Kulturrådet prioriterer for tiden norsktilknyttede komponister for bestillingsverkstøtte. «I en videre diskusjon vil en måtte vurdere om målsetningene for ordningen skal endres noe, slik at det legges enda større vekt på synergieffekter» skriver Malika Makouf Rasmussen i Kulturrådet.
Flere musikkaktører har gått sammen om å reise spørsmål om Kulturrådets praksis med støtteordningen for bestillingsverk. I et brev som gikk til Kulturrådet før jul, appellerer en gruppe ensembler og festivaler om at støtten til «bestillingsverk fra profilerte komponister utenfor Norge», må fortsette.
I Ballade utdypes bekymringen om at tildelingene fra Kulturrådets fagutvalg nå bryter med tidligere praksis som «har gjort det mulig for norske ensembler å nå ut til det internasjonale konsert- og festivalmarkedet». Dette er en interessant diskusjon, som reiser flere viktige momenter i et internasjonaliseringsperspektiv.
Kulturrådet gir tilskudd til aktører som deltar i et stadig mer internasjonalisert kunstfelt. Vi gir tilskudd til et stort antall utøvere og ensembler som konserterer og turnerer i utlandet, og til mange festivaler og arrangører som presenterer utenlandske utøvere, musikk og musikkverk på ulike arenaer i Norge.
Hard prioritering
Når det gjelder støtteordningen for bestillingsverk, som fra i år er lagt om til også å omfatte musikkproduksjon, stemmer det at utvalget i fjor prioriterte å gi bestillingsverkstøtte til komponister med tilknytning til Norge. Det er altså ikke utenlandske komponister som sådan som ikke er prioritert, men utenlandske komponister som ikke har noen tilknytning til Norge utover det å ha fått et oppdrag om bestillingsverk.
Begrunnelsen er forankret i en hard prioritering fordi det er langt flere kvalifiserte søkere enn det finnes midler til. I 2015 mottok vi 412 søknader, 147 fikk tildeling. Utvalget har derfor i en periode praktisert dette forsøket hvor vi har prioritert norske og utenlandske komponister med tilknytning til Norge for å imøtekomme den lange listen av søkere. Når man har to kvalifiserte søkere der den ene har tilknytning til Norge og den andre ikke, er det ikke årsaker som at ensemblet som søker her har mulighet til å få internasjonal suksess som har veid tyngst.
Lydhør diskusjon
Det er interessant at noe av kritikken går på at når man ikke innvilger midler til utenlandske komponister, går norske musikkmiljøer glipp av muligheten til å få innpass på den internasjonale scenen hvor de også får spilt norsk musikk de har med seg på repertoaret. Med denne tankegangen går midlene inn i en større sammenheng, som i utgangspunktet ikke ligger til grunn for vurderingsgrunnlaget til utvalget.
Dette er likevel noe vi i utvalget har diskutert mye og er lydhøre for. Disse parameterne må komme i tillegg til hovedformålene om å bidra til at det skapes og tilgjengeliggjøres nye musikkverk og musikkproduksjon på et høyt profesjonelt nivå.
Ledige stillinger
I en videre diskusjon om dette vil en måtte vurdere om målsetningene for ordningen skal endres noe, slik at det legges enda større vekt på synergieffekter. Dette vil også kreve en bredere og tyngre dokumentasjon med tydeliggjøring fra søkerne av hva bevilgningene bidrar med utover at det enkelte komponerte verk blir komponert og formidlet, for at utvalgets vurderinger ikke skal bli vilkårlige. Først da kan altså den langsiktige investeringen det her søkes etter vurderes reelt.
Momentene som diskuteres på Ballade og som også er gitt uttrykk for i brevet til Kulturrådet er interessante og viktige innspill til det videre arbeidet og utvikling av den nye tilskuddsordningen for bestillingsverk og musikkproduksjon.
Malika Makouf Rasmussen er leder av Musikkutvalget for utøver- og produksjonsstøtte
Lenke til artikkel om endring av ordning
Se også søkerliste til bestillingsverk 2015
