Kulturmelding til barn og unge: – Vage ord, og ingen store grep for barne- og ungdomskulturen

I dag ble den første kulturmeldingen for barn og unge lagt fram. Meldingen tar blant annet for seg hvordan departementene, fylkeskommunene og kommunene organiserer kunst- og kulturtilbudene for barn og unge, og handler i stor grad om kulturskolen og Den kulturelle skolesekken. Kunnskapsdepartementet har ansvar for kulturskolen, og beskriver i en pressemelding fra Kulturdepartementet at de har hatt en grundig gjennomgang av «hvordan vi skal få en styrket kulturskole for fremtiden».

Freddy Øvstegård, SVs talsperson på kultur, ser ikke en styrking av kulturskolen i meldingen.
– Høye priser og lange ventetider og lite bredde i kulturskolen møtes med oppfordringer og vurdering. Vi foreslo gratis kulturskole og flere plasser i vårt alternative budsjett, det ville vært reelle tiltak, sier han til Ballade etter lanseringen av kulturmeldingen.

Han mener også at meldingen generelt sett ikke innfrir forventningene, og mener meldingen er «svak».
– Jeg er veldig skuffa over at meldinga er så svak. Masse vage ord, og ingen store grep for barne- og ungdomskulturen. Her er ikke feltet lytta til.

Øvstegård og SV har i lang tid også vært opptatt av å opprette en organisasjon som sørger for god formidling av musikk i skolen etter at Rikskonsertene ble lagt ned. Derfor har SV gått i bresjen for å opprette Musikkbruket, etter modell av Scenekunstbruket. I den ferske kulturmeldingen støttes ikke forslaget: «DKS er ei desentralisert ordning, og regjeringa meiner det ikkje bør opprettast nye strukturar på nasjonalt nivå for å utvikle musikkproduksjonar til barn og unge», heter det.

– At de så lettvint slår ned forslaget om et Musikkbruk er synd. Her har vi et godt fungerende modell fra Scenekunstbruket, og noe som effektivt ville sikret profesjonell kunst til barn og unge, kommenterer Øvstegård.

I tillegg til innspill fra offentlighet, organisasjoner i kulturlivet, kunstnere og andre som jobber med kulturformidling til barn og unge har departementene fått solide innspill fra barn og unge rundt om i landet: Hele 1000 barn og unge har bidratt med sine tanken og meninger om kunst- og kulturtilbud. I følge Kulturdepartementets pressemelding skal disse være retningsgivende i arbeidet med meldingen, og bidra til å forme fremtidens politikk på feltet.

– Det er forskjell på å la noen spille inn, og å faktisk lytte til det som blir spilt inn, sier Øvstegård. – Ingen av de konkrete løftene som er etterlyst for kulturskolen har kommet med, for eksempel konkrete grep for å få ned prisene og køene. På DKS-feltet er det skuffende at regjeringen bare avviser det musikkfeltet og flere har etterlyst, nemlig et musikkbruk og tilsvarende modeller for andre kunstutrykk, etter modell fra det veldig vellykka Scenekunstbruket. Denne meldinga er full av punkter om å vurdere, utrede, oppfordre og videreføre. Den er full av fine beskrivelser. Men de konkrete grepene mangler, sier Øvstegård til Ballade.

Stortingsmeldingen Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge er utarbeidet av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og ble lagt fram av kultur- og likestillingsminister Abid Raja og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby under årskonferansen til Kulturtanken, den nasjonale etaten for Den kulturelle skolesekken.

Det er særlig fire temaer som løftes frem i meldingen: Medvirkning, like muligheter for deltakelse, et relevant og representativt kunst- og kulturtilbud og samhandling og koordinering. Noen av tiltakene regjeringen vil følge opp for å styrke barne- og ungdomskulturen er disse:

• Økt mangfold av deltakere: Tiltakene inkluderer videreføring av tilskuddsordningen Inkludering i kulturliv, som skal bidra til at flere barn og unge kan delta i organiserte fritidsaktiviteter. Og en handlingsplan om universell utforming med vurdering av tiltak for å gi barn og unge med funksjonsnedsettelse tilgang til lokaler de kan delta i og oppleve kunst og kultur.
• Økt språklig mangfold: Deriblant stimulere til flere samiske produksjoner, nasjonale minoritetsproduksjoner og produksjoner med bruk av nynorsk.
• Økt tilgjengelighet: Deriblant utrede hvordan barn og unge, uavhengige av foreldrenes økonomiske situasjon, skal få tilgang til kunst- og kulturopplevelser på offentlig finansierte teatre, museer og kunstutstillinger m.m.
• Digital satsing: Identifisere behov og utvikle satsinger innenfor digital formidling og produksjon, samt utarbeide en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst.
• Talentutvikling: Satse på talentprosjekter for å rekruttere nye stemmer til norsk kunst- og kulturliv. Regjeringen oppfordrer i tillegg noen kulturskoler i hvert fylke/region til å ta et særskilt ansvar for fordypningstilbud (talentutvikling) der det er behov for det.
• Kulturskolen skal fortsatt være forankret i opplæringsloven. Regjeringen vil i tillegg vurdere å innføre regler med krav til læringsmiljøet i kulturskolen.
• Styrke pedagogisk kompetanse i kulturskolen: Blant annet ved å legge til rette for at flere kulturskolelærere får ta praktisk-pedagogisk utdanning. Regjeringen ønsker at kommunene bedre utnytter den høye kompetansen hos kulturskolelærere i praktiske og estetiske fag inn i barnehagen, skolen og SFO.
• At kulturskolen kan ha en rolle som lokalt ressurssenter i egen kommune og det oppfordres til at kulturskolen utnytter sitt potensial som integrerings- og inkluderingsarena.
• Satsing på Den kulturelle skolesekken (DKS), som er en nasjonal ordning som formidler kunst og kultur av høy kvalitet. DKS skal være gratis og tilbys jevnlig, over hele landet.
• Legge til rette for at barne- og ungdomskultur er integrert i kommunal planlegging.

Les mer, også hele meldingen, på regjeringens hjemmeside.