På rekordtid har Music Export Norway og deres nordiske søsterkontorer fått stor suksess med sitt showcase-konsept i London. Nå vil prosjektansvarlig Jonas Vebner se om andre sjangere enn pop og rock også kan dra nytte av initiativet.

© Thomas Olsen - Berlinkontoret

Tekst og foto av Thomas Olsen, London.

— Det har vært utrolig morsomt å se hvor fort Ja Ja Ja har etablert seg. På bare tre måneder har konseptet skaffet seg et fast publikum, fantastiske samarbeidspartnere og kuratorer fra det som må sies å være det ypperste av, i mangel på et bedre ord, britiske ”tastemakers”, sier Jonas Vebner når Ballade møter han etter Ja Ja Jas tredje kveld.

Allerede under åpningskvelden i november var det fullt hus da BBC Radio 1s Huw Stephens hadde plukket ut norske I Was a King, svenske Francis, Islandske Kira Kira og finske TV Off. Stinn brakke var det også da John Kennedy fra XFM, den viktigste kommersielle radiokanalen for ny musikk, inviterte Harrys Gym fra Norge, Sofia Talvik fra Sverige og Bloodgroup fra Island rett før jul.

Og konseptet har klart å holde på interessen. I forrige uke hadde Sean Adams fra Drowned In Sound, det britiske svaret på Pitchfork, satt sammen et rocka program med norske Simon Says No!, samt The Leaves og Sudden Weather Change fra Island. Da ble det registrert 140 betalende gjester i tillegg til en tre sider lang gjesteliste på The Lexington, et steinkast fra King’s Cross.

Velger norsk
– Det er interessant å se at alle kuratorene så langt har valgt ut norske band. Det er ingen selvfølge når det skal velges tre band fra fem land til hver kveld. Også neste gang er Norge representert, da har kurator Simon Raymonde fra Cocteau Twins og indieselskapet Bella Union valgt Ungdomskulen, forteller Vebner.

Han avkrefter at Music Export Norways sterke rolle i prosjektet har noen påvirkning på kuratorene, som er hentet fra britisk musikkbransje og media, og deres tilsynelatende forkjærlighet for norsk musikk.

— Det har vist seg at de har stor kunnskap og interesse for norsk musikk. Men vi blander oss ikke inn i deres utvelgelse av band.

Å knytte seg til navn og opinionsmakere som Stephens, Kennedy, Adams og Raymonde på plakaten hjelper også på innsalget av konseptet til både bransje og publikum.

Kuratorer med tyngde
— Kuratorene er folk som er lidenskapelig opptatt av musikk, og som folk kjenner og stoler på. De fungerer rett og slett som et troverdig filter for både publikum og bransje. Og kuratorene setter ikke navnet sitt på noe de ikke kan stå inne for, forklarer Jonas.

— Selv om de kun velger ut tre band så lytter de igjennom hele basen vår, og gjør seg kjent med mye mer nordisk musikk enn det som får plass i Ja Ja Ja-programmet. Dette er en viktig del av hvorfor vi har ønsket å gjøre kveldene våre kuratordrevet og det er allerede flere eksempler på at kuratørene har promotert langt flere band enn kun de navnen som ble valgt ut for kvelden.

Vebner hadde i utgangspunktet en idé om å lage en ren norsk showcase-kveld.
— Bransjefestivaler som blant annet Eurosonic og The Great Escape er veldig viktige arenaer. Men i en by som London hvor publikum lider av ”short attention span” trengte vi mer kontinuitet, vi ønsker å lage vår egen arena hvor man jevnlig kunne vise frem norsk talent. London er den viktigste musikkbyen i verden og vi så at mange norske band prøver seg her på egenhånd og investerer mye penger i å spille på dårlige venuer og med dårlige produksjonsforhold. Det er et hav mellom norske og engelsk forhold, understreker Jonas.

Solid nordisk platform
Derfor så Music Export Norway et behov for å legge forholdene bedre til rette for norske musikere som ville prøve seg på et av de vanskeligste markedene i verden. For å få et større nettverk og mer tyngde valgte Vebner å samarbeide med musikkeksportkontorene i de andre nordiske landene, noe alle tente på med en gang ideen ble lansert.

— Det har vært mye mer jobb enn forventet, men vi har også samlet et dyktig team av eksterne folk som tar seg av marketing og PR-arbeid. Norske Nina Finnerud, som har lang fartstid fra London og britisk bransje, jobber blant annet dedikert med sosiale medier. Ellers har Anna Hildur Hildibrandsdóttir i Iceland Music Export, også vært en god støttespiller.

Ellers bidrar de andre kontorene, som ikke er fysisk tilstede i London, med promotering av arrangementet og stiller sitt store nettverk til disposisjon forklarer Vebner. I tillegg gir han den norske ambassaden i London skryt for deres oppfølging av prosjektet, hvor de blant annet sponset forfriskninger og norsk mat til Ja Ja Jas julefest og hvordan de promoterer arrangementet gjennom sine kanaler.

