Sonia Loinsworth, her fra en forestilling med Barnas Musikkteater. (Foto: Hielke Gerritse)

Hvorfor bruker Kulturdepartementet pandemien til å skape statlig monopol på barneforestillinger?

– Barnehageforestillinger faller utenfor ordningene. Kunstner Sonia Loinsworth svarer Kulturdepartementet tilbake.

Kalender

Cute Aggression

30/09/2022 Kl. 19:00

Oslo

Lørdagsopera 1. oktober

01/10/2022 Kl. 15:30

Oslo

Cikada duo på Nødutgangfestivalen

01/10/2022 Kl. 20:00

Nordland

Av Sonia Loinsworth, sanger og kulturprodusent

Det løper en debatt om statens prioriteringer i Den kulturelle skolesekken (DKS) og hos DKS-forvalter Kulturtanken. I dagens innlegg svarer Loinsworth statssekretær Odin Adelsten Aune Bohmann, som peker på en kommende statlig gjennomgang av kunst- og kulturformidling i barnehagene.
Først skrev Loinsworth dette innlegget der hun kaller Kulturtanken et pengesluk, og utfordret statssekretærens sjef, kulturminister Anette Trettebergstuen.

Statssekretær Odin Adelsten Aune Bohmann svarer på berettiget kritikk med å gå utenom sakens kjerne. Dette er en svært uheldig kommunikasjonsstrategi som kun bidrar til å undergrave tilliten til politikerne og Kulturdepartementet.

Tilbyderne av barnehageinterne forestillinger kveles.

1) Kunstnerdrevne bedrifter leverer forestillinger til barnehagen for 45 % av kostnaden per kulturopplevelse per barn, sammenliknet med Den kulturelle skolesekken (DKS). At pandemien brukes til å rive ned kunstnerdrevne leverandører i stedet for å bygge dem opp, er både uøkonomisk og betenkelig. Hva er motivasjonen bak å ekskludere disse fra støtteordningene? Hvorfor har Kulturdepartementet – både under ledelse av Venstre og Arbeiderpartiet – brukt pandemien til å styrke et kostnadskrevende statlig monopol på feltet barnekultur og samtidig kvele de kunstnerdrevne bedriftene? Vi trenger åpenhet, og vi trenger å bli besvart på en ordentlig måte.

Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet Odin Adelsten Aunan Bohmann mente at der forestillingene ikke får kompensasjonsstøtte, kan kunstnerne søke andre støtteordninger. (Foto: Ilja C. Hendel)

2) Kunstnerne har ingen råderett over eget arbeidsliv i DKS og er derfor underlagt kulturprodusentenes nåde. Dette er mennesker med familie, huslån og strømregning. I Barnas Musikkteater har vi derfor langsiktige arbeidsavtaler med våre kunstnere. Jeg forstår at den politiske ledelsen ofte endres i KUD, men lite eller ingenting har blitt endret på 21 år siden etableringen av DKS.

3) Kriteriene i Norsk Kulturfond er de samme som i kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen, og gjelder derfor for åpne, publikumsrettede arrangementer. Vårt tilbud faller da utenfor. Hvorfor oppgis disse som mulige støtteordninger i svaret når de ikke gjelder for tilbydere av barnehageinterne forestillinger?
(Red. anm.: Statssekretæren viste i sitt svar blant annet til at «flere vil få kompensasjon nå via Kulturfondet og Fond for lyd og bilde».)

4) Kompensasjonsordningene for næringslivet støtter en andel av faste kostnader, som husleie og administrasjon. Dette er kostnader som utgjør 5 % av budsjettet innen kunstnerdrevet turnévirksomhet, så ordningene er uegnet til å støtte formidlere av kultur til barnehagene. Kunstnerne kan heller ikke få lønnskompensasjon, ettersom de fakturerer for gjennomførte forestillinger. De får NAV-støtte hvis de ikke arbeider, men det finnes ingen støtteordning som tillater at de leverer kohort-tilpassede forestillinger. Hvis barnehageinterne forestillinger var inkludert i KUDs støtteordninger, kunne de derimot gjort dette. Har statssekretæren satt seg inn i ordningene før han svarer?

5) En ansvarlig barnehageleder skal beskytte barn mot smitte og tar dem derfor ikke med ut på eksterne kulturarrangementer under en pandemi. De fleste barnehagebarn i Norge har derfor blitt ekskludert fra kulturopplevelser under pandemien, fordi tilbyderne av barnehageinterne forestillinger kveles. Mange barnehager opererer i dag på gult nivå i trafikklysmodellen, det vil si i kohorter som ikke kan omgås hverandre i samme rom. At det finnes «mange arrangementer for barn» blir et tomt argument. De fleste barnehagebarn ekskluderes.

6) De fleste barnehager i Norge reiser ikke ut på eksterne kulturarrangement. Selv utenom pandemien koster leie av en buss for å reise til forestillinger det dobbelte av hva det koster å få en forestilling fra for eksempel Barnas Musikkteater inn til barnehagen. Tilsynelatende kort reisevei blir lang når man skal reise med 50–90 små barn. Det er det ingen som gjør. Noen tar med en liten gruppe ut innimellom, men hvis alle barna skal få forestillinger, skal de spilles i barnehagene. Kulturdepartementet har, først under Abid Raja og nå under Anette Trettebergstuen, iscenesatt støtteordningene under pandemien uten å forhøre seg med fagfeltet først. Som leder for mange kunstnere og som kunstner selv, er jeg trist og sjokkert over hvordan dette håndteres. Tilliten til Kulturdepartementet og kulturministrene fra begge partier er tynnslitt. 

Arbeiderpartiet påberoper seg å være partiet for folk flest, og til og med partinavnet tilsier at de skal spille på lag med arbeiderne. Da må Anette Trettebergstuen sørge for å inkludere kunstnerdrevne tilbydere av barnehageforestillinger i ordningene under pandemien. Vi mister nå kunstnere som ikke kan vente lenger, og som familieforsørgere ikke har mulighet til å basere sitt arbeidsliv på kulturprodusentenes nåde i DKS.

Den sylskarpe kritikken Trettebergstuen rettet mot Abid Rajas håndtering av kulturlivet under pandemien var berettiget, men betyr ingenting dersom samme politikk videreføres. Hvis man skal få et godt ettermæle som kulturminister, må man spille på lag med kulturtilbyderne.

Stortingsrepresentant Kathy Lie i SV stiller spørsmålet til kulturminister Anette Trettebergstuen: Kan kulturopplevelser for barn unntas fra kravet om at det kun kan kompenseres for åpne, publikumsrettede og billetterte arrangement i stimuleringsordningen og kompensasjonsordningen for kulturlivet?

Jeg ber innstendig om at dere nå tar de riktige beslutningene, og inkluderer tilbydere av kultur til barnehagen i støtteordningene. Jeg ber også om at svaret kommer fra et seriøst og gjennomtenkt sted, og ikke fra det upresise nivået Aune Bohman presterer her i Ballade.

 

Sonia Loinsworth er sanger, komponist, forfatter og produsent og har i flere innlegg på Ballade.no og Scenekunst.no stilt spørsmål om prioriteringene i offentlig forvaltning knytta til Den kulturelle skolesekken og midler til forestillinger for barnehagebarn.

Barnas musikkteater har Loinsworth skrevet en presentasjon av arbeidet i Barnas musikkteater, som også inneholder forslag til hvordan hun mener DKS og forestillinger for de minste bør organiseres. Til Ballade.no skriver hun på epost:
– Først og fremst må forvaltning, kulturprodusenter og kunstnere ha lik lønn. Dette handler ikke kun om penger. Det er usolidarisk, og direkte uklok ledelse, når lønnsnivået i forvaltningen er det dobbelte av kunstnerlønnen. Dette er selvsagt egnet til å skape stor misnøye blant kunstnerne, noe som slår negativt tilbake på både Kulturdepartementet og Kulturtanken.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev