Publisert:

Del:

Når MFOs arbeidsutvalg møtes 1. april skal anbefalt, minste honorarsats for frilansmusikere justeres nok en gang. Men har den noen effekt?

Sist det såkalte “anbefalte minstehonoraret for klubbkonserter o.l. hvor musikerne honoreres som selvstendig næringsdrivende” ble justert var 1. januar 2016. Gjeldende sats er 4 210 pr. musiker pr. konsert.

I 2014 var det gått 19 år siden forrige justering. Det ble naturligvis et kraftig hopp opp til den nye satsen på 4100 kroner. I den livlige debatten som fulgte forekom både glad applaus og verbal buing.

Det ble snakket om uansvarlighet, at klubbmusikere som insisterte på slike honorarer ville skyte seg selv i foten. Skulle de få gjennomslag, ville det ikke være noen jazzklubb igjen neste gang de ringte.

Mye tyder på at de fleste har vært pragmatiske nok til å gå med på mindre når det har vært nødvendig. Det er ingen grunn til legge skjul på at det noen steder betales godt under 1000 kroner for en jobb. Noen musikere spiller til og med gratis.

Har minstesatsen, og diskusjonen som fulgte, hatt noen reell effekt?

Voksenopplæring
Ballade har ikke greid å finne noe vanntett svar på spørsmålet, men en ringerunde til noen av de berørte organisasjonene tyder på følgende: Ingen tør å påstå at honorarnivået har økt siden 2014. Til gjengjeld sier både MFO, Norsk jazzforum og Norske Konsertarrangører at satsen og debatten har gitt musikerne et argument de kan bruke, i det minste når det skal skrives søknader om støtte.

Gry Bråtømyr. Foto: Jakob Landvik

Daglig leder Gry Bråtømyr i Norsk jazzforum, som organiserer både musikere og klubber, det vil si begge sider av honorarforhandlingsbordet, hevder å oppleve “positiv respons fra alle parter” i debatten om minstehonoraret.

– Musikerne har fått en håndfast sats å forankre sitt honorarkrav i. Vi opplever at flere arrangører etterstreber å innfri minstesatsen, men vi har forståelse for at dette ikke alltid er enkelt i en økonomisk presset arrangørhverdag, sier Bråtømyr.

Hun registrerer at musikere som søker Norsk jazzforums ad hoc-tilskuddsordning bruker satsen i sin budsjettering, men kan ikke si hvor vanlig det er at norske jazzmusikere faktisk oppnår MFOs minstesats når de spiller konserter.

Bråtømyr legger ikke skjul på at musikere som aksepterer mye mindre honorar enn 4210 per hode presser honorarnivået i konsertmarkedet ned.

– Det er klart at «underbetalte» musikere gjør noe med markedet, men vi har likevel forståelse for at enkelte musikere gjør det.

– Det er klart at «underbetalte» musikere gjør noe med markedet, men vi har likevel forståelse for at enkelte musikere gjør det. De har også en svært presset økonomisk hverdag og må kanskje veie lavt honorar mot ingen spillejobb. Det som må til er å heve arrangørøkonomien slik at alle arrangører kan innfri minstesatsen for profesjonelle musikere, sier Bråtømyr.

Det er ikke bare den anbefalte satsen for frilansere som skal justeres 1. april, basert på rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (som beregner lønns- og prisutviklingen for inneværende år og utviklingen i konkurranseevnen). Det gjelder også en rekke satser, enten det er spilling av “standardrepertoar” i kirker, Kringkastingsorkesteret, teaterjobber, satsen for midlertidig ansatte i operaen i Kristiansund og mange fler.

Erica Berthelsen, © asamaria.com

Motiverer
Erica Berthelsen, som er informasjonsansvarlig for MFO, legger vekt på satsenes funksjon som motivasjon for å kreve anstendig honorar.

– Våre anbefalte satser har alltid hatt god effekt både som en bevisstgjøring for frilansmusikere i forhold til å skulle leve av virksomheten sin og som et signal til arrangører. Som en bieffekt kommer jo den årlige diskusjonen i etterkant av at satsen justeres, en diskusjon som vanligvis er fruktbar og som vi setter pris på, sier hun.

MFOs undersøkelser tyder imidlertid ikke på at honorarene i det norske livemarkedet tar seg opp.

– Våre undersøkelser tyder foreløpig ikke på noen store endringer for våre medlemmer.

Til gjengjeld øker forskjellene:

– Vi vet jo at tendensen med at de på toppen får mest fortsetter. Forskjellen mellom fattig og rik øker i musikkbransjen som ellers i samfunnet, sier Berthelsen.

Linda Dyrnes Foto: FolkOrg

Nærmer seg
I likhet med Norsk jazzforum ser Folkorg honorarsatsenes effekt i folkemusikernes turnébudsjettering.

– Det virker som om profesjonelle folkemusikere er ganske flinke til å søke turnéstøtte og legge opp turneene slik at de i alle fall nærmer seg minstesatsen, sier daglig leder i Folkorg, Linda Dyrnes.

I tillegg hevder hun at en viktig motivasjon for arrangørenes arbeid for å redusere musikernes utgifter er å kunne få honorarene så nærme minstesatsen som mulig.

– Arrangørnettverket vårt arbeider aktivt for å få ned kostnader som reise- og overnattingsutgifter slik at de kan betale tilnærmet minstesats, sier hun.

Hvor relevant?
Mye tyder med andre ord på at honorarsatsen til syvende og sist er voksenopplæring for musikerne selv. Det er i hvert fall ikke så lett å stille opp en motsetning mellom arrangører og musikere/artister, der arrangørene må ta seg sammen og begynne å betale anstendige honorarer. En av grunnene til at en slik motsetning ikke fungerer er at arrangørene i veldig mange tilfeller engasjerer en artist/bandleder eller et band, og at honoraret avtales og betales internt i bandet.

Torbjørn Heitmann Valum Foto: Norske konsertarrangører

Daglig leder Torbjørn Heitmann Valum i Norske Konsertarrangører går så langt som til å si at MFOs sats er et verktøy utenfor arrangørenes rekkevidde.

– Våre medlemmer engasjerer som regel et band eller en artist til en pris som skal dekke mye mer enn personlige honorarer, sier han, og peker på transport og bidrag til drift av “AS Artisten” som eksempler på slike poster i budsjettet.

Når en artist får en spillejobb blir dermed lønnsnivået et resultat av en avtale mellom denne artisten og de enkeltmusikerne som hun eller han engasjerer til konserten.

– De færreste arrangører har direkte innvirkning på honorarnivået. Derfor treffer heller ikke kritikken mot lave honorarer arrangører i den grad folk ofte tror, i følge Heitmann Valum.

Likevel mener han at MFOs minimumssats absolutt kan være et nyttig verktøy når enkeltmusikere skal forhandle lønn, enten motparten heter Kurt Nilsen eller Rikskonsertene.

– Musikere vil alltid være i tredje rekke når forhandles om honorar, og det er en del av MFOs jobb å styrke musikerne i disse forhandlingene.

Heitmann Valums situasjonsbeskrivelse er ikke alltid gyldig. Det finnes tilfeller der arrangøren booker musikere direkte.

Heitmann Valum legger til at selv om en minstesats er etablert så kan ikke konserthonorarer ses uavhengig av hverkens spillestedets eller arrangørens økonomi.

Ballades forsøk på å få nok frilansmusikere i tale til å kunne antyde utviklingen siden forrige runde med diskusjon om honorarene, førte dessverre ikke fram.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.