— I London er det et vanvittig trykk og mye støy, og vanskelig å bli lagt merke til. Med Ja Ja Ja har vi nå en solid plattform for å vise frem nordisk talent.


Publikum på The Lexington (Foto: Thomas Olsen)

Lang gjesteliste
Hvilke fordeler har band av å spille på Ja Ja Ja fremfor å booke konserter på egenhånd?
— De får spille på en sentral venue, med gode produksjonsforhold, med bra PA, god tid til soundcheck og changeover. Konserten blir markedsført av et dedikert promoteam og ved hjelp av strategiske mediesamarbeid, og bandet disponerer en stor gjesteliste. Den er som regel på ca 50 % av kapasiteten. Og er hver gang er den fylt med representanter fra A&R, publishere, agenter og media.

Band som blir plukket ut kvalifiserer også automatisk til reisestøtte fra sitt respektive eksportkontor.

— Vi håper også det kan være nyttig for bandene å møtes på tvers av landegrensene og samordne markedsføring, dele backline, drikke øl, og forhåpentligvis knytte kontakter med tanke på å hjelpe hverandre inn i hverandres markeder, smiler Vebner.

— Det har også vært en overraskelse at vi har solgt så mange billetter for det som i utganspunktet er ukjente band i UK. Og siden dette ikke er et kommersielt arrangement har vi valgt å splitte billettinntektene mellom bandene. Denne gangen fikk hvert band rundt 250 pund hver, noe som er bra her. Det er sjelden man opplever å få betalt i det hele tatt som et ukjent band i London.

På nett med publikum
Ja Ja Ja bruker også internettet for hva det er verdt, og har engasjert PR og marketing-byrået The Charm Factory som har spesialisert seg på digital markedsføring.

— Vi har en systematisk webstrategi hvor vi blant annet bruker Last.fm, Facebook, Myspace, Flicker, YouTube og Twitter flittig. Vi arrangerer konkurranser hvor deltagerne blant annet godtar å motta nyhetsbrev, og slik kan vi samle data på vårt publikum og ha oversikt over hvem som kommer på konsertene. Flere hundre meldte seg for eksempel på konkurransen hvor man kunne vinne en tur til Island, forteller Vebner.

The Lexington, hvor showcasene holdes, har en kapasitet på drøyt 200 mennesker. Det er en perfekt størrelse for Ja Ja Ja, mener han.

— Det er en bra venue, med god stemning og atmosfære, og akkurat det er viktig når man skal vise frem bandet sitt til potensielle samarbeidspartnere. The Lexington er også på radaren til bransjefolkene i England. Plateselskapet Rough Trade har for eksempel sine pub quiz’er her. Men også media har vist stor interesse og kvelden har allerede blitt dekket av viktige bransjepublikasjoner som Musicweek, Record of the Day til musikkmagasiner som Clash og NME. Ofte er det vanskelig å få presse og bransjefolk til å komme hvis stedet er for langt unna sentrum, men dette er uproblematisk med Lexingtons beliggenheten og en av grunnene til å at vi valgte denne venuen, kan Vebner fortelle.

…then we take Berlin?
— Neste naturlige skritt vil være å se på eventuelle alternativer for å utvide dette til og også inkludere en regional UK-turne. Vi planlegger også å sette opp Ja Ja Ja i Berlin. Promotører i både USA og Japan har også vist interesse for konseptet, men prosjektet er relativt ungt og vi må holde litt igjen. Nå bygger vi merkevaren Ja Ja Ja, som også kan tas ut av det månedlige konseptet. Vi skal bl.a. bruke det på nordiske prosjekter under de viktige bransjetreffene The International Live Music Conference (ILMC) og The Great Escape.

Men hva med band som ikke spiller pop eller rock?
— Alle artister uavhengig sjanger kan melde seg på, men det er kuratorene som sitter med det endelig programansvaret. Men vi har tenkt en del på om vi skal rendyrke sjangerfokus i større grad, og allerede i april arrangerer vi en ren metallkveld, hvor redaktøren i innflytelsesrike Metal Hammer skal stå for utvelgelsen.

— Nå har vi bygget en identitet på Lexington, med ett publikum, og vi må vurdere om det passer å inkludere andre sjangere her i forhold til publikums forventninger. Andre sjangere på andre konsertsteder kan være en løsning, og her er vi allerede i dialog med noen spennende alternativer. Til nå har vi fokusert på å få det nordiske samarbeidet opp å stå, og få til et strukturert samarbeid. Ja Ja Ja er et av de første fellesnordiske prosjektene vi har satt ut i livet under den nye NOMEX paraplyen, med de nordiske musikkeksportkontorene, og akkurat nå jobber vi med en rapport på potensialet rundt et sterkere inter-nordisk samarbeid, forteller Vebner.

Ja Ja Ja er halvveis i sin prøvetid nå, etter seks måneder vil prosjektet evalueres. Men Jonas Vebner bekrefter at fremtiden for konseptet ser svært lys ut.

Nettsider:
Ja Ja Ja
The Lexington

Publisert:

Del: