20 Punkt i ei rett linje: – Vi kan ha en viktig funksjon hvis vi gjør det riktig

20 år på remiksbord, som perler på ei såkalt snor. Den store lille seinsommerfestivalen på Sørlandet har etter hvert blitt merkedager i kalenderen til enhver eksperimentalentusiast. Hvert eneste år valfarter hopetall av dem dit, utenriks fra så vel som innenriks fra. Torsdag 5. til lørdag 7. september feires dette med en festival som både gjør (store og små) tilbakeblikk, men også tenker fremover nuet. Ballade har snakka med en av to festivalgrunnleggere om nettopp fortid, nåtid og fremtid.

– Dere har holdt på Punkts grunnidé om innovasjon og samarbeid i alle festivalens 20 år. Hvordan vil du oppsummere disse to tiårene? Hva har Punkt betydd for estetisk og teknologisk utvikling?

LES OGSÅ: Punkts utvida remix-omgrep

– Jeg tror det er to svar på det. Den ene grunnen er at da jeg og Jan Bang starta med festivalen, var vi nysgjerrige på konseptet live remiks, altså umiddelbar transformasjon av konserter. Vi visste ikke om det ville fungere med live sampling-metodikken på en hel festival, eller om det bare blei en gimmick.

Punkt-grunnleggerne Erik Honoré (bakerst) og Jan Bang i aksjon. (Foto: Ruben Olsen Lærk)

Den andre grunnen, forklarer Honoré, til at festivalkonseptet har fortsatt å fungere er at musikerne er generøse nok til å gi fra seg samples.

– Altså, musikere er nysgjerrige på sånne ting, så det endte med at folk var interessert i å utforske. Da blei det mer enn en teknisk gimmick.

Punkt-sjefene mener bestemt at kunstnerisk funksjon er det viktigste, også overfor publikum, som får den adrenalinfylte opplevelsen av å se innadvendte studiofolk bli plassert på ei stram line og høre ting som blir skapt umiddelbart. Honoré påpeker at kontrakten mellom musikere og publikum har blitt en sentral del av konsertopplevelsen.

– Det er lov å feile, og man er sammen om det. Det blir lav terskel for å ta del i opplevelsen.

– Blir det mer som står på spill?

– Ja, det blir mer som står på spill, og er det som fremdeles gjør at vi er ganske langt fra en jazzfestival. Punkt har et helt spekter fra samtidsmusikk til kunstpop. Men det som skjer i en remiks-situasjon er at det er hundre prosent improvisert.

Punkt har også blitt en del av musikkutdanninga på Universitetet i Agder. Festivalen har hele tida jobba parallelt med live electronics-programmet som universitetet tilbyr, og Punkt har blitt et slags showcase-sted for studentene, som er en del av festivalen på alle nivåer. Sånn har det vært alle de 20 år den har eksistert.

LES OGSÅ: Lyden av Erik Honoré

Et punkt i tid og sted, men også et «travelling circus»
– Hvem er Punkts publikum, hvor kommer de fra?

– Det er en kombinasjon av flere. Tallmessig er tyngden selvfølgelig regional, naturlig nok. Det er folk som bor i bussavstand. Og så er cirka 15-20 prosent internasjonalt publikum.

Honoré anslår at kanskje halvparten av disse er fans av festivalen, og den andre halvparten er bransjefolk. Punkt er en publikumsfestival, men har også en funksjon som presentatør av norsk musikk for et internasjonalt publikum.

– Vi har et samarbeid med Music Norway, så Punkt blir en showcasefestival her hjemme, men vi tar også med hele festivalkonseptet på tur, som et slags travelling circus. Da er det norske musikere som reiser rundt og gjør Punkt andre steder i verden.

Så langt har de besøkt 30 byer, hovedsakelig i Europa, men også i Japan. Foruten Japan er det Tyskland som er hovedscene for denne musikken utenfor norge.

– Der har vi jo også forbindelser til den norske musikken via ECM (tysk, internasjonalt svært anerkjent plateselskap, drevet av Manfred Eicher, journ.mrk.) men også Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær, som har truffet bra der borte.

Fordelen med det internasjonale samarbeidet er at når Punkt er på tur utenlands, treffer de musikere de kan invitere tilbake til Kristiansand. For eksempel har størrelser som Laurie Anderson (2014) og Brian Eno (2008) har vært der.

– Hvis vi skulle betalt markedspris ville det aldri gått, men mange av disse store artistene er kunstnerisk interessert i konseptet, og da får vi utvida den musikalske familien.

