Hopp til innhald
Sigurd Johan Heide (2007, Foto: Rff)

Sigurd Johan Heide tar ny runde som prosjektleder i Bygda dansar

– Jeg er fascinert og gleder meg! sier Sigurd Johan Heide. Han har fått jobben som prosjektleder i neste Bygda dansar- prosjekt. Han starter arbeidet med Bygda dansar i Oppland så snart Fylkeskommunen har gitt grønt lys for sin del av prosjektmidlene. Engasjementet og den pedagogiske kreativiteten til Heide blir dermed videreført fra Møre og Romsdal til Oppland.

Tekst: Siri Mæland, fagkonsulent i folkedans, Rff-sentret

Prosjektansvarlig Egil Bakka ved Rff-sentret og leder i Rådet for folkemusikk og folkedans, Arne Sølvberg, er veldig fornøyd med å ha fått Sigurd Johan Heide til å fortsette i neste Bygda dansar etter å ha vært prosjektleder for Bygda dansar sitt prosjekt i Møre og Romsdal «Snu nordvest.»

Bakka sier: – Prosjektlederstillingen i Bygda danser er et krevende arbeid der en skal holde kontakten mellom fag- og organisasjonsmiljøene i fylket, fagmiljøet ved Rff-sentret og andre faglige instanser. Samarbeidet med lokale og spesialiserte instruktører om det faglige og pedagogiske arbeidet er også viktig og krevende arbeid. Sigurd Johan Heide har gjort en framifrå jobb i Møre og Romsdal.

— Han har ført videre det som vart bygget opp i Sogn og Fjordane av prosjektlederen der, Siri Mæland, og lagt nye moment til. Det er derfor svært gledelig at vi nå kan sikre en sterk kontinuitet i arbeidet og i det utviklingsarbeidet som hele tiden skal holdes levende. Vi ønsker Sigurd lykke til!

Fra Møre og Romsdal til Oppland

Heide har vært prosjektleder for «Snu nordvest» i Møre og Romsdal siden høsten 2004. Han har sammen med den lokale prosjektmedarbeideren Live Karin Liaskar gitt ca 2700 elever i 10. klasse og videregående opplæring i folkedans, rekruttert mange ungdommer til Snu nordvest, og fått til 2 danseforestillinger.

— Da jeg fikk tilbud om jobben, tenkte jeg at Oppland med sine dansetradisjoner er et spennende og eksotisk fylke. Selv om jeg ikke kjenner alt folkedansmateriale fra fylket, er det jeg har danset derfra utrolig artig.

Han mener det er viktig å få fram gode folkedansere og pedagoger som tør å satse på folkedans som et levebrød, og som blant annet kan være med å lage produksjoner for ulike festivaler.

— Det er en utrolig spennende tid å forsette med Bygda dansar i Oppland. Det er en tendens til at det er flere folkedansere som prøver å få inn større deler av inntekten sin på danseoppdrag.

Det finnes etter hvert flere ulike arbeidsplasser og oppdrag for folkedansere, for eksempel i kulturskolene, skoleturneer, festivaler og institusjoner som satser på dans. Heide nevner blant annet at den kommende Riksscena for folkemusikk og folkedans, «Bruse», forhåpentligvis blir en viktig arena for å kunne sette opp produksjoner med folkedans.

Ledige stillinger

Bygda dansar

Rådet for folkemusikk og folkedans ønsket å finne en god løsning på profesjonell presentasjon av norsk tradisjonsdans. Det er overordnet mål å unngå sentralisering, og på samme tid både å fordele ressursene og å konsentrere innsatsen. Derfor prosjektet «Bygda dansar», der fylke for fylke får en intensiv satsing for oppbygging av et tidsavgrensa regionalt ensemble.

Gjennom en periode på tre år, som varer fra høsten 2007 til våren 2010, vil en stor gruppe ungdommer i Oppland få undervisning i dans med lokal tradisjonsdans som grunnlag og kjerne. Undervisninga går på fritid, men skal ha en tyngde og en kvalitet som fører ungdommene opp mot et profesjonelt nivå innefor sin sjanger og utvikler gruppa til et ensemble.

Målet er at folkedansensemblet i Oppland utvikler en elevpresentasjon ved slutten av hvert arbeidsår og en scenepresentasjon som et sluttprodukt i arbeidet sitt. Spesielle talent innenfor ensemblet kan få spesialtilbud.
Et annet mål for Bygda dansar i Oppland er at 2-5 av talentene ensemblet utvikler, skal kunne etablere seg som tradisjonsdansere på frilansbasis og kunne formidle den lokale tradisjonsdansen både som dansere og pedagoger.

I 2001 til 2004 gikk pilot-prosjektet «Fjordapuls» i Sogn og Fjordane, der ensemblet viste sluttforestillingen «Meistermøy» blant annet på Førdefestivalen og Kunsthøyskolen i Oslo. I 2004 startet «Snu nordvest» i Møre og Romsdal, og sluttforestillingen «Tru og Utru» er premiereklar til sommeren. Begge sluttforestillingene har hatt anerkjente Leif Stinnerbom som regissør, og produsert gode dansere.

Samarbeid
— Oppland har bygget opp store ressurser på folkedans og folkemusikk i deler av fylket som jeg ser fram til å samarbeide nært med, sier Heide, som faktisk leier hybel hos Landskappleikvinner og spellmann Aslak Opsahl Brimi fra Lom.

Ellers håper han prosjektet vil bidra til å få opp aktiviteten i de delene av fylket der dansen ikke står så sterkt, og gi nye generasjoner muligheten til å ta vare på en viktig del av kulturarven i Oppland.

— Et nært og godt samarbeid med spelemenn, dansere og andre ressurspersoner er viktig for å kunne gjennomføre Bygda dansar på en skikkelig måte, og erfaringene fra Sogn og Fjordane, og Møre og Romsdal er gode, sier Heide.

Fra Nord-Norge

Heide kommer fra Grytøya utenfor Harstad i Troms, og har lært dans av tanten sin. Han har danset og undervist i ungdomsringer i Troms, og danset seg opp som A-klassedanser med Nordlandspols på de første to forsøkene. Han startet blant annet Folkemusikkpøbben i Tromsø, og var en av stifterne til «Sinnsykt Bra Alternativ». SBA er et nystartet ungdommelig lag som er interessert i praktisk bruk av de eldre, folkelige danseformene og musikktradisjonene i Nord-Norge. Sigurd Heide er utdannet adjunkt fra Høgskolen i Tromsø, og holder på med en Bachelorgrad i dans ved Dansevitskap på NTNU.

Han har ellers vært hyret som danser i produksjoner som «Den som rulla ette’ gølve», som hadde premiere på Førdefestivalen og Konsertforestillinga med Hekla Stålstrenga som fikk Ungkunststipend av Festspillene i Nord-Norge. Han er også ettertraktet som kursholder.

— Jeg må ærlig innrømme at den nord-norske folkedansen og folkemusikken står meg nærmest, men mylderet av flotte danser ellers i landet fascinerer meg. Oppland har en utrolig rikdom i folkedansen og folkemusikken, solide ressurspersoner og et spennende dansemateriale å ta fatt i, sier Heide, som altså starter arbeidet med Bygda dansar i Oppland så snart Fylkeskommunen har gitt grønt lys for sin del av prosjektmidlene.

Ledige stillinger

Relaterte saker

8mm film fra Drangedal (Foto: RFF senteret)

Digitaliserer folkedans fra 8mm film

De siste ukene har personale ved Rff-sentret og EB-videoprodukter A/S v/ Bjørn Fjelnset arbeidet med å digitalisere og synkronisere bilde...

Leif Stinnerbom (Foto: Siri Mæland)

Bygda dansar til cowboy-polka

Bygda dansar-prosjektet «Snu nordvest» i Møre og Romsdal får solide krefter fra Sverige til sin sluttforestilling. Den anerkjente og prisbelønte...

Ingvill Marit Buen Garnås (Foto: Telemarkfestivalen.no)

I Lindemans fotefar: Tre timars storkonsert

Norsk kvedarforum og Den norske folkemusikkscena samarbeidar om ein konsertserie basert på L.M.Lindeman sitt materiale. 7 kvedarar frå heile landet...

Ellen Horn

Første skritt på vei mot et Folkemusikkens hus?

Norsk folkemusikk- og danselag overleverte i dag en utredning om ny riksscene for folkemusikk og folkedans til stortingsrepresentant Olemic Thommesen...

Landslaget for Spelemenn – åpningsbilde

Folkemusikkmiljøet vil ha egen folkemusikkpris

– For oss er det viktig at folkemusikken skal få en bedre og mer verdig plassering i Spellemannprisen, og vi...

Rådet for folkemusikk og folkedans, 2001 (utsnitt)

Rådet for folkemusikk og folkedans om Norsk visearkiv

En rekke forskjellige miljøer fortsetter å støtte opp under Norsk visearkiv, som er inne i en kritisk situasjon hva bemanning...

Flere saker

Turnéplakaten til Ulver etter avlysningen 18. mars

Ulver bak ordene

Ulvers Europa-turné denne våren ble nylig avlyst. Her har vi samlet litt aktuelt stoff om det kompromissløse kult-bandet, blant annet...

Saksofonist, bandleder og komponist Signe Emmeluth i Emmeluth’s Amoeba under Oslo Jazzfestival

Emmeluth’s Amoeba på Oslo Jazzfestival: Alt er avhengig av soniske vekstvilkår

KONSERTMELDING: Siste dag på årets Oslo Jazzfestival vart ei naturfagsførelesing om vekstvilkår like mykje som ein konsert.

Levi Henriksen

– Det er jo alltid der, egentlig. Levi Henriksen om å være forfatter eller musiker og begge deler

Selv etter åtte plateutgivelser er det mange som tror Levi Henriksen er forfatter og kun det. Ballade har slått av...