Hopp til innhald

Om Eivind Buene og hans nye album

Eivind Buene er ikke bare en moderne hardcore samtidskomponist. Han har også, som mange andre som er født en gang på 70-tallet, brukt populærkulturen som bankebrett i oppveksten. I dag slippes albumet «Objects of Desire» på Albedo.

Eivind Buene er ikke bare en moderne hardcore samtidskomponist. Han har også, som mange andre som er født en gang på 70-tallet, brukt populærkulturen som bankebrett i oppveksten på lik linje med klassiske Mozart-perler og modernistisk sjeleangstmusikk à la Arne Nordheim. Eivind Buene har også en parallell karriere som arrangør og låtskriver i popmusikkverdnen.

På «Objects of Desire» presenterer Oslo Sinfonietta noen av Eivinds verker, under ledelse av Christian Eggen. At denne musikken er preget av idérikdom tematisk sett kommer ikke som noen overraskelse når man tar oppveksten mellom populærkulturen og den modernistiske avantgarde i betrakting. Buene går ofte inn i andre musikksjangere, og jazzpianisten Christian Wallumrød har bidratt sterkt til denne stilblandingen i stykket Objects of Desire.

Resultatet av samarbeidet mellom Buene og Wallumrød blir en hybrid mellom Buenes komplekse lydmateriale og Wallumrøds suggerende improvisasjoner på et loslitt Fender Rhodes el-piano, som tynes med et assortert utvalg av analog elektronikk, ringmodulatorer etc. Objects of Desire er en halvtimes trip gjennom en verden av løs jazz og hardcore modernisme som spenner fra det poetiske til det helt bisarre.

I «Deaths and Entrances» er det saxofonvirtuosen Torben Snekkestad som er solist med Oslo Sinfonietta. Snekkestad er en utøver som flyter mellom underground popmusikk (ym:stammen m.m.), avantgarde jazz og samtidsmusikk. I dette verket er det en takt fra Arnold Schönbergs klaverstykke op. 19 som Buene parterer og dissekerer.

«Exposé/Intermezzo/Symposium» er komponert for Oslo Sinfonietta hvor tre av ensemblets egne musikere er solister og spiller mot resten av ensemblet. I dette stykket har Buene brukt computer i komposisjonsprosessen for å filtrere musikken. Men når verket skal spilles gjøres det uten noen form for moderne teknikk, og formen er den gamle klassiske concerto grosso.

«Objects Of Desire» lanseres 23. august på konsert med Oslo Sinfonietta i Lindemansalen, Norges Musikkhøgskole, kl. 19.30. Albumet er utgitt på Albedo, og distribueres av Musikkoperatørene.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Oslo Sinfonietta

Møt morgendagens dirigenter

Oslo Kammermusikkfestival og Oslo Sinfonietta samarbeider i år om et prosjekt kalt Morgendagens dirigenter. I juni 2002 holdt man en...

Eivind Buene: «Objects Of Desire»

Et musikalsk knefall?

Plateselskapene til både Ny Musikk og Norsk Komponistforening sukket nylig i Ballade over få muligheter til å bli omtalt i...

Tanja Orning (foto: Øyvind Holen)

Tanja Orning fremfører Buene og Barrett

«Cellotronics» er fire stykker for cello og elektronikk, spilt av den meget spennende cellisten Tanja Orning. Den 16. november holder...

Christain Eggen

«Objects of desire» – Oslo Sinfonietta med fire solister

Tirsdag 19. november kan du få en snikpremiere på MAGMA 2002, når Oslo Sinfonietta og dirigent Christian Eggen spiller sitt...

Terje Tønnnesen

Fabio Biondi til Norge – og stor norsk satsning i vente

Tirsdag 1. april spiller en av verdens store autoriteter i nytolkninger av musikk fra 16- og 17-hundretallet – fiolinisten Fabio...

Cikada Quartet

Stor Oslokonsert med Cikada

Cikada fremfører torsdag 22. mai en konsert med verker av Rolf Wallin, Eivind Buene, Asbjørn Schaathun og Morton Feldman, inkludert...

Flere saker

Karin Krog Hedersprisen

Hederspris til Karin Krog

Onsdag kveld ble Karin Krog tildelt Norsk jazzforums hederspris 2023. – Et ikon og en pionér i norsk jazz. Nyskapende,...

Pan Al, Blå, Bylarm

Inn i det store, vide åpne med PAN-AL

Pan-Al finner ikke opp techno-kruttet, men viser nok glimt av framtida til at alle som har gynget til arktisk elektronika...

Annabel Guaita vil gi musikken tilbake til lytteren gjennom prosjektet Lyttelosen

Kunsten å lytte

KRONIKK: Kan det å lytte til lange musikkverk være en kur mot vår tids rastløshet?