Marte Thorsby (IFPI) og Larry Bringsjord (MTG/FONO) (Foto: Vemund Bergland)

En polarisert musikkbransje?

Lavere norskandel og økende inntektsforskjeller mellom sjangrene ble trukket frem som de fremste problemstillingene under Musikkforums strømmedebatt.

Kalender

Er fordelingen i ferd med å bli mer rettferdig, eller sitter de store plateselskapene og strømmetjenestene i realiteten igjen med alle pengene? Det var spørsmålet Musikkforum stilte de fem paneldeltakerne på Blå i forrige uke.

Avdelingsdirektør i TONO Inger Lise Mey redegjorde innledningsvis for historikken til norsklisensiert musikk på nett siden 1996, da deLillos ble den første norske TONO-artisten som la ut musikken sin digitalt. Etter flere svake år på 2000-tallet, har inntektene doblet seg hvert år siden 2008. Siste kvartal i fjor hadde TONO inntekter fra strømming på rundt 20 millioner kroner.

– Man må også huske på at dette bare er TONOs del, og ikke hoveddelen av inntektene, sa Mey.

Siste nytt rett i innboksen: Ballades nyhetsmail

Lav norskandel bekymrer
Norskandelen av musikksalget ligger nå et sted mellom 12 og 14 %, opplyste TONO. Det betyr at store deler av inntektene fra norske lytteøkter i Spotify, Wimp og de andre strømmetjenestene forsvinner ut av landet.

IFPI-direktør Marte Thorsby mente tallene er en naturlig konsekvens av at norske lyttere velger seg amerikanske artister. Direktør i plateselskapet MTG, Larry Bringsjord, var ikke uenig, men han kritiserte likevel norske radiostasjoner for deres uvilje mot å spille ny, norsk musikk, og mente at dette er en vesentlig grunn til at norske artister ikke strømmes mer.

– Hengivenheten for amerikansk musikk har vært der i 40 år, men det hjelper ikke at norsk musikk kun spilles på radioen for å fylle opp kvoten, sa Bringsjord.

Mey pekte på Finland og Sverige som land i umiddelbar nærhet med langt høyere nasjonal andel enn Norge. Førstnevnte skal ha en nasjonal andel på over 50 %. Spørsmålet som ble diskutert, var om vi kunne lære noe av disse landene.

– Finland er ekstremt. Uten å fornærme noen, vil jeg si at har man alltid hatt sansen for sauna og bjørkeris der borte. Når det gjelder Sverige, har de satset kraftig på populærmusikken i mange år, sa Thorsby.

Klare alders- og sjangermessige forskjeller
De fem i panelet var helt enige om at bruken av strømmetjenestene fremdeles avdekker betydelige generasjons- og sjangerforskjeller.

– Folk over 40 år hører ikke mye på Spotify og Wimp. Det fører til at det er ferske superhits som drar inn penger. Det er et ungt marked med unge brukere. Listene over hva som lyttes mest til bærer preg av det. Vi må la markedet få modnes, sa Bringsjord.


Paneldeltakerne, f.v.: Jonas H. Sjøvaag, Erik Brataas, Marte Thorsby, Larry Bringsjord og Inger Lise Mey. Foto: Vemund Bergland.

– Du setter deg med mobilen og hører på noe du husker. Det fører til at vår type musikk ikke tjener penger. Men det gjelder egentlig alle sjangre utenom popen, sa musiker og en av stifterne av nonprofitt-musikktjenesten Subradar.no, Jonas H. Sjøvaag.

– Våre sjangre kommer aldri til å tjene inn kostnadene ved en utgivelse gjennom strømming. Når alle kan lage sin egen plattform, synes vi det er unødvendig at alt skal gå via et digitalt varehus. I tillegg skal både distributør og plateselskap ha sitt, sa Sjøvaag.

Smale sjangre under radaren
Ingen av de andre i panelet var uenige med Sjøvaag i at det er blitt tøffere å livnære seg på musikk uten hitpotensial.

– Det er en del sjangre som overhodet ikke tjener penger, og som sliter med å bli sett og oppdaget, sa Mey.

– Men også for den smale musikken blir det et internasjonalt marked. Listene våre før sommeren viste omsetning i 149 land. Det er bitte små tall i 120 av dem, men det viser potensialet, sa Brataas.

Les også: [link id=68450 title=»Storm i vannglass? Daniel Johansson om den norske strømmedebatten«]

Sjøvaag understreket at han ikke er i mot strømming som format.

– Jeg har tro på strømming, men ikke med dagens modell. Et uendelig utvalg bygger ingen interesse for nye sjangre. Det blir vanskelig å velge noe som er nytt. Det som strømmes er gamle klassikere og gigahits. Vi tjener ingenting. Derfor selger vi album først, og tilbyr strømming etterpå. Vi må ha en inntjening raskere, sa Sjøvaag.

Ifølge Sjøvaag øker plateselskapene som benytter Subradar salget ved å trekke seg ut fra Spotify og Wimp.

– Når de promoterer hos oss selger de mer, men på andre plattformer opplever de at det hjelper svært lite. Vi er ekstremt smale, men vi selger mer av musikken vi formidler fordi vi selger kuratert innhold.

Thorsby: – En unik utvikling
– I 2006, da jeg begynte i IFPI, gikk utviklingen i hele platebransjen bratt nedover. Fenomenet vi nå ser, med den eventyrlige veksten til strømmetjenestene i Skandinavia, er unikt internasjonalt. Det er ingen som skjønner helt hva som skjer her. I land som England, Frankrike og Tyskland kjemper de fortsatt mot Pirate Bay og ulovlig nedlastning, sa Marte Thorsby.

Hun opplyste om at strømming nå står for rundt 70 prosent av omsetningen i norsk musikkbransje. Thorsby gjorde også et anslag på en million strømmeabonnenter i Norge.

Hun hevdet at polariseringen mellom sjangrene i stor grad skyldes forskjellen mellom det stykkprisbaserte CD-formatet og den konsumbaserte strømmefilen som til gjengjeld genererer inntekter over lengre tid.

– Jeg tror lyttemønsteret har vært ganske likt. Det som endrer seg er forretningsmodellen.

Les også: [link id=68407 title=»Norske plateselskaper, inntektsfordelingen og fremtiden«]

Etterlyser høyere abonnementspriser
Panelet var enige om at dagens abonnementspriser – som i både Wimp og Spotify er på 99 kroner i måneden – er for lave.

– Hvis en abonnent bare hadde hørt på Sigvart Dagsland en måned, burde Dagsland ha fått alle de 99 kronene. Nå fungerer det som en omvendt Robin Hood-modell, der Justin Bieber stikker av med alle pengene, sa Larry Bringsjord.

Marte Thorsby gjorde oppmerksom på at en gjennomsnittlig forbruker bruker mer penger på musikk nå enn for ti år siden.

– Vi må huske på at når strømmetjenestene kom, var konkurrentene gratis. Men jeg tror at nye tjenester vil prises høyere, sa Thorsby.


TONOs Inger Elise Mey. Foto: Vemund Bergland.

– Det tror vi også. Det finnes betalingsvilje hos mange der ute, sa Mey.

– Vi må støtte opp om tjenester som presser opp prisen, sa Brataas.

Stigende inntekter
Anslagene om hva en enkelt avspilling kan være verdt, varierte. Mey og TONO anslo 3-4 øre per avspilling, mens Marte Thorsby mente summen nå er høyere.

– For hver nye abonnent vokser potten. Verdien på en strøm kan være verdt så mye som 8 øre. For ikke lenge siden var den på 4-5, sa Thorsby.

På tross av at norskandelen er fallende, stiger TONOs utbytte.

– Jeg tror vi passerer 100 millioner kroner til jul, sa Inger Lise Mey.

Temperatur
Flere av paneldeltagerne uttalte at en utgivelse varer lenger i en strømmetjeneste enn ved fysisk salg, uten at noen ville fastslå noe om hvor lang en slik «hale» vil vare.

– Men det tar tid å få inntjening. Det gjør gså at de flere av de små plateselskapene har likviditetsproblemer, sa Thorsby.

Temperaturen i debatten steg da fordelingen av strømmeinntektene ble diskutert.

– Vi skjønner ikke hvorfor artisten må gjøre hele jobben selv, og så skal likevel mesteparten av pengene ende opp hos strømmetjenestene, sa Sjøvaag.

– Det er ikke riktig. Wimp og Spotify gir 70-75 % tilbake til rettighetshaverne, sa Brataas.

– Vi må være ærlige. Mange norske utgivelser har aldri tjent penger. Utgivelser som selger under 1000 eksemplarer kan ikke gå rundt. Sånn har det alltid vært, sa Bringsjord.

Det ble også påpekt at både antallet utgivelser og registrerte låtskrivere har økt kraftig de siste årene.

– På ti år har TONO doblet medlemsmassen. Det fører også til at summene skal deles på flere, sa Mey.

Musikkforum inviterte til paneldebatt med temaet «Er strømmeøkonomien på rett kjøl eller på ville veier?» på Blå 25. september. De fem paneldeltakerne var: direktør i plateselskapet MTG Larry Bringsjord, daglig leder i Phonofile Erik Brataas, direktør i plateselskapenes interesseorganisasjon IFPI Marte Thorsby, avdelingsdirektør for online media og internasjonal lisensiering i TONO Inger Lise Mey og musiker og grunnlegger av nettstedet Subradar.no Jonas H. Sjøvaag.

Musikkforum er Norsk Komponistforening og NOPAs felles faglige forum med målsetting om å skape større bevissthet og engasjement rundt komposisjon, tekst og beslektede temaer innenfor musikk.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF og MFO medlemmer i Foreningen Ballade.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo