Gitarist og komponist Kim Myhr har laget musikk til fem filmer av den belgiske kunstneren Francis Alÿs, serien "Children’s Games" fra 1999. Filmene viser barn i fri lek, og opptakene er gjort forskjellige steder rundt i verden. Musikken fremføres under årets Ultima.(Foto: Orfee Schuijt)
Et raffinert piano og Tyler, The Creator
– Hvis man liker noe, må man tørre å gå utenfor sin egen ekspertise, sier Kim Myhr. I det siste har artister som Tyler, The Creator inspirert komponisten til å gå utenfor komfortsonen sin.
Ballade publiserer en serie på seks intervjuer produsert av studenter ved Institutt for musikkvitenskap (IMV), Universitetet i Oslo. Tekstene er blitt til i et samarbeid mellom IMV, Ultima og Ballade, der musikkskribentene og kritikerne Torkjell Hovland og Bodil Maroni Jensen har vært mentorer og sparringspartnere for studentene. Kunstnerne som er intervjuet er aktuelle i forbindelse med Ultimafestivalen 2025. Dette intervjuet er laget av spirende musikkskribent Bjørk Brøndmo Engerbakk.
Kim Myhr utforsker stadig nye måter å lage musikk på. Et av verkene hans fremføres på Ultima, og det blir første gang hvor han ikke er til stede på scenen når musikken han har komponert spilles.
– Jeg har gjort ganske store prosjekt de siste årene, men jeg har følt at jeg gradvis har skrevet meg mer og mer til side, sier Myhr.
Bestillingen fra Ultima var å lage femten minutter musikk til fem filmer av den belgiske kunstneren Francis Alÿs, Children’s Games fra 1999. Filmene viser barn i fri lek, og opptakene er gjort forskjellige steder rundt i verden.
– Hva var komposisjonsprosessen din med dette verket?
– Det første jeg gjorde var å forstå hvordan jeg skulle bygge en bro mellom voksne og barn sin verden, fordi samtidsmusikk ikke bare er en voksen verden. Det er en ekstremt voksen verden.
Uten å være «kunstnerisk naiv» ville han fange hvordan barns verden er ekte, rå og impulsiv.
– Det er vanskelig innenfor raffinerte rammer. Det var en god del uker jeg ikke skrev musikk i det hele tatt, bare tenkte på hva slags musikk jeg skulle skrive. Det har vært en del ting jeg har måttet gå bort fra sånn som jeg vanligvis jobber.
Den belgiske kunstneren og filmskaperen Francis Alÿs i 2023. (Foto: Eugene Moroz)
Å jobbe med dette spesifikke utrykket har gjort Myhr mer oppmerksom på sin egen prosess og hvordan musikken skiller seg fra valg han vanligvis ville tatt. Spesielt måten han har jobbet med spenninger som finnes i mange av akkordene han pleier å bruke i musikken sin.
– Den type spenning føles litt fremmed i barneverdenen, for de er ikke så raffinerte. Det blir et veldig voksent filter med tonespråket jeg pleier å bruke, de har litt for mye dvelende melankoli i seg. Så jeg måtte tre ut av det droneaktige og reflekterende rommet jeg vanligvis operer ut i fra.
Ledige stillinger
Samtidsmusikken er ikke bare en voksen verden, sier Kim Myhr. Det er en ekstremt voksen verden. (Foto: Orfee Schuijt)
I valg av instrumenter har Myhr tatt noen uvanlige valg for å komme nærmere barnas verden.
– En av måtene jeg har funnet en slags bro på, er ved å bruke mine barns Yamaha-synth, som er en «barnesynth», det er en ordentlig synth med små tangenter som de pleier å spille på og leke med.
– Hvordan fant du ut at du skulle bruke den?
– Jeg satt og spilte med synthen sammen med pianoet og gjorde akkurat det samme, doblet lyden, det var veldig kult. Om man bruker en trommesynth sammen med pianoet får man et slags preparert piano-lyd.
– Hvordan får du en barnesynth til å passe inn i et samtidsmusikkverk?
– Piano er jo selve grunnfjellet i den raffinerte kunsten. Det at piano spilles veldig mye sammen med synthen forkler litt den raffinertheten i instrumentet, samtidig som det er et flott samspill.
Les også: Kim Myhrs fargar
Myhr er kjent for sine gitarkomposisjoner. Selv om gitar ikke er å finne i denne komposisjonen er ensemblet fullt av strengeinstrumenter som gjør at det ikke føles så fremmed for Myhr å komponere musikk til dette type ensemble.
– Jeg føler en umiddelbar tilknytning til strengeinstrument rett og slett fordi at jeg er så glad i hvordan man slår an en streng og den naturlige avtagningen strengen gir.
Denne naturlige avtagningen kan også beskrives som decay.
– Hva er så spesielt med gitaren?
– Den naturlige decay’en i strengene etter de er plukket. Denne naturlige decay’en har man for eksempel ikke med blås, hvor man må framprovosere denne typen decay selv. Denne avtagningen er en viktig del av musikken min, har jeg innsett.
– Hvis man liker noe, må man tørre å gå utenfor sin egen ekspertise, sier Kim Myhr. (Foto: Grappa/pressefoto)
Myhr skriver helst for hånd, og vil helst gi hele partiturer til alle musikerne.
– Jeg liker ikke å gi dem enkeltstemmer. Det gir musikerne makt å være til stede i hele musikken og føle at hvis det er et annet instrument som spiller noe, så er det vi som spiller noe sammen.
Han vil tviholde på det, for han synes det er så bra at alle er til stede i alt som skjer. Også det å skrive musikken etter rammer for å gi musikerne en helhet mer enn en spesifikk ting de selv skal spille. Selv om han skjønner at han kanskje må gi slipp på denne måten å notere om han skal skrive for større besetninger, passet det perfekt i dette stykket.
– Hvis jeg klarer å forklare at man leker med musikken innenfor rammene på det og det tidspunktet i istedenfor å ninotere akkurat hvor plasseringen av musikken skal være, er det veldig bra. For det føles litt fjernt fra barneverdenen å skulle notere det på den tradisjonelle måten. Barn lager seg noen rammer og leker innenfor dem.
Myhr understreker at rammene han lager i musikken er ganske stramme, men overraskende nok finnes det også i barnelek. Barna har ofte spesifikke leker med konkrete regler. Det ser man også i filmene til Alÿs.
I verket Myhr har komponert til «Children’s games» har han utfordret seg selv for å få fram nye typer stemninger i musikken. Det er ikke alltid lett om man ikke har kompetansen som kreves, men Myhr ønsker ikke at det skal sette en stopper for hva han lager.
– Hvis man liker noe, må man tørre å gå utenfor sin egen ekspertise.
De siste fem årene har den amerikanske rapperen Tyler, The Creator vært et stort forbilde for dette.
– Tyler, The Creator tenker så fritt. Hvis musikken trenger at han skal synge, så må han gjøre det. Det har en råhet over seg, det er en interessant kontrast. Hvis man bare står for det, kan man gjøre det. Jeg så han på scenen i Spektrum i mai, da var det bare én mann på scenen, utrolig kult!
Tyler the Creator på Primavera Sound Festival 2022 (Foto: Raph_PH via Flickr: https://www.flickr.com/photos/raph_ph/)
Myhr har blitt inspirert til å skape stemninger i form av feltopptak og å skape scener til musikken. Der er han mye inspirert av hiphopens utvikling i lydproduksjon, hvor feltopptak er typisk.
– Det gjør musikken så utrolig rik, det er bier, det er insekter, det er fugler og det gir musikken et levende kaos som jeg synes er veldig inspirerende. Den nye plata jeg jobber med har masse sånne type feltopptak, for å bringe verden og musikken litt nærmere hverandre.
– Hvordan inspirerer det å jobbe med verket til Children’s Games og det å jobbe med feltopptak?
– Det er fint at filmene med barnelek har lyd, det har jeg hatt i bakhodet hele tiden, at musikken skal spilles i det miljøet. Ikke alle komponistene ville at lyden til videoene skulle være på, men jeg synes det ble unaturlig å ikke ha det med. Sånn sett er det en kobling. Musikken er ikke i et vakuum, men den er i verden. Det synes jeg er spennende å jobbe med.
Selv om Myhr i dette verket ikke er å se på scenen under framføringen, oppfordrer han andre komponister til å delta i musikken de lager.
– Det er den kroppen som har gitt musikken, og det forteller veldig mye om musikken å se hvem som har laget den.
Denne tilnærmingen til musikk er en viktig del av hans filosofi: Om den levende dialogen som finnes mellom kunstneren og publikummet, og hva tilstedeværelse i musikken gjør med uttrykket.
Les mer om Kim Myhr på årets Ultima her.
