Men ønsker at søkere tenker over mulighetene. Slik beroliger de dem som frykter kommersialisering av støtteordning.

© Chris-Håvard Berge / Flickr.com

Sist onsdag holdt Kulturrådet det andre av to dialogseminar om komposisjon, produksjon og formidling av nye musikkverk. Det første ble avholdt i Trondheim, dette andre i Kulturrådets lokaler i Oslo.

– Dette har vært to kjempegode møter, med vanvittig bra oppmøte. Vi tar det jo ikke for gitt at denne typen seminarer blir fulltegnet, sier leder for det faglige utvalget for musikk i Kulturrådet, Martin Eia-Revheim til Ballade.

Tilskuddsordningen for bestillingsverk og produksjonsstøtte fordeler årlig 18 millioner kroner, mens det ligger 68 millioner kroner i tilskuddsordningen for musiker- og musikkensembler.

Støtteordninger og praksis
Kulturrådet har de siste par årene invitert til flere liknende møter, både før og etter endringer i retningslinjer for ulike ordninger. Eia-Revheim mener at disse møtene har vært nyttige, og er åpen for at det kan bli flere slike møtepunkter mellom Kulturrådet og brukere av tilskuddsordningene.

– Vi får alltid mange og gode innspill. Vi kan også få motstridende innspill, og det er ikke alltid like lett å sortere dem.

Det aller viktigste er i følge Eia-Revheim er likevel at de som skal bruke ordningene får nytte av dem.

– Brukerne skal kunne kjenne igjen sin praksis i ordningene, og ordningene skal respondere på denne praksisen.

Møtene er blant annet tenkt å gjøre det lettere for Kulturrådet å svare på utfordringene som oppstår når praksiser endrer seg. For denne støtteordningen handler dette blant annet om at utøvere kanskje oftere enn før kan være en del av prosessen med å skape et verk.

Martin Eia-Revheim Foto: Sentralen

Rettighetsfordeling
Perkusjonist og stipendiat ved Norges musikkhøgskole Jennifer Torrence viste under møtet frem de mange ulike formene for slike samarbeid, fra komponistens som skriver helt alene til utøvers likeverdige deltakelse i komposisjonen. Men omgikk i likhet med de fleste andre i salen å drøfte utfordringene dette kan gi i andre sammenhenger, som for eksempel fordeling av opphavsrett.

– Vi legger oss ikke opp i opphavsretten. Men vi ser at dette er et betent område. Dette er et felt der komponistene tidligere har hatt en tydeligere rolle: Komponisten lager det musikeren spiller. Mens nå lager kanskje musikeren solsostemmen selv, og har dermed også en komponerende rolle, og derfor skal ha sin del, sier Eia-Revheim.

Han understreker at Kulturrådet ikke har noe med hvordan denne fordelingen av rettighetene gjøres. Kulturrådet ansvar ligger i å vurdere søknadene som kommer inn i forhold til støtteordningen. Han syntes innspillene på møtet i så måte reflekterte at ordningen i stor grad ser ut til å passe til virkeligheten.

Les også: Hvordan kan kreativ næring generelt og kultursektoren spesielt bidra mer i det grønne (ord)skiftet vi står midt oppe i?

Og det var da heller ikke på dette punktet det kom flest kritiske røster, selv om blant annet innlegger komponist Bente Leiknes Torsen pekte på at den tradisjonelle komponistrollen fortsatt også er høyst levende, og at ordningen derfor bør tydelig ivareta den som tar risikoen i prosjektene; i mange tilfeller komponisten.

Plan for fremtidig bruk
Det som uavhengig av ståsted virkelig fikk opp temperaturen i salen var de endringene i ordningens ordlyd som ble lagt inn i utlysningsteksten i april. Her står det nå blant annet: Søknaden skal gi en plan for videre konsertformidling og andre muligheter og planer for gjenbruk.

– Det som kommer frem er en viss frykt for kommersialisering av ordningen om kravet til mer-fremføringer blir så vektlagt at risikoprosjektene ikke mottar støtte. Dette har vi ikke tenkt tilstrekkelig på i den formuleringen.

– Veldig mange søknader, kanskje flertallet av søknadene som ble innvilget nå, vet vi jo at kanskje kommer til å dø på målstreken. De blir gjort, og så blir det ikke fremført mer. Vi gir jo støtte til dette. Vi tar og skal ta den risikoen.

Årsaken til at formuleringen derfor har blitt som den er forklarer han med at refleksjon rundt potensielt merbruk av verkene har vært mangelvare i mange av søknadene.

– Vi ønsker å vektlegge at det er viktig for oss å vite noe om hvilken plan som finnes for musikken i fremtiden. Det handler om hvordan musikken får leve og utvikle seg.

– Betyr dette at du mener at de som søker ikke tenker godt nok gjennom hvordan de vil bruke musikken?

– Nei, jeg tror det handler om at Kulturrådet ikke har fokusert så tydelig på dette tidligere. Jeg er helt sikker på at komponisten helt fra den første noten har hatt en idé hvor hen vil med dette her. Det samme har nok bestilleren også.

