
Dette mener musikkfeltet om kulturmeldinga
Les reaksjonene etter kulturministerens presentasjon.
Fredag la kulturminister Trine Skei Grande frem kulturmeldinga “Kulturens kraft – Kulturpolitikk for framtida”.
Vi har her samlet de umiddelbare reaksjonene fra musikerorganisasjoner og andre aktører på musikkfeltet.
Hans Ole Rian i Creo, tidligere MFO, synes meldingen har en god forankring, og ett godt språk.
– Men vi hadde forventet en reell styrking av kulturlivet i regionene, i stedet ser det ut til at de bare skyver ansvaret for eksisterende tiltak nedover, der staten før har tatt sin del av ansvaret, sier Rian til Ballade.
Les også: Kulturmeldinga: Fylkeskommunene får større ansvar for kulturfinansiering
Han trekker frem at det foregår mye godt kulturarbeid i regionene som i dag operer helt uten gode rammevilkår. Dette mener han trenger en styrking.
– Vi er i tillegg meget bekymret for framtiden til de institusjonene som i dag er 100 prosent statlig finansiert, siden det står i meldingen at delt finansiering mellom stat og fylke nå skal være unntaket.
– Å flytte ansvaret fra Kulturrådet til Fylkeskommunen vil være å rokke ved armlengdes avstand-prinsippet vi har i dag. Det er bekymringsverdig.
I meldingen kommer det frem at det skal iverksettes en egen kunstnermelding. Rian hadde håpet på mer konkret støtte.
– Kunstnerøkonomien venter vi fortsatt på, de fikk ingen ting i budsjettet, og vi venter fortsatt på en egen melding der.
– Det er positivt dersom ministeren vil være med på å styrke selvstendig næringsdrivende kunstnere, da håper vi de vil øke sykepengegraden for selvstendig næringsdrivende kunstnere til 100 prosent fra dag 17, etablere en Musikerallianse etter modell av Skuespiller- og dansealliansen og et Musikerbruket etter modell av Scenekunstbruket.
Barne- og ungdomskultur
Mye av presentasjonen og et eget kapittel i meldingen er viet kultur for Barn og unge. Grande fremholdt at det er viktig at språket rundt barne- og ungdomskulturen endres fra å snakke om forebygging til å snakke om opplevelse av den ypperste kunsten.
Meldingen kan imidlertid by på en vesentlig endring for barn- og unge som selv er utøvere.
– I følge meldinga skal kulturskolene skal samarbeide med SFO og frivilligheten, ikke med skoleverket, som det faktisk står i Opplæringsloven. Om dette betyr at regjeringa vil løsrive kulturskolene fra skolen, er det alvorlig.
– Men det er positivt at de sier at flere barn og unge skal få sjansen til å delta på et kulturskoletilbud, avslutter Rian.

Direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd tror ikke at man skal krisemaksimere at kulturskolen nevnes i samme åndedrag som frivillighet. Han mener at det trolig ikke medfører riktighet at organiseringen av kulturskolene skal endres.
Rådet er i følge Christiansen i god dialog med både kultur- og kunnskapsdepartement blant annet i forbindelse med den forestående stortingsmeldingen om kultur til barn og unge. Der er kulturskolen sentral.
– Foreløpig er det nok en overdreven frykt at samarbeid endres. Men man skal være obs på hva som gjøres fremover, sier Christiansen
”Djevelen sitter i detaljene”
Styreleder Jørgen Karlstrøm i Norsk komponistforening mener det er lett å stille seg bak mye av det kulturministeren sier under presentasjonen. Det er han glad for.
– Men nå må vi få nærlest meldingen. ”Djevelen sitter i detaljene” som det heter. Dette gjelder særlig ansvarsfordelingen mellom staten og de nye regionene. Det gjelder både finansieringen og ansvaret.
Karlstrøm understreker at Norge trenger en nasjonal kulturpolitikk, og nasjonale fagmiljøer. Og at han derfor frykter mulige konsekvenser av ansvarsforflyttingen til fylkene.
– Det er problematisk dersom det ikke følger økonomiske forpliktelser med ansvaret. Det har vi jo sett eksempler på tidligere at det ikke alltid gjør. Den første gjennomlesingen tyder på at dette er noe departementet har vurdert, men her må vi lese nøye før vi kan konkludere med hva departementet egentlig vil være praksis, og vi kommer til å følge med.
– Vi kommer til å følge dette tett. For om mulig forhindre uheldige konsekvenser om endringene ikke gjøres på en måte som styrker kunstnerne og kunstlivet.
– For meg var det uklart hvordan kunstnerøkonomien skal løftes utover kunstnermeldingen. Hvordan hørte du ministeren?
– Jeg er veldig glad for at de sier at de vil løfte den. Det har vi riktignok hørt i flere år, både fra Venstre og Krf, men i årets statsbudsjett kunne jeg se få konkrete tiltak.
– Vi har også foreslått tiltak til regjeringen, eksempelvis 100 nye hjemler til arbeidsstipend, som jeg ikke kan se at de har fulgt opp. Men vi håper nå med denne meldingen som bakgrunn at det kommer. Der kan i det minste tolkes som en ambisjon i meldingen som sier at det kan komme en forpliktelse om å løfte dette området skikkelig. Kunstnerøkonomien trenger virkelig å løftes, avslutter Karlstrøm.
Styreleder i NOPA Ingrid Kindem synes på sin side det er fint å se at mange av NOPAs innspill er tatt inn i meldingen.
– Det handler om språklig mangfold, norskandel og verdigapet. Og bærekraftige forretningsmodeller. Men bi trenger tid til å dypere inn i detaljer, og skal følge opp dette videre, sier Kindem til Ballade.
For kunsten
– Jeg er for det første ganske stolt over at statsministeren og så kulturministere trekker frem norsk jazz, og det store fotavtrykket vi skal sette neste år, under Jazzahead i Bremen, sier Gry Bråtømyr, daglig leder i Norsk Jazzforum
Dessuten gleder hun seg over at kulturministeren er tydelig på at det er kunstnerne som legges til grunn for at det i det hele tatt kommer en kulturmelding.
– Som hun sier: uten kunsten, ingen kulturminister.
Bråtømyr ser også fram til at det skal komme en egen kunstnermelding, hvor rammebetingelsene og sosiale kår, grunnleggende ting som burde være selvsagte, skal vurderes.
– Nå har vi en minister som ser ut til å ville gjøre noe konkret med dette.
Mer enn kakekrem
Meldingen slår også fast at KUD og UD skal lage en felles strategi for internasjonal kultursatsing.
– Det har jeg savnet lenge. Vi har alt for lenge sett at forskjellige departementer ikke er samkjørte på kulturområdet.
Skei Grande sa spesielt at vi må slutte å snakke om internasjonal kultursatsing som «norgesfremme», et ord som lenge har vært i bruk i UDs kulturarbeid.
– Det er fint at hun markerer at kulturen ikke skal være kremen på kaka, men noe som kommer med interessant innhold, som vil noe sted. Norgesfremme er rett og slett et veldig gammaldags ord, som fint kan fornyes.
Glad for spleising
Bråtømyr oppfatter det slik at kulturministeren freder «spleiselaget» dvs. prinsippet om at statlige og regionale midler bør virke sammen i kulturfinansieringen
– Det er jeg veldig glad for.
Hun sier at kultur finner sted lokalt, og at det er naturlig at mer også er forankret lokalt.
– Det bør ikke være unødvendig lang avstand mellom et lokalt forankret kulturtiltak og de som har ansvaret og pengene. Men det er ikke dermed sagt at ikke staten skal bidra. Hun er derfor fornøyd med at kulturminister Skei Grande slår fast at Staten ikke skal «abdisere» fra kulturpolitikken.
Bråtømyr snakker varmt for at kulturlivet bør se på muligheter som åpner seg når store endringer som en regionreform kommer. NJF-lederen har snakket varmt for ideen om regionale kulturfond, som hun mener kan bli et godt middel for å styrke ansvar og finansieringen i regionene.
Les også: Foreslår nye regionale kulturfond
På spørsmål om hvor pengene skal komme fra slår hun blant annet til lyd for en reform i hvordan pengene fra tippeoverskuddet brukes.
Innenfor ressursrammene
A propos penger. På slutten av kulturmeldingen slås det klart fast at Skei Grandes vyer ikke krever mer penger.
«Oppfølginga av denne meldinga vil kunne skje ved omprioritering av tilgjengelege ressursar til kulturformål. Alle tiltak, strategiar og prioriteringar som blir omtalte i meldinga, kan gjennomførast innanfor dei gjeldande ressursrammene.»
«Kjedelig» er Bråtømyrs bedømmelse av avsnittet.
Vil man noe mer så må man også vise det i praksis. Kulturmeldingens visjoner kommer til å koste penger, hvis de skal gjennomføres i praksis, sier hun.
Lite er konkretisert
– Når det gjelder den fremtidige finansieringen er det status quo, sier Morten Gjelten, daglig leder for Norsk teater- og orkesterforening, som blant andre har BIT 20, Det norske kammerorkester, Solistkoret, Musikkselskapet Harmonien og DNO som medlemmer.
– Det er mye som er åpent, sier han, og legger til at kulturmeldingen er et omfattende dokument, som på langt nær er ferdig behandlet i NTO.
Han peker på meldingens «overordnede kulturpolitiske mål» (s.9) som det umiddelbart mest positive.
Regjeringen lister målene slik:
Et fritt og uavhengig kulturliv
– skaper kunst- og kulturuttrykk av ypparste kvalitet
– fremjar danning og kritisk refleksjon
– tek vare på og formidlar kulturarv
– skaper og formidlar eit kulturtilbod som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkninga
– er tilgjengeleg for alle og oppmuntrar den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktivitetar
– tilbyr møteplassar og byggjer fellesskap
– fornyar seg og viser evne til omstilling
– har internasjonal gjennomslagskraft og fremjar interkulturell forståing
– styrkjer norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som
grunnleggjande kulturberarar
– Dette er viktig, det er moderne og skiller seg ut som bra i en europeisk sammenheng, sier Gjelten, som fulgte fremleggelsen fra en konferanse i Antwerpen med NTOs søsterorganisasjoner.
Øynene som ser
Når det gjelder kapitel 13, hvor Skei Grande skriver om fordelingen av oppgaver mellom stat og regioner, erkjenner Gjelten at «miksen vil bli annerledes» enn den er i dag. Han antyder at leserens anlegg for henholdsvis pessimisme og optimisme vil avgjøre hvordan man leser meldingen.
– Det kommer fortsatt til å være en delt finansiering, sier han, med henvisning til kulturlivets ønske om at «spleiselaget» mellom stat og fylker/kommuner fortsatt vil gjelde for en del i situasjoner.
Hvem går videre
Uklarheten er likevel knyttet til hvem som fortsatt skal nyte godt av en slik statlig sikkerhet.
– Nå skal hun ut i regionene og forhandle om hvem som skal være med i den nasjonale infrastrukturen. Resultatet skal implementeres i 2021. Hvem kommer med? Her leser jeg ingen fasit, selv ikke for de nasjonale orkestrene. Selv ikke Oslofilharmonien ser ut til å være garantert.
Pessimistene kan med andre ord få mange dommedagstanker å varme seg på. Optimistene kan på sin side finne spor av en sterk nasjonal kulturpolitikk, og løfte om et lovverk som styrker prinsippet om armlengdes avstand mellom geskjeftige politikere og kulturfeltet.
– Hvis man tar utgangspunkt i meldingens prosa-deler ser det fortrøstningsfullt ut, men veldig mye er som sagt uavklart, sier Gjelten.

Mer sårbare
– Først av alt er det grunn til å glede seg over at vi har fått en ny og mer moderne kulturmelding, som inneholder noen mål og en retning for en nasjonal kulturpolitikk, sier direktør Tor Lægreid i Nordnorsk Opera og Symfoniorkester.
Lægreid trekker frem at det er fint å se at disse målene inneholder ord som «kvalitet», «kritisk refleksjon», «relevans», «tilgjengelighet» og at den er tydelig på at det er viktig å styrke samisk kunst og kultur.
– Når det gjelder finansieringsmodellene, altså fra hvor de offentlige tilskuddene skal komme, vet vi at flere aktører ønsker seg at en større del av midlene skal komme fra de regionale instansene, og de ser ut til å få det slik de ønsker nå.
Men for dem i NOSO er det nok litt annerledes.
– For det første er vi er organisert slik at vi «bor» i to regioner (minst), som gjør oss enda mer sårbare enn vi allerede er i denne modellen, og der vi ser at regionale tilskuddspartnere og eiere fra tid til annen føler seg nødt til å prioritere oss ned når budsjettene ikke går ihop.
– Dernest er det slik at vi føler at vi oppfyller vilkårene som nasjonal institusjon – og også på mange måter har dette som mandat fra norske myndigheter – og uavhengig av kulturmeldingen, håper vi at vårt og landsdelens ønske om å få status som nasjonalt orkester i Arktis skal føre fram, avslutter Lægreid.

Seksjonsleder for musikk i Kulturrådet, Agnes Kroepelien mener dette er en spennende melding som viser et sterkt engasjement og høyt ambisjonsnivå for kunsten og kulturens rolle i samfunnet.
– Kulturrådet nevnes i flere sammenhenger, både som et viktig, nasjonalt fagmiljø og som et sentralt forvaltningsorgan. Også ordningene i Kulturfondet løftes frem som viktig virkemidler for nyskaping og utvikling. Rådet har i sitt innspill til ny kulturmelding pekt på betydning av armlengdes avstands-prinsippet i forvaltning av kunst og kultur. Det er gledelig at dette prinsippet står så sentralt i Kulturmeldingen, særlig med tanke på de prosesser som skal lede frem til ny oppgavefordeling mellom stat og fylke, sier Kroepelien.
Hun trekker også frem at det signaliseres flere nye oppgaver og ansvarsområder for Kulturrådet, blant annet som en tydeligere kunnskapsprodusent og som en mulig forvalter av oppgaver som i dag ligger i kulturdepartementets portefølje.
– Dette er spennende utsikter som vil styrke Kulturrådets nasjonale overblikk, og gjøre oss i stand til å tilføre sektoren og samfunnet for øvrig etterlengtet kunnskap om kunst- og kulturfeltene.
– Ministeren sa at tredelingen fredet. Men gjelder dette hovedsakelig institusjonene?
– Kulturrådet har i sitt innspill pekt på den positive verdien av flere forvaltningsnivå, men at det er et potensiale i en bedre og mer systematisk dialog. Det løftes i meldingen. Vi noterer oss at det diskuteres ulike tilnærminger til fremtidige finanseringsnøkler, men at det ikke fremgår tydelig hvor grensene går mellom aktører som forvaltes av Kulturrådet og institusjoner på statsbudsjettet.
På spørsmål om hvilke konsekvenser hun leser ut av meldingen for ulike støtteordning peker hun på kapitlet om overføring av kulturoppgaver til fylkeskommunene.
– Her skisseres det en lengre prosess som skal involvere både aktørene selv fylkeskommunene, i tillegg til en mulig revidering av Kulturloven. Hvilke implikasjoner denne prosessen vil ha på konkrete tilskudd i Kulturfondet er for tidlig å si.
– Hva betyr det at kunstfaglige tildelinger med nasjonal søkermasse skal forbli i rådet? Hva faller ut? Flyttes til fylker?
Samtlige bevilgninger over ordninger i fondet er vedtak som gjøres med bakgrunn i kunst- og kulturfaglig skjønn. En videre vurdering av disse spørsmålene vil kreve en grundig, faglig involvering av rådet.
Saken oppdateres
Ledige stillinger
Daglig leder
Dokkhuset Scene asSøknadsfrist:15/03/2025
Jobb med musikk i Brasil og Malawi!
JM NorwaySøknadsfrist:02/03/2025
Kunstnerisk plansjef
Trondheim Symfoniorkester & OperaSøknadsfrist:12/03/2025
Orkesterregissør
Oslo-filharmonienSøknadsfrist:23/02/2025
Prosjektkoordinator
Fargespill BodøSøknadsfrist:16/02/2025