Mener endringen vil åpne for støtte fra flere andre støtteordninger.

Orgelet i Bodø domkirke, © Hermann Eule Orgelbau

Tidligere i høst ble det kjent at Kulturrådet ønsket legge ned støtteordningen for kirkemusikk. Nå er det klart at rådet på møtet 25. september vedtok “å integrere kirkemusikkordningens avsetning på 8,4 millioner kroner i øvrige ordninger på musikk”. Endringen har virkning fra 2020.

Dette vil ifølge Kulturrådets nettsider gi kirkemusikken utviklingsmuligheter innenfor flere musikkstøtteordninger.

Jan Ole Otnæs leder utvalget som har forvaltet kirkemusikkordningen. Utvalget står også bak forslaget til ny forvaltning av feltet.

Jan Ole Otnæs Foto: Trym Schade Warloe

Tilgang til nye penger
– Utvalget mener at endringen vil gi kirkemusikerne nye finansieringsmuligheter innenfor større avsetninger og at feltet dermed får en styrket posisjon i det profesjonelle musikklivet. Med endringen fjerner vi det vi opplever som en innelukking av en viktig musikktradisjon i en liten ordning, og vi kan i større grad behandle kirkemusikken som en del av det øvrige musikklivet, sier Otnæs til nettsiden.

– Har ordningen for kirkemusikk vært for dårlig ettersom den har gitt færre finansieringsmuligheter enn det den får nå?

– Nei, den har ikke vært for dårlig, sier Otnæs til Ballade, og fremholder at endringen er en styrkning for feltet, både når det kommer til behandlingen internt i Kulturrådet, og eksternt.

Til sammen har det blitt gitt rundt 29 millioner til kirkemusikkaktivet over alle rådets ordninger ved siste bevilgningsrunde. Denne summen kunne i følge Otnæs vært høyere dersom flere hadde søkt andre ordninger, fremfor kun på kirkemusikkpotten.

– Vi må huske at da denne ordningen ble opprettet i 2005 var potten på tre millioner, som nå altså har steget til 8.4. Men det er fortsatt snakk om små rammer, sier Otnæs, som også svarer bekreftende på spørsmål om endringen kommer som et resultat av at kirkemusikken i for liten grad har søkt annen støtte.

Legges inn i flere potter
Midlene fra ordningen vil gå inn i støtteordningene for musiker- og musikkensembler, musikkarrangører og musikkfestivaler, bestillingsverk og produksjon, samt ordningen for andre musikktiltak. Tilskuddsmidlene vil ifølge Kulturrådet dermed fremdeles være tilgjengelige og søkbare for kirkemusikkfeltet.

– Kirkemusikk får allerede i dag tilskudd over flere ordninger på musikk. Dette viser at kirkemusikk når høyt opp i prioriteringene også utenfor kirkemusikkordningen. Den vedtatte endringen stiller krav til at feltet setter seg inn i retningslinjene til de ordningene som er relevante. Kulturrådet vil sørge for god veiledning, slik at søkere finner riktig ordning i god tid før endringen inntreffer, sier seksjonssjef for musikk Agnes Kroepelien til nettsiden.

Les også: Kulturrådet krever ikke gjenbruk etter urfremføringer

Truer rekrutteringen?
Kulturrådet skriver videre at flere aktører i feltet har uttrykt bekymring for at endringen som nå kommer vil føre til sviktende rekruttering til kirkemusikkfeltet, og at prosjekter hvor både profesjonelle utøvere og amatører medvirker, ikke lenger vil få støtte.

Anders Hovind, nestleder i MFO Foto: Asamaria.com/MFO, © Asamaria.com/MFO

Nestleder i Musikernes Fellesorganisasjon (MFO); Anders Hovind sa blant annet til Vårt Land da omleggingen først ble kjent at han «er redd den kirkemusikalske aktiviteten vil tape, når midlene flyttes over i den store potten av arrangementsstøtte til alle grener av musikken», og fortsatte:

«Det begynte med at det egne fagutvalget som vurderte søknader om kirkemusikk ble nedlagt, og overført til utvalget for arrangementsstøtte. Det var tydeligvis et ledd i utfasingen av hele ordningen. De signalene vi fikk nå tyder på at nedleggelsen vil bli vedtatt på neste møte i slutten av septembe

Til Ballade sier Hovind, nå som vedtaket er endelig, at det ikke er stort annet å si enn at nå må kirkemusikerne konkurrere på lik linje med alle andre.