– Men vi har sett i prosjektene at det videre livet til musikken ikke er godt nok beskrevet. Det tenker vi er en del av hele prosessen. Vi ønsker å få belyst spørsmålene: Hvorfor – og til hvem?

Utfordre urfremføringene
Eia-Revheim gjentar at det ikke er diskvalifiserende for søkere å sikte mot en engangs-konsert. Det handler om å tenke over hvorfor det er beste egnet for det, eller noe annet. Han trekker videre frem at det fra et publikumsperspektiv ofte kan oppleves som et verk kan ha godt av å utvikle seg videre gjennom flere fremføringer etter en urfremføring.

– Det er ikke snakk om merbruk fremfor å lage noe nytt. Det handler derimot om utvikling av musikken. Så vi vil utfordre denne urfremføringstankegangen. Den kan stå i veien for nye oppsetninger. Samtidig vet vi jo at det ikke er snakk om at disse verken kan dra på turne på 100 kulturhus, så det er jo ikke det vi er ute etter.

– Jeg kunne i så måte tenke meg flere co-produksjoner. Og så kunne for eksempel den som har den første fremføringen hive mer penger i potten. Vi savner søknader hvor flere går sammen.

– Tar Kulturrådet nå en mer aktiv rolle inn i musikklivet?

– Nei. Det vil jeg ikke si. Men vi er nok mer aktive når det kommer til å få innspill. Våre retningslinjer er åpnere enn hva de har vært tidligere.

– Vi får altfor mange søknader i forhold til hva kan respondere på. Men vi vil ha flere perspektiver i søknadene. Det finnes en del myter om hva Kulturrådet vil ha, eller ikke, ha. Mange av dem stemmer nok også, men kan vi få fortalt at det kan sendes søknader med nye perspektiv så er det et viktig signal å sende.

Les også: Lav økonomi = lave honorarer

Han påpeker at dette blant annet betyr at Kulturrådet ikke er ute etter at det skal være et institusjonsstempel på alle søknader. Snarere altså tvert i mot.

– I så måte er dette snakk om at vi vil gripe mindre inn i musikklivet. Vi vil ikke påvirke uttrykkene. Samtidig kan vi jo ikke komme unna at det er nettopp det vi gjør ved å velge hvem som får støtte.

– Vår rolle er å tjene et felt som trenger penger for å få gjennomført ideene sine. Og støtten skal helst gå til prosjekter som er villig til å ta den risikoen som mange mener det er viktig at kulturrådet støtter opp under.

Strukturelle endringer
Denne risikoen har, som det kom frem på møtet, økt for flere aktører. Musikkbransjen har vært gjennom store endringer, som har ført til at det ikke lenger er penger der det tidligere hva inntekter å hente.

– Dette betyr jo ikke nødvendigvis at disse uttrykkene er kommersielle. Det er mye som var kommersielt tidligere, som ikke lenger er det. Økonomien har i stor grad krakelert. Vår oppgave er dermed å støtte disse.

– Det vi vi håper å oppnå med et møte som dette er at flere tenker nytt om hva som kan skje med verkene etter komposisjon.

Henning Mongstad Foto: Kulturrådet

Søke flere ordninger
Under møtet kom det også noen konkrete forslag fra Kulturrådet selv. Seniorrådgiver Henning Mongstad i musikkseksjonen påpeker at for få søkere benytter muligheten som ligger i å søke turnestøtte for å gjøre et verk tilgjengelig for et større publikum.

– Vi etterlyser ikke at det totalt sett søkes om mer penger, men ønsker at produksjoner som allerede er støttet også kan fremføres på nytt andre steder i landet. Dette kan for eksempel være en urfremføring til en jazzfestival eller et bestillingsverk til et jubileum.

– Det vil si at de ulike aktørene bak søknaden kan gå sammen og søke turnestøtte i de tilfellene der det kan være aktuelt å fremføre verket flere ganger.

Mongstad påpeker at både når det gjelder prosjekt for barn og unge, og for slike store samarbeidsprosjekt så ønsker Kulturrådet å få flere søknader inn.

– Vi ser fordelen i at verk som har mottatt støtte kan få flere lyttere. Gode prosjekt vil det derfor ryddes plass for i turnestøtteordningen. Det vil ikke skje for en hver pris, men det er rom for slik støtte.

Det skal i følge Mongstad også ha kommet inn den del innspill til Kulturrådet om at det er manglende midler som gjerne gjør at turneer av større produksjoner ikke finner sted.

Kan bli endringer
Hva som vil skje i etterkant av møtene, om det blir justeringer eller ikke av retningslinjene slik de foreligger i dag, er fortsatt uklart. Både utvalget og administrasjonen vil møtes for å oppsummere de to møtene.

– Det kan hende det blir endringer. Særlig på det som mange oppfatter som et krav om merfremføring. For vår del handler dette om altså om formidlingsvilje og refleksjon rundt det videre liv. Men alt i alt høres det her ut som ordningen treffer. Det vitner jo antallet søknader om også, avslutter Eia-Revheim.

Publisert:

Del: