– Norsk Komponistforening er kortsiktig opptatt av foreningens ve og vel på bekostning av medlemmenes fremtid, skriver komponist Dagfinn Koch.(Foto: Privat)
Tilbake til fortiden med Norsk Komponistforening
— Norsk Komponistforening lengter fortsatt tilbake til det estetiske hegemoniet, skriver komponist Dagfinn Koch i dette innlegget, hvor han kritiserer egen forening etter TONOs årsmøte tidligere i uken.
Dette er et meningsinnlegg, der avsenderen gir uttrykk for sine synspunkter og refleksjoner. Innlegget publiseres samtidig med Komponistforeningens tilsvar, som du kan lese her.
Av Dagfinn Koch, komponist
Tirsdag 9. juni var det årsmøte i TONO. Mens TONOs styre og administrasjon arbeider for å være på høyde med en stadig skiftende og kompleks samtid, er styret i Norsk Komponistforening (NKF) kortsiktig opptatt av foreningens ve og vel på bekostning av medlemmenes fremtid.
Jeg har vært medlem av NKF siden 1991, og av NOPA siden 2017. Rundt 25 prosent av NKFs medlemmer er også medlemmer av NOPA.
TONO brukte tidligere et verk-kategorisystem der musikkverk ble vurdert og plassert i ulike kategorier basert på kompleksitet. Høyere kategorier ga mer vederlag per fremføring, noe som førte til en omfordeling fra populærmusikk til kunstmusikk. Dette systemet ble faset ut fra 2008 på grunn av EØS.
NKF, NOPA og Musikkforleggerne får rikelig med såkalte kulturelle midler fra TONO til å drive med blant annet musikkfaglig og musikkpolitisk arbeid.
Det NKF ikke forstår, er at TONOs hovedoppgave er å drive mest mulig effektivt, slik at de som har tjent pengene også får dem. Det er ikke snakk om penger fra utvinning av olje og gass som vi svømmer i til daglig, men om inntekter fra skapende virksomhet og forlagsvirksomhet som drives på egen risiko.
Det TONO-styret foreslo var blant annet en profesjonalisering av styret, der en, i tillegg til representanter for de ansatte, også åpner for å hente inn ekspertise uten kunstnerisk eller forlagsmessig bakgrunn.
Som opphaver står en fritt til å velge et forvaltningsselskap. Derfor må TONO være konkurransedyktig. Da vedtektsendringer krever 2/3-dels flertall, falt de fleste av TONO-styrets meget gode fremtidsrettede forslag med små marginer. Bare 10 prosent av de rundt 6000 stemmeberettigede, inkludert fullmakter, deltok.
NKF, i motsetning til NOPA, la i forkant klare føringer for hva medlemmene skulle mene. Akkurat som i 2024 i sammenheng med TONOs avregningsmodell, som innebar at en måtte ha et ekstraordinært årsmøte.
Ledige stillinger
NKF lengter fortsatt tilbake til det estetiske hegemoniet, det moralske overtaket og pengestrømmen fra 60-tallet til 2000-tallet. Fra å se seg selv som en spydspiss på «den rette siden av historien», dreier fortellingen nå seg om å forsvare det sårbare mot det kommersielle.
De tror det er penger i kommersiell musikk. De tror den er mindre krevende å lage. De ser ikke at de samme kommersielle mekanismene også råder innenfor den offentlig subsidierte samtidsmusikken. Fra 2030 er det for eksempel slutt på skillet mellom E-Musik (seriøs musikk) og U-Musik (populærmusikk) i GEMA, NOPAs søsterorganisasjon i Tyskland, når det gjelder kulturelle midler.
Jeg skjønner at det gjør vondt å se at privilegier står for fall. NKF vet innerst inne at disse endringene må komme. Dessverre skader NKFs kortsiktige fortidslengsel TONOs internasjonale omdømme.
Red.mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Norsk Komponistforening, NOPA og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
