Avstanden mellom aktørene i norsk musikkbransje var for stor til at Nordgård-utvalget kunne enes om en fordelingsmodell. Utvalgsleder Daniel Nordgård ønsker seg forskning som kan bidra til å bygge ned avstanden mellom partene.
– Det er viktig at vi klarer å løfte debatten over dikotomiene som preger den offentlige diskusjonen og heller se på utfordringer og muligheter knyttet til digitaløkonomien som helhet, sier han.
Etter at Nordgård-utvalget la frem sin rapport, skrev musikkviter og førstelektor på NISS og BI, Audun Molde, at utvalget «har kjørt seg fast når de har diskutert fordeling og kanalisering av streaminginntekter seg i mellom».
«Her får en elefant fortsette å stå i fred etter at utvalgsmedlemmene har forlatt rommet,» skrev Molde, som mente at det hadde vært modigere og mer interessant hvis utvalget heller hadde forklart de ulike ståstedene og analysert hva uenigheten besto i.
Les kommentaren: [link id=68390 title=»Vage forslag, god virkelighetsbeskrivelse«]
Leder for Nordgård-utvalget, Daniel Nordgård, vedgår at det hadde vært fullt mulig å kartlegge de ulike ståstedene i bransjen, slik Molde etterlyser.
– Jeg tror det er ønskelig for de fleste parter at dette blir gjort. Men det er viktig at det blir gjort på en grundig måte, med problematikkens fulle dynamikk og med alle dens nyanser, slik at vi unngår å befeste antakelser og påstander som sannheter, uten å ha tilstrekkelig dekning for det, sier han.
Utenfor mandatet
Dersom man skal foreslå bransjetiltak, er det viktig å ha en viss oversikt over potensielt utilsiktede effekter, påpeker Nordgård.
– Man kan godt si at fremfor å enes om endring, så burde utvalget valgt å beskrive problematikken for å analysere hva denne uenigheten består i. Men den umiddelbare utfordringen er at dette også krever tid og ressurser, noe utvalget ikke har hatt til disposisjon.
Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail
Nordgård er imidlertid usikker på om en drøfting av bransjesynspunkter var innenfor mandatet som utvalget fikk av Kulturdepartementet.
– Vi ble først og fremst bedt om å beskrive utfordringer knyttet til utgivelser, spørsmål knyttet til bransjens muligheter for å tilpasse seg en teknologinøytral politikk, spørsmål om påvirkningsmulighet på omstillingsprosess og ikke minst hva eventuelle tiltak måtte være. Man kan godt si at problematikken burde blitt beskrevet, men dette ville i så fall vært på siden av det vi oppfatter å være utvalgets mandat, sier han.
– Vi gir likevel noen tydelige henvisninger til problemstillingen slik at prosessen på dette feltet kan fortsette og at rapporten forhåpentligvis kan bidra til progresjon.
Stor avstand mellom aktørene
I Nordgård-utvalget satt representanter fra flere hold i norsk musikkbransje, deriblant Ifpi, Fono og Gramart. I rapporten skriver utvalgslederen at ulike virkelighetsoppfatninger vanskeliggjorde en drøfting av fordeling.
Han skriver også at han mener uenigheten «skyldes den generelle nedgangen i inntekt hos brorparten av de involverte i musikkbransjen – plateselskap, så vel som utøver.»
– Vi har alle en tendens til å se ting fra eget perspektiv, med egne agendaer og egne tall og figurer som forsterker egne synspunkt, uten at dette nødvendigvis er med overlegg. Inntrykket mitt er at litt for mye av denne debatten ender i skyttergravskrig, noe som igjen hindrer en god analyse og riktige tiltak.
Les også: [link id=68407 title=»Plateselskaper, inntektsfordelingen og fremtiden«]
Nordgård mener relevant forskning og faktabasert kunnskap kan bidra til å få frem analyser som er mindre subjektive.
– Dersom dette gjøres i tettere dialog med bransjen selv, vil man kunne få på plass gode analyser som kan brukes av alle involverte når man skal vurdere tiltak. Jeg tror vi ville være tjent med å få definert noen størrelser for streaming, beskrivelser av pengestrømmer, fordeling av inntekter osv.
Etterlyser forskning
Men økt forskning på digitale musikkstrømmer ville ikke hatt noe for seg dersom man ikke også tok for seg utgiftssiden, investering- og kompetansebehovet i musikkbransjen, argumenterer Nordgård.
– Jeg oppfatter at et av hovedpoengene i rapporten, og som det har vært en enighet rundt, er at musikkbransjen (inkludert utøver og publikum) er tjent med kompetente, profesjonelle aktører som investerer langsiktig i norske utøvere.
– Tror du avstanden mellom aktørene i bransjen vanskeliggjør et klarere bilde av fordelingen av strømmeinntektene?
Les også: [link id=68413 title=»Elefanten begynner å ta form«]
– Det er både et behov for å sikre en bærekraft blant plateselskapene og det er et behov for å sikre at utøvere blir riktig kompensert for sin musikk. Her ligger det et bilde som kan være litt vanskelig å beskrive, idet både plateselskap og artist etterlyser bedre økonomi. Og som jeg skriver i rapporten kan det godt hende at misnøyen med streaming-økonomien rett og slett handler om at det er mindre penger tilgjengelig for norske musikkutgivelser.
– Befolkningsstørrelse ingen begrensning
I sitt innlegg på Ballade drøfter Audun Molde hvorvidt en andel på 10-15 prosent av markedet burde være innenfor hva man kan forvente av norsk musikk, i direkte konkurranse med et fullt internasjonalt repertoar. Nordgård er enig i at dette er en viktig problemstilling.
– Jeg synes likevel man skal forvente en målsetning om at denne størrelsen blir så høy som mulig – at vi strekker oss mot et norsk musikkmarked som i større grad preges av norsk musikk og norske aktører. Ikke minst er dette noe man kan forvente av en norsk regjering og norske politikere, sier han.
Nordgård mener også at det var en slik innfallsvinkel som lå til grunn for Kulturdepartementets mandat til Nordgård-utvalget: å se på hva som kunne gjøres for å bedre forholdene for norske musikkutgivelser.
– Befolkningsstørrelse burde ikke være noen begrensning for hvor vi setter listen for hva vi ønsker, håper og tror vi vil nå. Her kan vi selvsagt se til idretten for å finne eksempler på norsk dominans som ikke står i stil til størrelse på nasjonen. Vi kan for så vidt også se til våre naboland.
I midten av august la Nordgård-utvalget frem sin rapport om nye former for salg og distribusjon i norsk musikkbransje. Musikkviter Audun Molde kritiserte rapporten for ikke å ha tatt for seg de ulike virkelighetsoppfatningene som eksisterte blant medlemmene i utvalget. I etterkant har Gramart og FONO deltatt i debatten om Nordgård-utvalget og rettferdig fordeling.
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
