Ingen vet hvem som skal spille, og publikum må være stille. Hva er egentlig Sofar Sounds?

Kefeider på Sofar Sounds, © Anine Desire / Sofar Sounds

Klokka er 21.40 en helt vanlig onsdag kveld. Rundt 40 mennesker er samlet på stua i en loftsleilighet på Sofienberg i Oslo. De fleste sitter på gulvet, mer eller mindre inntil veggene, i en god halvsirkel.

I midten, med ryggen mot vinduet står fire karer i et indierock-band og spiller. Like før har Magnus, verten, som altså ikke er leilighetens eier, fortalt at dette er den eneste av kveldens artister som har signert platekontrakt. Halv annen time tidligere sto en svensk duo, med vokal og bass-støtte fra en norsk dame samme sted, og i mellom en soloartist fra Nesbyen, også han med et par støttemusikere.

Stemningen er avslappet. Musikerne, i hvert fall tilsynelatende, likeså. Det snakkes mellom låtene, som om alle i publikum allerede er kjent. Men bare knappe halvparten har vært på en slik konsert tidligere.

Alle settene fremføres akustisk. At konserten er uten strøm er ikke noen regel, men ifølge en av de frivillige en organisert tilfeldighet for denne Sofar Sounds-kvelden.

Men hva er egentlig Sofar Sounds?

– Musikkopplevelser utenom det vanlige, det er hva vi vil tilby, sier daglig leder Maren Blomstereng i Sofar Sounds Oslo.

Maren Blomstereng Foto: Andrea Nicolaysen

Hun pleier å forklare konseptet fra publikums ståsted. Alt publikum får vite i forkant er datoen. De betaler 200 kroner for å se tre live-sett, med ukjente, ulike utøvere, i løpet av en to timers konsert. Adressen kommer på e-post dagen før konserten, men det er også det eneste som er kjent frem til de respektive utøverne introduseres ved konsertstart.

– Vi er aldri på en scene som er laget for å holde konserter. Rundt halvparten av konsertene holdes i leiligheter, resten på steder vi mener er kule å vise frem. Det kan være alt fra et sted i skogen, på Holmenkollen, i et museum, i en butikk eller på et kontor. Men vi pleier å oppgi i hvilket område av byen konserten holdes, sier Blomstereng.

Hør også: Balladepodden: Kunsten foran kunstneren – eller motsatt

– Det andre som er spesielt med oss er at publikum er stille og konsentrerte. Vi ønsker å skape et rom med et publikum som er der kun for å høre live-musikk. Det handler om å være til stede i øyeblikket. Som alle andre liker vi sosiale medier, men vi oppfordrer folk til ikke å se konserten gjennom telefonen.

Begrensninger
Den interesserte konsertgjenger vil også møte på andre utfordringer. Det er kun et begrenset antall plasser per konsert. Som regel er 60 gjester maks, normalen er i følge Blomstereng mellom 30-40 betalende gjester, i tillegg til deres eget team av frivillige på stedet. Det er heller ikke mulig å kjøpe mer enn tre billetter per person.

– Begrensningene gjør at man ikke kan komme som en gruppe. Det gjør selvsagt noe for stillheten, men det gjør også noe med rommet. De er få som kjenner hverandre når de kommer, men, og dette synes jeg er så bra, en gang mellom første og andre sett begynner publikum å snakke med hverandre.

Live-kvalitet
Artistene som spiller er valgt ut og booket av Sofar Sounds. Teamet består per i dag av 57 frivillige, hvor en stor gruppe hører gjennom alt materiale som sendes til dem, for å sikre kvalitet. Kvalitet defineres som noe som fungerer live, foran et lite publikum og i sammenheng med en gitt kvelds øvrige utøvere. Det er også tilsendte live-videoer som er det viktigste grunnlaget uetablerte artister velges ut fra.

– Vi er ikke musikkvitere, men vi vurderer om artistene passer i vårt konsept. Du passer ikke inn fordi du er singer-songwriter, du passer fordi du har bra låter, har gode tekster, og gjør noe kult. Vi prøver iherdig å ikke tenke på egen smak, men ha et åpent sinn.

– Så det er ikke debutanter som spiller hos dere?

– Det er selvsagt en utfordring med debutanter som ofte mangler videoopptak, for vi vil gjerne også støtte disse.

– Miksen av artister er ellers viktigere enn at jeg får mitt favorittband på ”scenen”. Den beste line-upen er om vi har tre artister i helt ulike sjangre på samme kveld. For eksempel at det begynner med hip-hop, får over til en singer-songwriter eller noe annet rolig og vi avslutter med et energisk indie-rock band. Sammensetningen og forskjeller i tempo er det som gjør en kveld vellykket for oss.

– Hvordan har dere blitt mottatt av artistene?

