Norske plateselskaper, inntektsfordelingen og framtiden

Som kjent har Nordgård-utvalget levert sin rapport. Denne er kommentert i Ballade av bl.a. Audun Molde fra BI/NISS og Christian Wadahl Uhlen, Gramart.

Det er enighet om at rapporten er bra på beskrivelsen av utfordringer som norsk musikkbransje står overfor, og at de virkemidler og tiltak som foreslås kan ha en god effekt.

Molde er imidlertid [link id=68390 title=»skeptisk til at «]man ikke har tatt opp inntektsfordelingen mellom aktørene i bransjen, og Uhlen (som også har vært utvalgsmedlem) [link id=68396 title=»følger opp med «]å mer enn antyde at plateselskapene har benyttet situasjonen (overgangen fra fysisk til digital distribusjon) til å berike seg på bekostning av artistene. Han foreslår en kollektiv forvaltning av utøverrettighetene som en «løsning» på bransjens problemer – som, hvis også innført på streaming-inntektene (les: bransjens viktigste inntekt pr. dato, sannsynligvis også i fremtiden) «verken krever offentlige bevilgninger, endringer i handlingsregelen, distriktspolitikk eller kjønnsbalanser».

Dette er besnærende, også for bevilgende myndigheter. Her kan man, ved «enkle grep i åndsverksloven», løse de fleste utfordringene med å lovfeste at artistene skal ha en fast prosent (50 % som hos Gramo i dag) av alle inntekter, deriblant hovedinntekten, altså streaming.

50 % av 0 er fortsatt 0
Det er et par problemer knyttet til denne «løsningen»: Inntektene til mindre plateselskaper og artister/utøvere øker ikke ved endringer i åndsverksloven. Det grunnleggende problemet er at inntektsstrømmene har skrumpet inn til brøkdeler av hva de var i «CD-økonomien», som var utfordrende nok for små plateselskaper. For mange aktører i bransjen, deriblant de fleste av FONOs medlemmer, er det et spørsmål om i det hele tatt å overleve i den digitale økonomien. Hvis det ikke er noen inntekter å dele mellom artist og selskap, hjelper det lite at artisten får høyere royalty eller andel – 50 % av 0 er fortsatt 0, både for artist og selskap.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

En endring til «lovfestet royalty» vil ikke koste myndighetene en krone. Det vil derimot ytterligere svekke små plateselskapers økonomi, ved å gjøre det enda vanskeligere å tjene inn igjen grunnlagsinvesteringene i nye artister og utgivelser. Blant annet vil Break Even-avtaler, som har vært en god løsning for finansiering av nye utgivelser, ikke lenger fungere. Ifølge Gramarts modell skal selskapene (fortsatt) dekke alle kostnadene, men nå med bare 50 % av hovedinntekten, dvs. streaming-inntektene. I mange tilfeller utgjør summen av innspillings- og markedsføringskostnader betydelige beløp for selskapet, og å «recoupe» dette med halverte inntekter vil i praksis være umulig: Påkostede nyinnspillinger vil med enda større sannsynlighet ende opp med betydelige underskudd, og det vil ingen kunne leve med, – aller minst norske indie-selskaper. Hvis Gramart – som i festtaler hevder at det er viktig å opprettholde et oppegående produksjonsmiljø – på denne måten ønsker å «ribbe» små norske plateselskaper ytterligere, er det en fare for at dette miljøet forvitrer helt. Det er verken norske artister eller publikum tjent med.

Har et felles mål
Nordgård-utvalget har konsentrert oppmerksomheten om tiltak som kan hjelpe hele bransjen (artister/utøvere og selskaper) i en svært utfordrende overgang fra én økonomi til en ny, i tråd med departementets mandat: Man har sett at situasjonen kan bli kritisk for fortsatt profesjonell norsk musikkproduksjon.

Gramart er opptatt av artistenes andel av «kaken». Det skulle bare mangle. Vi oppfordrer gjerne til at Gramart, i den grad de mener at artistene får (for) dårlige royalty-avtaler, bidrar til at slike avtaler reforhandles med de selskapene det gjelder. Dette gjelder selvfølgelig i særlig grad om det skulle være tilfelle at avtalene er «lov- og kontraktsstridige», som det udokumentert og generelt hevdes.

Den modellen som Gramart skisserer som en «enkel» løsning, er ingen løsning, kun en argumentasjon som bidrar til å svekke fokus på hva som er hele bransjens utfordring: Å sikre at norsk musikkproduksjon overlever inn i fremtiden. Det burde være et felles mål for både norske artister og plateselskaper. Nordgård-utvalgets rapport er en god start på denne jobben. FONO håper artistorganisasjonene vil involvere seg positivt i utformingen og realiseringen av de tiltak som foreslås i rapporten. Det vil ikke minst tjene norske artister.

Erling Andersen er daglig leder i FONO.