Av Hild Borchgrevink
Operaen, som har fått navnet 3×3, handler om tre fugler som av ulike årsaker havner på byens høyeste tak. De er tilsynelatende ikke i stand til å komme seg derfra, og de har også problemer med å forholde seg til hverandre.
Noe av intensjonen er å få barn til å reflektere over det å velge. Dramaet reiser spørsmål om fri vilje og det å være offer for egne og andres valg. Kulturelle og naturgitte forskjeller er også noe forestillingen vil ha barna til å tenke over. Fuglene i forestillingen spør: Hvorfor tuter uglen? Hvorfor finnes det så mange forskjellige fugler? Flyr fuglene av egen fri vilje?
I forkant og etterkant av operaforestillingen har Haugland og regissør Tore Vagn Lid laget et besøksopplegg hvor de besøker en skoleklasse og har en samtale med dem om spørsmål som operaen tar opp. Idag fikk niåringer ved Ulsmåg skole i Bergen besøk.
Fungerte det som dere hadde tenkt?
— Det var spennende, og vi fikk nyttige innspill, sier Haugland.
Naturlig nok med et så ungt publikum ble ikke alt slik som de hadde forutsett.
— I noen tilfeller kom det opp veldig personlige ting, for eksempel, som jeg kanskje helst ville unnlatt å vite, ler Haugland. Men i det store og det hele hadde vi en fin samtale, og jeg er virkelig imponert over hvor reflekterte barna var.
I læreplanen for grunnskolen fra 1997 ble filosofi for første gang innført som satsningsområde. Opera Omnia ønsker å omsette dette i praksis og vil fokusere på det de kaller barns naturlige nysgjerrighet.
— Tore Vagn Lid er utdannet filosof med hovedvekt på eksistensialismen, forklarer Haugland og trenger flere lattermilde forsøk før han klarer å krølle tungen korrekt gjennom siste ord.
– I tillegg har han sceneinstruktørutdannelse fra Tyskland, og han holder nå på med en doktorgrad i musikkdramatikk under Heiner Goebbels. Vi har hatt et veldig fruktbart samarbeid.
Haugland er også optimist med tanke på neste ukes premiere. – Prøvene går fint, forteller han. – Jeg tror det blir godt musikkteater.
Det er over 5 år siden sist Opera Omnia presenterte en ny barneopera. I 2000 laget de operaen ”PoY!”, som var uten ord, men handlet om lyd, musikk og hva det er å komponere. Denne forestillingen har fått god mottakelse og blir fortsatt invitert til å gjestespille rundt om i Europa. Da ” Poy!” ble nominert til Edvard-prisen 2001, skrev juryen: ”Poy! er musikkteater i sin reneste form. Våget, friskt, nytenkende. En verden uten ord, men full av mening. En drømmeverden som både utfordrer og frir til barnas fordomsfrie klangverden.”
I den nye operaen 3×3 har Opera Omnia også med seg slagverkeren Tomas Nilssson og den unge danseren Loan Tp Hoang, som nylig ble tildelt en av Oslo bys kunstnerpriser.
Opera Omnia ble etablert i 1987 og arbeider primært med musikkteater. Gruppen har siden starten markert seg både som skapere av ny musikkdramatikk og som pådrivere innen utvikling av musikkformidling og pedagogikk. Gruppen driver på prosjektbasis og knytter derved til seg kunstnere etter behov. Kjernen i Opera Omnia er Glenn Erik Haugland og Heidi Tronsmo.
Så vanskelig er det ikke.
Hva om likestilling på festivalene bare var...helt vanlig?
Dette ble vedtatt på Tonos årsmøte 2025
Under årets møte ble de fleste foreslåtte endringene i vedtektene vedtatt, men noen sentrale forslag falt.
Utlysning av Egil Storbekkens musikkpris 2025
Nå kan du foreslå kandidater til Egil Storbekkens musikkpris 2025, til personer som har gjort en ekstraordinær innsats i norsk folkemusikk. Frist 20. august.
Komponist Halvor Haug har gått bort
"Haug er ikke bare en av de ypperste norske komponistene gjennom tidene, han er rett og slett en av de mest seriøse i vår tid," skrev tyske Christoph Schlüren om Halvor Haug i en hyllest da komponisten fylte 70.
Egen plan for kulturberedskap? Kultur som kritisk ressurs innen samfunnssikkerhet
Prosessen med å få kulturen inn i totalberedskapen fikk en dytt framover i fjor. Men nå må vi få en egen beredskapsplan for kunst- og kulturinstitusjoner, mener direktøren for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Cecilie Daae.
Hvor brenner det, Jørgen Myhr Stokke, Achy Ouafik og Sten Ove Toft?
Oslo kryr av mange små og mellomstore scener sammenlignet med andre skandinaviske byer. Men evner bransjen å bevare en grasrot av ny kreativ musikk og bransje? Og hva kjennetegner egentlig en vellykket undergrunnsscene?