– De fleste av artistene kommer til oss for å få spille. Etterpå er mange overrasket over hvor nært og intimt det skulle bli å spille for et publikum som er så tilstede. For de litt mindre artistene er det ofte noe nytt å treffe en målgruppe som faktisk lytter.

Dofhiort´n på Sofar Sounds på Sofienberg Foto: Anine Desire

Video eller honorar
Rundt 200 artister har spilt i Sofar Sounds Oslo-regi siden den spede oppstarten i 2015. Artistene som opptrer får velge mellom at det lages en musikkvideo fra konserten, eller et honorar for jobben. Honoraret var inntil nylig på 500 kroner, men er nå doblet.

– Mange artister bruker musikkvideoen som promomateriale til videre satsing. For mange er det viktig. Vi har dessverre ikke mulighet til å følge MFO-satsene, men nettopp det er også en av grunnene til at vi nå satser på å vokse, både i antall konserter og utvide til spoken words og humor.

Les også: Funker honorarsatsen?

Satsingen hun referer til betyr blant annet at fra å ha hatt to konserter i måneden ved inngangen av 2017, vil det i oktober holdes 15 konserter. Noe som i praksis vil si en konsert annen hver dag.

– Motivasjonen er hele tiden å øke kompensasjonen for artistene.

– Hvordan gir flere konserter større honorar til artistene?

– Det er mange kostnader forbundet med å arrangere konserter på denne måten, ved å øke antall konserter vil vi kunne effektivisere disse kostnadene, samt få bedre forutsigbarhet for fremtidig inntekt.

Verdensomspennende
Sofar Sounds er imidlertid ikke noe norsk konsept. Det ble opprettet i London av to kamerater i 2009, etter en konsert der publikum ikke brydde seg om å høre etter. Kameratene ble så fortvilt at de etter konserten inviterte bandet til å spille hjemme hos seg. Bandet takket ja, og publikum ønsket gjentakelse av opplevelsen.

– Det var noe så enkelt som huskonserter, som jo ikke er nytt, men med et navn og en ramme der publikum fikk beskjed om å komme i tide, bli til konserten er slutt og respektere artistene på scenen. Det er det vi fortsatt er, sier Blomstereng.

Les også: Tar roboter over musikken?

I 2011 ble Sofar Sounds etablert som selskap, 375 byer er per i dag en del av nettverket, eller felleskapet, som Blomstereng kaller det. Flertallet av etableringene er drevet av frivillige., men Oslo-avdelingen har fra januar i år vært med i et prøveprosjekt der organisasjonen drives profesjonelt med en ansatt daglig leder.

– Vi ble valgt ut dels på grunn av den gode norske økonomien, og dels fordi vi hadde et godt team. Vi hadde et veldig stort publikum. På et tidspunkt var det kun hver 45. billettsøker som fikk billett. I dag er det selvsagt lettere å få billetter, ettersom det er mange flere konserter.

– Dette likner jo på mye annet innen delingsøkonomien. Er dere en konkurrent til etablerte scener?

– Nei, overhodet ikke. Vi sier ikke line-upen så vi kan ikke konkurrere. Vi gir noen artister mulighet til å fortelle at de skal spille, men da er det med avtale om at det ikke skal forstyrre det at de skal spille andre steder. Vi oppmuntrer derimot alle artister til å prate om kommende konserter, når de spiller hos oss. I tillegg til at vi mer enn gjerne deler dette i våre kanaler i etterkant.

Sofar Sounds har ikke drevet aktiv markedsføring utover sosiale medier, og et nyhetsbrev. I stor grad har både etableringer og konsertvirksomheten spredt seg som et rykte i undergrunnen.

– Publikum liker å snakke om det de har opplevd. Det synes vi er kjempekult.

Still Changing på Sofar Sounds på Sofienberg Foto: Anine Desire

Vinn-vinn
Tilbake i stua på Sofienberg. Mens den svenske duoen Dofhiort’n holdt sin første norgeskonsert, og Kefeider fra Nesbyen, holdt sin aller første ordentlige konsert, kunne siste band ut; Still Changing, fortelle i introen til kveldens siste låt at dette ikke er første gang de spiller i en stue. De har gjort det mange ganger.

– Dette er femte gangen. Vi gjør det fordi nærmere formidling får du ikke. Dette er sånn alle musikere drømmer om, det at publikum sitter og hører etter, forteller bandet til Ballade etter konserten.

– Men det er jo ikke all verdens honorarer?

– Nei, men det handler jo om å få spille seg opp. Dessuten føler vi at vi er med på å støtte et prosjekt som er i ferd med å bli til noe. I tillegg er det potensielt 40 nye fans som sitter og hører på deg. Og det har ballet på seg fra gang til gang. Det er litt vinn-vinn.

Publisert:

Del: