Gry Bråtømyr i Arrangørforum mener at regionreformen gir muligheter for å tenke nytt, fremfor å splitte opp det nasjonale kulturfondet.

Under onsdagens panelsamtale om statsbudsjettet på Kulturhuset fremmet Gry Bråtømyr i Arrangørforum forslag om at det opprettes et eget fond for musikk og annen kulturproduksjon på regionnivå.

Neste uke legger Kommunalminister Monica Mæland (H) fram regjeringens plan for nye fylkesoppgaver som følger av regionreformen. Ekspertutvalget som regjeringen har hatt i arbeid, presenterte i sin innstilling tidligere i år et forslag om å plassere ordninger som i dag ligger under det nasjonale kulturfondet ut i regionene. Å splitte opp Norsk kulturfond mener Arrangørforum i likhet med blant annet Kulturrådet er en dårlig idé. Men forslaget fikk dem imidlertid til å tenke nytt.

Arrangørforum er et uformelt forum som består av organisasjonene som har konsertarrangører som medlemmer, herunder: Norske Konsertarrangører, Norsk jazzforum, Klassisk, FolkOrg, Norske festivaler, Norsk blues Union, Norsk viseforum, Norsk Kulturhusnettverk og nyMusikk.

Gry Bråtømyr Foto: NiklasL ello / Norsk jazzforum

Kan reparere mangler
– Det nasjonale Kulturfondet er en veldig god ordning som ikke må splittes opp. Men det er for det profesjonelle feltet. Og så finnes det ordninger for det frivillige feltet, som Frifond. Men det er forbeholdt de som er under 26 år, sier Bråtømyr.

– Det finnes imidlertid ingen ordninger som ser på samspillet som hele tiden finner sted mellom det frivillige og det etablerte, eller det profesjonelle- og amatørfeltet. Jeg tror ikke på at løsningen ligger i å splitte eksisterende ordninger, men derimot å gi regionene egne ansvarsområder i tillegg, sier hun.

Jazzforum-ledere mener at et eget nytt fond, fordelt på regionene, som supplement til det nasjonale kulturfondet, nettopp vil kunne være løsningen for alle dem som i dag faller utenfor de allerede etablerte ordningene. Og at det vil kunne styrke alle deler av musikk- og kulturlivet om dette forvaltes regionalt og lokalt. I tillegg til at det vil kunne bygge ytterligere kulturkompetanse i regionene.

– Det vil gi flere muligheter til å se sammenhenger, både på tvers av kulturuttrykk, ettersom både dans, teater og musikk trenger en scene. Og lokalt vil man enklere se hvilke ringvirkninger det kan ha i nærområdet, sier hun

Bråtømyr mener dessuten at en slik omlegging vil tjene det frie feltet og gjøre at musikere og andre kunstnere kan finne arbeidsplasser flere steder i landet, både utenfor de store festivalene og gjerne hele året.

Kan bedre kunstnerøkonomien
– Jeg tror regionale og lokale kulturfond vil styrke kunstnerøkonomien og gi oss et rikere lokalt kulturliv. Regionreformen gir mulighet til at vi alle kan tenke nytt fremfor å splitte opp det nasjonale virkemiddelapparatet som fungerer utmerket for det profesjonelle feltet.

Hvordan ordningen i praksis skal utformes mener hun må utredes nærmere. Men at det mangler en støtteordning for kulturlivet utenfor det profesjonelle er hun ikke i tvil om.

Panelet rakk ikke å svare utfyllende på utfordringen om å benytte reformen til et slikt formål. Men Bråtømyr noterte seg at de korte tilbakemeldingene som kom var positive til tanken.

– Arrangørforum har luftet denne tanken i lang tid. Derfor er det fantastisk med panelsamtaler som i dag, hvor alle kan høre forslaget samtidig og ikke lese det i høringssvarene, avslutter hun.

Forbedre, ikke forkaste
I sin høringsuttalelse til ekspertutvalgets innstilling til regionreformen skrev Kulturrådet blant annet følgende:

• Kunst- og kulturfeltet må sikres finansieringsformer som stimulerer til mobilitet og samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt, som ikke låser aktører til sin regionale sammenheng.

• Regioners handlefrihet og innflytelse på nasjonal kulturpolitikk må sikres gjennom økte rammer og bedre dialog, ikke gjennom overflytting av eksisterende tilskuddsmidler til regional forvaltning.

• En tredelt finansieringsmodell mellom forvaltningsnivåene har flere fordeler enn ulemper og må forbedres, ikke forkastes på bakgrunn av utfordringene som finnes i dag.

Preben von der Lippe Foto: Kulutrrådet

Får Kulturrådet mange søknader som faller utenfor formål og retningslinjer og som derfor må avslås, som i samarbeidsprosjekter mellom amatører og profesjonelle?

– Det er ikke mange søknader som blir avslått eller avvist av disse grunnene, sier Fagansvarlig for musikkseksjonen Preben von der Lippe i Kulturrådet til Ballade.

Han mener de fleste søkerne kjenner retningslinjene for ordningene og ansvaret til Kulturrådet, og at derfor vil heller ikke et slikt behov nødvendigvis komme til syne i søknadene.

– Forslaget fra Arrangørforum viser at det er behov for å kartlegge de forskjellige typene prosjekter som vil falle utenfor eksisterende støtteordninger på kunstfeltet. Det vil være interessant å vite mer om behov for støtte og muligheter til å realisere slike prosjekter, enten det gjelder samarbeid mellom amatører og profesjonelle eller prosjekter i frivillig sektor, sier von der Lippe.

Han peker videre på at da staten i 2005 la ned den nasjonale støtteordningen for Lokale musikktiltak (Lok-ordningen) mistet mange frivillige musikktiltak finansieringen til å engasjere profesjonelle.

– Midlene ble overført til kommunene, men vi har ikke informasjon om i hvilken grad kommunene har videreført bruken av midlene til prosjekter i frivillig musikkliv. Korfeltet fikk imidlertid beholde 1 million kroner fra Lok-ordningen til en egen ordning, Aktivitetsmidler for kor, som har vært viktig for korfeltet. Særlig etter at Stortinget har økt midlene til ordningen i flere omganger, til over 10 mill. i 2018. Ordningen er et godt eksempel på virkningen av offentlig finansiering for profesjonell medvirkning i frivillig sektor.

Publisert:

Del: