Kulturmeldinga: – For svakt om digitale utfordringer
– Regjeringa skyver alle de vanskelige problemstillingene foran seg. Norske Konsertarrangører er blant dem som fredag kom med krav til Trine Skei Grandes kulturmelding.
Kulturminister Trine Skei Grande og Regjeringa har i år lagt fram forslag til en Stortingsmelding som kulturfeltet lenge etterlyste. Etter at meldinga kom, går mottakelsene på at den ikke lover noen konkrete endringer, hovedsakelig siden det ikke følger noen midler med målene i meldinga. Musikkfeltet har etterlyst en større debatt om hva som står på spill i kulturlivet med signalene i meldinga.
To av musikklivets interesseorganisasjoner plukket fredag fra hverandre Skei Grandes arbeid. Med Venstres Hallstein Bjerke og SVs Freddy Øvstegård i samme panel under Bylarm, krevde Norske Konsertarrangører (NKA) og Norsk jazzforum (Njf) penger bak ordene, til digitale utfordringer og regionale kulturfond.
– 80 sider ord, lite konkret
– Det var på høy tid å få en ny kulturmelding, innledet Hallstein Bjercke, bystyrerepresentant for Oslo Venstre.
– Det viktigste i meldinga er at den begrunner kulturens plass i samfunnet. Kunst og kultur er forutsetninger for ytringsfrihet og demokrati.
– Meldinga er et eneste langt ideologisk manifest for kulturens viktighet i samfunnet. Det er kjempebra! Men regjeringa skyver alle de vanskelige problemstillingene foran seg når de ikke konkretiserer satsinger og tiltak, og ikke lanserer noen sektorspesifikke strategier, mener Østerdal, som representerer arrangører i hele landet.
– Det har jo vært lite debatt i kjølvannet av lanseringa, og det handler om at det liksom ikke er noe på spill her. Alt er fint og flott, det skal satses på ditt og datt, men det sies lite om hva eller hvem som må ut for å få til disse satsingene. Det er også relativt billig å kjøre på med 80 sider kulturpolitisk ideologi når det på neste side står at det ikke kommer mer penger, sier hun.
Paneldebatt kulturmeldinga: Gry Bråtømyr, Freddy Øvstegård og Tone Østerdal (Foto: Guro Kleveland / Ballade)
– Det viktigste kapitlet, det siste, og det korteste, kunne vært det viktigste. Det om økonomiske prioriteringer. Som er ingen. Lite ambisiøs måte å avslutte en ellers god melding på, stemmer Øvstegård i (SV). Han vil sette av 1 % av statsbudsjett til kultur.
– Når globale giganter, som Youtube, for eksempel, suger ut penger skapt på ånsdverk, burde Norge vært mer framoverlent på de nye utfordringene. Det står veldig lite om det som er hovedutfordringene i tida som kommer, mener Øvstegård.
Mot mindre offentlig finansiering?
Freddy Øvstegård er kulturpolitisk talsperson i SV:
– Det er litt skjult i denne meldinga at kulturlivet må forvente seg tøffere økonomiske kår, sier SV-representanten i panelet. Han mener den bereder grunnen for at det kommer til å komme færre offentlige kroner.
– Vi er i mot å flytte finansieringsansvaret til private meseners smak og behag. Det representerer et maktskifte, og vi ser ikke for oss at det da vil være de utfordrende uttrykkene som får penger fra Equinor, nevner han som eksempel.
Njf vil bruke den vage avslutninga i meldinga til å sette i gang ny finansiering:
– Når regionreformen nå kommer, må vi bruke det som en sjanse til å tenke nytt! Vi ser for oss at alle som er ute i regionene, som gjerne er på et annet nivå enn det Norsk kulturfond er (som er å anse som den store pengesekken for profesjonell kultur i Norge, og forvaltes av Norsk kulturråd, red. anm.), men en blanding av kommersialitet og frivillighet, kan trenge et nytt nivå, mener Gry Bråtømyr.
Ledige stillinger
Gry Bråtømyr om regionale fond (Foto: Guro Kleveland / Ballade)
Løsninga hennes er regionale kulturfond, som skal møte kulturlivet på samme nivå som det nye fylkesnivået, med 11 nye fylker – eller regioner – som følge av sammenslåinga av dagens fylker.
SV og NKA nikker til innspillet fra Bråtømyr om regionale kulturfond. Bråtømyr fremmer ideen om regionale kulturfond på vegne av Arrangørforum, som lanserte ideen under en panelsamtale om statsbudsjettet sist høst.
Tone Østerdal i NKA er enig, og kaller det «en overdreven tro på at private penger skal redde underfinansieringa i kunst og kultur». Hun peker på inkonsekvensen i å ville øke privat finansiering, men samtidig å gjøre hverdagen vanskeligere for arrangører:
– Realpolitisk er meldingas fagre ord veldig lite verdt, når man for eksempel ser på hvor mange hindringer staten legger for for eksempel arrangører med skatteregler som kan stå til hinder for samarbeid med private selskap som sponsorer, blant annet i forbindelse med tredjepartsytelser og frivillighet.
Panelet var samstemte i at de siste ukenes saker om skatteinnberetning av flere sider ved kulturarrangement virker mot de overordnede målene i norsk kultur- og frivillighetspolitikk.
Hallstein Bjerke hadde inntil dette omtalt sin egen kulturministers arbeid med stor støtte, men måtte stille seg bak de tre andre på dette området:
– Trine og Siv må få dette bort. Dette er ikke forenkling, som er et mål, smiler han.
Artikkelen ble publisert 4. mars, og revidert 5. mars. Red. anm.