Arve Henriksen og Laurie Anderson spilte sammen på Punkt i 2014. (Foto: Alf Solbakken)

– Hvordan er det Music Norway hjelper dere med dette?

– De gir oss til mulighet til å reise ut.

Men til tross for Punkts beskjedne dimensjonering, forteller Honoré at billettsalget foreløpig ser veldig bra ut.

– Det kommer masse folk på åpningsdagen. Også fredag og lørdag ser bra ut. Vi har et veldig fast publikum, som gjerne kjøper billetter før programmet er lagt ut. Det er liksom grunnfjellet, og så er den andre delen av publikum de som er interessert i enkeltkonserter.

LES OGSÅ: Tysk kritikerpris til Jan Bangs Reading the Air

LES OGSÅ: Torskjell Hovlands anmeldelse av Bang-plata Reading the Air

Blant annet er folk veldig interessert i Artist in Residence Nils Petter Molvær og det store prosjektet Khmer, forteller Honoré.

– Allerede før festivalen starter har vi passert det budsjetterte, basert på fjoråret, og så vet vi av erfaring at det blir buzz under festivalen. Vi er allerede godt fornøyde.

Tilbakeblikk, men ikke reunion
I årets program er det tydelig at jubileet er sentralt, og Punkterne tillater seg å se tilbake – men sitter ikke fast der.

– Det er viktig for oss at det ikke blir reunion, men vi kobler det gamle til nye ting. For eksempel Molvær. Både han som person og andre i den norske familien som har kombinert jazz med folkemusikk.

LES OGSÅ: Koronakrønikene: En tid for beskjedne utopier av Erik Honoré

De visste at han skulle gjøre Khmer, et velkjent prosjekt. Men Molvær skal også spille duo med tyskeren Alva Noto, og med Soheil Shayesteh, en opprinnelig iransk musiker bosatt i Berlin som kobler persisk musikktradisjon med elektronikk.

Punkt gjør også et stort tilbakeblikk med Qieroscuro, ei plate av Arve Henriksen som Honoré var produsent for. Mange av publikummerne deres har et forhold til den. Ordet betyr «lysmørk», og er en maleteknikk hvor bruk av skygger og lys er sentralt.

Alva Noto aka Carsten Nicolai fra øving med Nils Petter Molvær i forkant av Punkt 2024. (Foto: Alf Solbakken)

– Hele plata består av veldig filmatisk musikk. Og så har vi et viktig bestillingsverk av Michaela Antalová, en fantastisk trommeslager. Hun spiller også et slovakisk fløyteinstrument som heter fujara. Så hun har skrevet et verk for det og en kvintett, med andre blåsere og strykere. Det er noe jeg gleder meg veldig til, særlig fordi jeg har så stor respekt for henne som musiker. Hun representerer også samtidsmusikkdelen av aksen i år.

Duoen Propan med Natali Abrahamsen Garner og Ina Sagstuen bidrar med det andre bestillingsverket.

– Og bestillingsverk vet man ikke helt hva er før man hører det, men det er basert på vokal og elektronikk. Natali kom også akkurat med et album til bandet Delish, ei fantastisk plate, og generelt veldig bra folk. I tillegg til konserter på kveldene, har vi seminarer på dagtid.

LES OGSÅ: Torkjell Hovlands omtale av Delish i Ballade jazz: Alvorleg jazz og poplukke

– Der prøver vi å sette all den musikken og disse ideene inn i en kontekst. David Toop – britisk musiker, professor og forfatter – har kuratert seminarene og er konferansier. Toop er veldig bra på å hente inn folk som ikke er fra Kristiansand og Oslo. Man kan fort bli litt innadvendt og bruke folk som man vet leverer, så derfor er det viktig å ha folk som kan booke fra litt utenfor.

Honoré roser Toop for variasjonen i den internasjonale kurateringen, og at han samtidig er flink til å tenke på kjønnsbalanse.

– Hvordan ser fremtiden ut for Punkt?

– Vi er allerede er i ferd med å planlegge neste år. Akkurat nå handler det om de tre dagene som kommer nå, men vi er på et sted hvor vi tenker at vi har definert et veldig tydelig prosjekt, og det vi ønsker å gjøre er å utvide. Ikke nødvendigvis i størrelse eller kommersielt, men kunstnerisk.

Punkt vil invitere inn nye folk, nye impulser.

– Både for vår del, som driver festivalen, men også fordi vi kan ha en viktig funksjon hvis vi gjør det riktig. I norsk festivalflora kan vi kanskje tilføre noe som ikke andre tilfører, og det har vi lyst å reindyrke.