeling til blant annet internasjonalt kulturfremme i 2018, står å lese i budsjettet.

Det fremgår ikke av kuttforslaget hvor kuttene vil tas, eller hvor store kuttene blir for de enkelte kunst- og kulturfeltene. Men målet med denne posten er ifølge departementet å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter, bidra til et aktivt og levende norsk kulturliv og at norsk kultur er en del av den globale utviklingen innenfor de ulike kulturfeltene.

Les også: Slik er musikkbudsjettet

På musikkfeltet fordeles disse midlene gjennom Music Norway. Det omfatter reisestøtte, internasjonale prosjektmidler og internasjonale delegatprogram for norske nettverksfestivaler.

Kathrine Synnes Finnskog, © Ilja C Hendel

Mer enn å feste sammen
Music Norway får også midler over kulturbudsjettet. Fra Kulturdepartementet fikk organisasjonene i Norwegian Arts Abroad, som inkluderer Music Norway, til sammen seks millioner kroner i økt bevilgning og oppdrag om å styrke aktørene som jobber med å markedsføre og selge norsk kunst og kultur internasjonalt.

– Gir regjeringen med én hånd, og tar med den andre?

– Jeg forstår ingenting av dette. Departementene må samarbeide om satsingen på kunst- og kultur internasjonalt. Og støtten må også vise seg i budsjettene. De må også snakke penger, og ikke bare lage fester sammen, sier direktør Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway.

– Hvilke konsekvenser kan disse kuttene få?

– Det er en reduksjon i internasjonale muligheter. Vi tilrettelegger for at norske kunstnere kommer seg ut. Altså at utøvere, artister og bransjefolk får gjennomført både konserter og møter i utlandet. Men også møteplassene her hjemme, hvor internasjonale aktører kommer hit, kan bli rammet. Nettverksfestivaler i Norge er en effektiv og rimelig måte å showcase både norsk musikk, kultur, natur og mennesker på, og de gir konkrete resultater, noe teksten i budsjettforslaget faktisk fremhever.

– Vi gjør ikke disse aktivtitene for musikkfeltet alene. Det står et spleiselag bak aktiviteten, der både kulturdepartementets penger, utenriksdepartementets penger og ambassadenes penger inngår, i tillegg til festivalens egen investering. Alle er like viktige i spleiselaget.

Frykter flate kutt
Finnskog påpeker at i det store budsjettbildet er det snakk om småpenger som kuttes. Derfor er det vanskelig å forstå, særlig når det for dem som rammes er dramatisk. Hun frykter at departementet vil gjøre som ved forrige kutt i post 70. Den gang ble det et såkalt flatt kutt, der det ikke ble tatt hensyn til om det var gode eller mindre suksessfulle prosjekt som ble rammet.

– Hadde dere fått noen signaler i forkant om at det ville komme kutt?

– Nei. Vi har hovedsakelig fått politiske signaler som gir inntrykk av noe helt annet. Det sies at det er på eksport det skal satses, og dette gir resultat.

Internasjonalt momentum
Hun viser til hva departementet selv skriver om tilskuddsordningen i budsjett-teksten:

På musikkfeltet alene bidro reisestøtten til at norske musikere kunne holde 2 450 konserter utlandet. Målrettet og langsiktig arbeid har ligget til grunn for å stimulere norsk deltakelse på de mest relevante internasjonale scener, utstillingssteder og bransjemesser.
(…)
Skreddersydde presse- og ekspertreiser for utenlandske bransjefolk til sentrale norsk festivaler, utstillinger og kulturaktører bidro i høy grad til å øke etterspørselen etter norsk kunst og kultur.

– Det internasjonale momentumet vi har nå er også et resultat av den politiske innsatsen som har vært, tilskuddsordningene og oppmerksomheten politisk. Vi har ikke lyst til å straffes for at det går bra. Det er jo nettopp dette momentumet det må investeres i. Vi har fått til noe, men eksportnøkkelen er ikke løst.

– Vi er et bittelite land i et enormt, kjempetøft internasjonalt, globalisert og digitalisert marked. Det er tøffere konkurranse enn noensinne tidligere.

– Opplever du ytringene om satsning, som ikke følges av midler, som tomme ord?

– Jeg opplever at det er en interesse for å støtte til aktivitet som øker eksportinntektene. Men hvis regjeringen ønsker å gjøre en real innsats for norsk musikk internasjonalt, så må du ikke ta penger fra ambassadene og utenriksdepartement til dette formålet. Det er et dumt sted å ta pengene fra.

Peker på litteratur
Statssekretær Marit Berger Røsland i Utenriksdepartementet hevder i en epost til Ballade at regjeringens samlede innsats for norsk kultur er, og vil fortsatt være, betydelig.

– Vi må likevel alltid foreta prioriteringer i forbindelse med en budsjettbehandling, skriver hun.

Ut fra hennes videre gjennomgang av budsjettet, kan det se ut som om prioriteringene i denne omgang har en dreining inn mot litteraturfeltet:

– Reisestøtteordningen og presse- og besøksreiser er viktige verktøy både innenfor kulturfremme og offentlig diplomati. Prosjektet Norge som hovedgjesteland på Bokmessen i Frankfurt 2019 vil bidra til langsiktig profilering av norsk kultur og gi svært gode muligheter for økt eksport av norsk litteratur og styrkede muligheter for kulturelle næringer generelt. Som følge av Kulturdepartementets oppdrag til Innovasjon Norge er det satt i gang to piloter, eksportprogrammene Spill ut i verden og Arkitektur ut i verden. I regjeringens budsjettforslag for 2018 er det foreslått å gi Innovasjon Norge i oppdrag å gjennomføre et eksportrettet program også på litteraturfeltet. Litteratur ut i verden har en økonomisk ramme på 5 mill. kr og skal gjennomføres i samarbeid med NORLA.

Publisert:

Del: