Sonia Loinsworth aktiverer barnehagebarn på en av sine forestillinger. (Foto: Heidi Ditlefsen)

– Musikksamlinger i barnehagen ruster barna for fellesskap, respekt og læring

Musiker Sonia Loinsworth vil minne om høyaktuell kunnskap om musikk i barnehagen: – Politisk hold bør ta seg tid til å studere forskningen på dette feltet. Barna lærer å delta i et fellesskap hvor alle får plass, å lytte til og respektere hverandre.

Kalender

Sommerpønsj

01/07/2022 Kl. 19:00

Oslo

Rockeklubben i Porsgrunn 30+2 år 20. august!

20/08/2022 Kl. 17:00

Vestfold og Telemark

Av Sonia Loinsworth, sanger og kulturprodusent

The Washington Post melder at en av de største vitenskapelige studier i musikkens virkning på hjernen har funnet noe slående: Musikalsk trening påvirker ikke bare din musikalske evne – det gir store fordeler til den emosjonelle og atferdsmessige modningen hos barn.

Det er stor forskjell på barnegruppene knyttet til hvor mye de arbeider med musikk i det daglige.

Studien, som ble gjennomført ved University of Vermont College of Medicine, fant at selv de som aldri kom forbi barnerim og sanger på do-re-mi nivå sannsynligvis har fått noen store utviklingsmessige fordeler bare ved å spille. 

Studien gir enda flere bevis på hvorfor det å eksponere barn for musikkopplevelser og -læring kan være en viktig måte å trene deres mestringsevne på.

Les også: Hvorfor bruker Kulturdepartementet pandemien til å skape statlig monopol på barneforestillinger?

Undertegnede har gjennomført 1000 konserter siden 2015 med sang og krystallskåler av kvarts for barn fra ett til seks år i barnehager i Norge. Konsertene har vært spilt i barnehager fra Trondheim til Mandal, arrangert gjennom Barnas Musikkteater. 

Programmet består av noen av de mest kjente norske barnesangene eller egne komposisjoner, tolket i retning av arabisk og indisk musikk, metalliske vokalidealer fra Himalaya-regionen og litt jazz-inspirasjon. Den starter som konsert og stiger interaktiv med barna, hvor nye begrep introduseres for hver sang.

 Barna får delta i improvisasjon, tostemt sang, rytmisk vokal tabla (indisk tromme) som åpner med å telle til fire i rytmiske sekvenser mens den vokale tabla går over til dobbelt tempo.

Barna lærer å spille rytmer på kroppen og lyden av de ulike vokalene med stemmeklang. Det er avansert nok til at barna får en utfordring, men ikke så vanskelig at de faller av. Med erfaring fra nær tusen grupper med barn helt ned i ett års alder som blir veldig fascinert av det som foregår, er det tydelig å spore effekten musikken har på barna.

Fra og med to års alder kan de være med på noen av aktivitetene, mens det varierer bredt fra barn til barn i hvor stor grad de evner å være med på oppgavene underveis. 

Det er en stor forskjell på barnegruppene knyttet til hvor mye de arbeider med musikk i det daglige. De minste gruppene er på 20 barn, de største på 90 barn, men oftest ligger gruppene på rundt 50. Det er ikke antall barn som avgjør gruppens evne til å være lyttende tilstede i konserten, synge med når de inviteres og være stille og nærværende når det musiseres. Det henger alltid sammen med hvor mye musikalsk lek og interaksjon de har i barnehagen til vanlig.

Sonia Loinsworth opptrer med Barnas Musikkteater. (Foto: Hielke Gerritse)

I de barnehagene hvor musikalsk eller annen kunstnerisk samlingsstund ikke er en del av hverdagen, er barna ofte ikke vant til å komme sammen i et felles rom og være lyttende tilstede når en kunstner kommer utenfra for å presentere et materiale.

 Fra kunstnerens side krever disse situasjonene at materialet blir presentert på en tilpasset og enkel måte med en vennlig, men bestemt autoritet som gjør at barna lærer noe om å være sammen i en gruppe i en slik samlingsstund. 

Det er mange grader av dette. I barnegrupper der noen lager så mye støy at det ødelegger for de andre, ligger det alltid en motsats i et tilsvarende eller større antall barn som blir usynlige og gir opp. Denne dynamikken kjenner vi fra skolen og i andre sammenhenger.
 I de barnehagene der musikalsk eller annen kunstnerisk samlingsstund er en del av hverdagen, sitter barna rolig og respektfullt og venter når man entrer scenen som kunstner.

 De lytter, er nærværende over lengre tidsrom, og klarer å sitte sammen som del av gruppen uten at enkeltpersoner støyer og bråker. Barna synger med på basismelodiene slik at den musikalske overbygningen kan utfoldes mer, og bidrar mer i det rytmiske samspillet.

Effekten av å venne barn til musikalske samlingsstunder fra ett til seks års alder er at de rustes til å kunne sitte sammen i større grupper der læring foregår, uten hele tiden å skulle hente inn oppmerksomhet til seg selv i et fellesskap, og dermed skape kaos.

 Det betyr at den ukentlige sangstunden i barnehagen forbereder barna til skolen på en måte ingen enda har tatt fullt inn over seg. De blir lyttende og nærværende mennesker, og kan uttrykke seg i en gruppe hvor det er plass til alle.

Hvis man fra politisk hold tok seg tid til å studere forskningen på dette feltet, og forstod hva musikalsk og annen kunstnerisk lek gjør med barnets utvikling, ville de økonomiske prioriteringene for barnehagen sett annerledes ut enn de gjør i dag. Viktigheten ligger i å begynne i de tidlige årene der barnet utvikles mest.

I mange av barnehagene jeg besøker vet man dette godt.

Mange ledere uttrykker at det er mangel på tid grunnet for mange praktiske oppgaver utenom tiden med barna som gjør at de ikke synger og spiller mer sammen med dem. Andre steder handler det om mangel på kompetanse, og usikkerhet forbundet med å bruke sangstemmen.

 Dette er bakgrunnen for at vi lagde videoprogrammet «Sang og musikk i barnehagen», tilpasset barnehagens personale.

Sang og musikalsk trening betyr ikke at alle skal bli musikere.
 Det gir derimot en læring som fungerer optimaliserende i kombinasjon med senere kognitiv-matematisk undervisning på skolen.

 Musikkstunden i barnehagen lærer barna å være aktivt deltakende i et fellesskap der alle stemmer blir hørt og får plass, hvor de samtidig lærer å lytte til og dermed respektere hverandre. Dette trener i følge nevnte forskning opp deler av hjernen som organiserer oppmerksomhetsferdigheter, angst og emosjonell kontroll, og kan få store utslag på barnets evne til å håndtere utfordrende situasjoner resten av livet.

Musiker og forestillingsprodusent Sonia Loinsworth har i flere innlegg tidligere pekt på hvordan barnehagebarna mistet offentlig finansierte kunstmøter i barnehagen – samtidig som hun skrev at private produsenter ble nedprioritert i pandemien. Debatten om Kulturtankens rolle i DKS og reglene for kompensasjon av forestillinger løp i Ballade vinter, som i dette innlegget.

Nå er en gjennomgang av DKS og Kulturtanken i gang, på oppdrag fra Kulturdepartementet – mer om oppdraget her.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Stillinger

Kommunikasjonsrådgiver

Norsk musikkråd

Administrasjonssjef

Norsk musikkråd

Virksomhetsleder ved Kulturskolen

Fredrikstad kommune

Gitarpedagog

Sør-Varanger kulturskole

Produsent

Nasjonal jazzscene

Vokalpedagog

Horten kulturskole

Daglig leder

Norske Kulturarrangører (NKA)

Kantor/organist

Østre Halsen menighet

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev