Samarbeidet mellom Helge Sunde og Marilyn Mazur går 20 år tilbake i tid. Endelig kom hans orkesterarrangementer av låtene hennes til en norsk scene.
Mange jeg møtte i storsalen på Chateau Neuf, eller Sjattå, denne fredagskvelden, ga uttrykk for hvor rart det var å være tilbake i salen hvor de hadde opplevd så mange konserter, den gang huset var Oslos kanskje mål for internasjonale storheter, ikke minst innen jazzen. Det ble snakket om opplevelser med Herbie Hancock, Weather Report, Garbarek og Rypdal, mens folk fant sine plasser foran en fullrigget scene med to trommesett, to gitaroppsett, to keyboards, en armé av blåsemikrofoner og, midt i det hele, Marilyn Mazurs tettpakkede perkusjonskjøkken.
– Jeg elsker labyrinter, sier Mazur til Ballade rett etter konserten.
Når jeg ber henne beskrive med sine egne ord Helge Sundes videreutvikling, arrangering, re-komponering, orkestrering (kall det hva du vil) av hennes egne låter, bobler det to bilder opp av den entusiastiske dansken; spindelvev og altså labyrinter.
Marilyn Mazur (Foto: Tellef Øgrim)
Dansk hyllest
Høsten 2018 hyllet Danmarks Radios Big Band Marilyn Mazur som solist og komponist med en stor konsert. Den dansk-amerikanske trommeslageren har vært et sentralt navn innen samtidsjazzen i flere tiår, og har flerårige samarbeid med både Miles Davis og Jan Garbarek på cv-en.
Da musikk fra hennes karriere skulle arrangeres for det danske orkesteret ble alt fra gamle håndskrevne noter med kaffeflekker til nye «datanoterte» (Sibelius) noter sendt til Helge Sunde. Det ble også avtalt konsert med materialet på Norges musikkhøgskole, en konsert som på grunn av pandemien ble utsatt til høsten 2021.
I mellomtiden ble arrangementene også spilt av NDR Big Band i Hamburg, under sjefdirigent Geir Lysne, som også dirigerte NMH-bandet i Chateau Neuf.
God match
Saksofonist Jon Martin Heitmann Vinje er fersk NMH-student. Mine fordommer om at det er smågrupper som egentlig gjelder i jazzen, biter ikke på ham.
– Det er nettopp dette jeg gjerne vil gjøre, sier han etter konserten, og legger til at han denne høsten starter studiene nettopp med fordypning i jazzkomposisjon for store ensembler. Vinje kommer fra studier i musikkvitenskap i Trondheim, hvor han blant annet skrev for storbandet Kjellerbandet. Han virker glad for å ha bidratt til kvelden, og kanskje litt ekstra fordi han også fikk overta en solo.
Jon Martin Heitmann Vinje (Foto: Tellef Øgrim)
Roser ungdommen
Men hvordan opplever kveldens hovedsolist, og komponist, det å komme til Norge for å spille musikk som før er oppført med proffe ensembler i København og Hamburg, for å spille med et studentband?
– Det er fint å spille med alle disse kommende musikerne. De brenner og alle gjør sitt beste. Dette er fjerde gangen jeg spiller disse arrangementene og jeg tror kanskje dette ble den beste. Både fordi jeg hver gang blir bedre kjent med musikken, men også fordi jeg syns at dette var et helt fantastisk orkester, sier Mazur.
Hun minner meg dessuten på at selv om flere i ensemblet var førsteårsstudenter, så «kommer de jo ikke inn her uten at de virkelig har noe å by på».
Marilyn Mazur på konsert med Poing på Victoria Jazzscene under Ultimafestivalen 2019. Poing feiret 20-årsjubileum med konserten «The Great American Fakebook», og hadde for anledningen med seg perkusjonsstjernen Marilyn Mazur, den polske eksperimentelle gitaristen Raphael Rogiński og den norske jazztrompetisten Eivind Lønning. (Foto: Siv Dolmen)
En annen historie
Om kontrasten til et så stort band som dette og musisering i smågrupper sier hun at selve historiefortellingen blir en annen med et stort orkester.
– Her får man jo virkelig fortalt noen historier på en helt annen måte enn når man improviserer mer, for eksempel når man spiller i en kvartett, som jeg jo også elsker å gjøre, sier hun.
– Kan jeg friste deg til å gi en karakteristikk av den klangen Helge Sunde får ut av dine låter?
– Først og fremst gjør han dem større. Han har tatt mine ideer og forstørret dem opp til dette kjempeensemblet. Noen av tingene er meget tett på min egen visjon. Men det er også andre, mindre, og enklere, ideer, som han har videreutviklet og gjort nesten spindelvevaktige. Noen ganger blir det til labyrinter. Og jeg elsker labyrinter. Jeg tenker ofte på musikk som labyrinter man går inn i. Helge har utforsket hva man kan gjøre med disse små tingene, sier Mazur.
Det er bedre å støtte initiativ enn institusjon.
Ikke bare én klang
Men å kalle resultatet «en klang» vil hun ikke være med på.
– Det er jo så mange forskjellige typer musikk vi spiller her.
Det var Mazur selv som ba om Sunde skulle kalles inn da DR Big Band skulle spille hennes musikk i 2018.
– Jeg sendte ham en bunke med musikk, også valgte han det han ble inspirert av, og så arrangerte han det.
Det ville og det sarte
Det hele skjedde uten mye involvering av henne underveis, fordi Sunde, som hun sier, evner å få fram essensen i ideene, enten det er «det ville, det groovy eller det sarte».
– Det er ikke alltid vi forstår alt vi sier til hverandre rent språklig, men musikalsk er det helt hull gjennom, som det heter på dansk. Sier dere også det i Norge?
Står ikke på innsatsen
Helge Sunde mener at profesjonelle ensembler ikke kan måle seg med NMH-bandet når det kommer til entusiasme og ikke minst nedlagte øvetimer.
– Jeg tror denne gjengen har øvd dobbelt så mye før denne konserten som tilfellet ville vært i et institusjonsorkester.
– Er det likevel litt sårt at mens denne musikken har blitt spilt av etablerte, profesjonelle storband i Tyskland og Danmark, så spilles den av et studentband når den kommer til Norge?
– Nei, for det er bedre å støtte initiativ enn institusjon.
Hvis noe skal støttes, holder han i stedet fram OJKOS – orkesteret for jazzkomponister i Oslo, hvor Sunde forøvrig selv er involvert.
Helge Sunde, Marilyn Mazur og Geir Lysne takker fra scenen (Foto: Tellef Øgrim)
Så dro Marilyn Mazur hjem til Danmark, men bare for å vende tilbake til Oslo allerede om et par uker, da med Makiko Hirabayashi Trio (Makiko Hirabayashi – piano, Klavs Hovman – bass, Marilyn Mazur – trommer, perkusjon) på Victoria – Nasjonal jazzscene i Oslo, 30. september.
Disse var med i storbandet på Chateau Neuf:
* Andrea Moby Røyreng, fløyte
* Ingrid Emeriza Aarskog, fløyte
* Sofie Garby, obo
* Matthias Sigurdsson, klarinett
* Astrid Jenssen Solstad, altsaksofon
* Joachim Poutaraud, altsaksofon
* Morten Halle, tenorsaksofon
* Jon Martin Heitmann Vinje, tenorsaksofon
* David Sætre Hveem, bass
* Hayden Powell, trompet
* Øyvind Solheim, trompet
* Mathea Strømmegjerde, trompet
* Axel Tinus Simensen, horn
* Helge Sunde, trombone
* Askil Okkenhaug, trombone
* Eirik Kosberg, trombone
* Mikkel andre Remme, cimbasso
* Simon Mørland, tuba
* Øystein Folkedal, tangenter
* Alexander Aarøen, tangenter
* Eskill Løstad Hansen, gitar
* Tevje Flaate, gitar
* Håkon Huldt-Nystrøm, bass
* Henrik Dullum, slagverk
* Halvor Dokke, trommer
* Ragne Norstein, sang
* Marilyn Mazur, perkusjon
Astrid Kvalbein gjenvalgt som rektor ved Norges musikkhøgskole
Kvalbein blir rektor i fire nye år, med musiker og professor Morten Qvenild som prorektor.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
Lyden av Gamle Oslo Gammaldans
Gamle Oslo Gammaldans er sju voksne folk som ikke spiller gammaldans. Opplev dem live på Ballade-arrangement i Gamlebyen i Oslo torsdag 27. mars.
Ballade på Parkteatret: Opera-premiere, musikkvideovisning og minikonsert søndag 23. mars
Solveig Sørbø og Maria Kjos Fonn snakker om operaen "Heroin Chic". Rockemusiker Henning Andersen spiller utvalgte låter. Og vi viser et godt knippe nye musikkvideoer på skjermen.
