Ingvill Marit Buen Garnås (Foto: Telemarkfestivalen.no)

I Lindemans fotefar: Tre timars storkonsert

Norsk kvedarforum og Den norske folkemusikkscena samarbeidar om ein konsertserie basert på L.M.Lindeman sitt materiale. 7 kvedarar frå heile landet har enkeltkonsertar med materiale frå sitt lokalmiljø, og førstkomande laurdag, 3. desember, blir det ein felles, tre timars storkonsert på Oslo Ladegård. Dei sju kvedarane er Ragnhild Furholt, Gunnlaug Lien Myhr, Marit Mattisgard, Camilla Granlien, Sinikka Langeland, Øyonn Groven Myhren og Ingvill Marit Buen Garnås.

Folkemusikk

Av Arvid Skancke-Knutsen

På midten av 1800-talet samla Ludvig Mathias Lindeman vokal folkemusikk frå ulike delar av landet. Nedteikningane hans er no komne ut i si heilskap i utgjevinga ”Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner” (Øystein Gaukstad / Institutt for sammenlignende kulturforskning 1997 og 2003 / Novus forlag).

I samband med at Lindemans samling av norske folketonar er komen ut i sin heilskap på Novus Forlag, har Norsk Kvedarforum og Den norske folkemusikkscena skipa konsertserien «I Lindemans fotefar».

Sju kvedarar har alt lenge sunge Lindeman-materiale frå ulike delar av landet. Fyrst ut var Camilla Granlien den 15. april i Sel. Deretter følgde Gunnlaug Lien Myhr den 22. mai i Ål, Ragnhild Furholt den 18. juni i Kristiansand og Sinikka Langeland på Prøysenfestivalen i juli. I haust var det konsertar med Marit Mattisgard i Valdres, Ingvill Marit Buen Garnås i Telemark og Øyonn Groven Myhren i Oslo.

Det blir no også ein felleskonsert i hovudstaden. Denne konserten finn stad i Oslo Ladegård, Oslogt. 13 på Grønland, 3. desember, kl. 19.

Konsertserien er støtta av Norsk Kulturråd, Fond for utøvende kunstnere, Fond for lyd og bilde, Lindemans Legat og Rådet for folkemusikk og dans.

Inngang kostar kr. 150,-, inkludert enkel servering. Vil du vera sikra plass kan billettar tingast på dnfs@folkemusikk.no, eller tlf. 22005695 innan 1. desember Konserten varar i heile 3 timar, inkludert pause .

Ludvig Mathias Lindeman var organist, komponist og folkevisesamlar. Han reiste rundt og samla mange av visene som seinere er blitt «ein del av vårt nasjonale repertoar», som Velle Espeland i Norsk Visearkiv har uttrykt det. Blant materialet på «Norske Folkeviser» (fyrste utgåve i 1850), som og Olea Crøger bidrog sterkt til, finn vi mellom anna «Bendik og Årolilja», «Falkvor Lommansson», «Liti Kjersti og bergekongen», «Margjit Hjukse», «Haugebonden», «Knut Liten» og Sylvelin», «Åsmund Fregdegjeva» – og «Draumkvedet».

Du finn meir om L.M. Lindeman og Olea Crøger i artikkelsamlinga nedanfor. Ein fersk artikkel om plateaktuelle Camila Granlien finn du på denne sida frå Norsk Folkemusikk- og Danselag.

Arrangørar er Norsk Kvedarforum, Den norske folkemusikkscena og Ladegården Middelalderkontor.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.

Flere saker
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access

Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access

Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene

Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene

Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen

Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen

Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.

Ballade video: Pyramider på Månen

Ballade video: Pyramider på Månen

Vi har det greit med Beharie, BLKSTD, Mayflower Madame, Din Våte Drøm, Vidar Furholt, Paulin Voss, Roar Dons og Naeon Teardrops. 

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?

Hvordan løfte kunstnerisk forskning fra marginalisering til vitenskapsdiskurs?

Er kunstnerisk forskning moden og klar for å tre inn i en vitenskapelig diskurs? Hvis ikke, er jeg redd den er på vei inn i en (muligens noe selvforskyldt) marginaliseringsprosess, skriver Henrik Holm.

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom

Storsatsing på kultur i hele Norge: – Har du en god idé, vil vi høre fra deg, sier daglig leder i Kulturrom

Regjeringen styrker Kulturrom med hele 21 millioner kroner – det største tilskuddet siden oppstarten.

Se alle saker
Konserttips Oslo

Serier
Video
Radio