Amatørenes rolle
– Men jeg er bekymret for prosjektene som involverer amatører og profesjonelle sammen. I Kulturrådet legges det nok mer vekt på den profesjonelle medvirkningen, slik at amatøraspektet vil gjøre at de ikke får tilslag på søknaden.

Hovind tror for øvrig ikke at det er noen grunn til å hevde at omleggingen vil gi kirkemusikerne flere finansielle muligheter.

– Kirkemusikk skal rett nok føres inn i som et av de faste områdene som skal tilgodesees, på lik linje med prosjekter for barn og unge. Men jeg kan ikke se at det blir noen flere muligheter. Det har jo ikke blitt tilført noen flere midler totalt sett.

Dette er ikke Otnæs enig i. Til Ballade trekker han blant annet frem at Kulturfondet som helhet, ved siste overføring over statsbudsjettet, fikk økte rammer. I tillegg er festivalene faset ut av arrangørstøtteordningen, slik at det der nå er en langt større pott å fordele fra.

Enkelte må finne andre penger
Han forsikrer også, i følge nettsiden, at de aller fleste søknader fra feltet som kommer inn til Kulturrådet i dag fremdeles vil være støtteverdige, men bekrefter at enkelte prosjekter vil måtte finne finansiering utenfor Kulturrådets ordninger etter omleggingen:

– Det er viktig å understreke at Kulturrådet skal fortsette å ta ansvar for fornyelse, vitalisering og utvikling av profesjonelt musikkarbeid og konsertproduksjon i kirken. Vi skal ivareta langsiktige prosjekter på høyt kunstnerisk nivå, der profesjonelle utgjør en vesentlig andel av de medvirkende. I takt med en positiv profesjonalisering av feltet er prosjekter med blanding av amatører og profesjonelle de senere årene i mindre grad blitt prioritert på kirkemusikkordningen.

Til Ballade utdyper han at han ikke ser noen grunn til å frykte for finansieringen av slike samarbeidsprosjekt ettersom amatørdrevne prosjekter vil kunne fall under korforbundets ordninger. Han påpeker også at Kulturrådets rolle er å finansiere de profesjonelle, og det vil bli mindre arbeidskrevende når den egne ordningen er lagt ned, og det blir tydeligere hvilke prosjekt som skal søke hvor.

– Vi har hatt dialog med Korforbundet underveis i prosessen, og vi vil ha det fremover også. 2019 blir i så måte et overgangsår der vi vil arbeide tett både med forbundet og aktører innen kirkemusikken, avslutter Otnæs.

Agnes Kroepelien Foto: Kulturrådet

Møte 15. oktober
Kulturrådet vil i forbindelse med omleggingen derfor også holde et informasjonsmøte om omleggingen mandag 15. oktober.

Kroepelien forsikrer at Kulturrådet skal sørge for at søkere, berørte kirkemusikkmiljøer, sentrale organisasjoner og andre aktører får god informasjon om endringen og nye søkemuligheter.

– I en overgangsfase vil vi ha en egen kontaktperson i musikkseksjonen som følger opp kirkemusikksøknadene på tvers av ordninger og musikkutvalg, og som vil sørge for å fase inn kirkemusikkprosjektene i nye ordninger. Utvalg og råd følger utviklingen av omleggingen tett og endringen skal følges av en evaluering.

Skjerper kirkemusikk-kompetansen
For Kulturrådets del vil endringen ifølge nettsiden skjerpe kravet til kirkemusikk-kompetanse i utvalgene og god dialog med kirkemusikkfeltet. Kroepelien skriver i en epost til Ballade at denne kompetansen er noe de vil se på når det skal settes sammen nye utvalg i 2020.

– Det vil sammenfalle med implementeringen av endringen. Vi har fire musikkutvalg på musikk, samtlige av disse vil fra og med 2020 behandle kirkemusikksaker over ulike ordninger, skriver hun videre.

Kirkemusikkordningen vil kunne søkes til fristene i desember 2018, mars 2019, juni 2019 og september 2019. Prosjekter som skal gjennomføres i 2020 henvises til andre ordninger.

Mer om informasjonsmøtet og for påmelding her.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.

Publisert:

Del: