Hopp til innhald

Lano Places – på vei til noe større

Lano Places var nylig nominert til Alarmprisen, og bet også bra fra seg på flere oppsummeringer av fjoråret. Debut-platen «Everyone Likes To be Lonely» på den relativt nystartede Stavanger-labelen CCAP vartet opp med finstemt popmuskkk, og kom som en stor og positiv overraskelse for norsk musikkliv.

Vakker harmonisang og et fokus på melodier dannet grunnlaget for sanger Ola Kvaløys melankolske tanker. Lano Places plasserte seg musikalsk et sted mellom den kosmiske amerikanske popmusikken til The Byrds

og britisk folk- og visesang.

I tillegg til mye radiospilling fikk bandet sjansen til å være med på Øya-festivalen i gjennombruddsåret. Tildels panegyriske anmeldelser ble også delt ut av norsk presse, men de helt store salgstallene har foreløpig latt vente på seg – tross en aldri så liten radio-hit med singelen «Isolation Street». Per november 2000 hadde likevel minst 1400 nordmenn gått til anskaffelse av «Eveyone Likes To be Lonely» – slett ikke så verst salgstall for et debutalbum på et lite, selvdrevet selskap.

Lano Places er basert i Bergen og Stavanger, og øver i helgene. Mest i Bergen , tidvis i Stavanger. Med tre siddiser og to ålesundere kan man snakke om et ekte Vestlands-band – og et vellykket sådan. Vårparten byr på
innspilling av ny musikk og en tur til by:Larm i Kristiansand. Ballade fikk noen ord med vokalist og frontfigur Ola Kvaløy, og startet med å spørre om forventninger til by:Larm-opptredenen.

— Vi gleder oss selvsagt, men forventer ikke så mye mer enn det. Det blir kjekt å dra dit siden vi ikke har vært i Kristiansand før. Det blir også kjekt å få å se andre band og å være der. Vi vet ikke hvordan sørlendingene er , men håper det blir mye folk og god stemning når vi spiller.

Hvordan synes dere det står til med norsk musikk ellers?

— Jeg synes det står bra til. Det kommer en del bra musikk fra Norge, og det virker som man har fått selvtillit, og synes at norsk er bra sammenlignet med det utenlandske. Jeg vet ikke egentlig hvem jeg ville trukket frem, men Kings of Convenience og Whopper liker jeg. Generelt foregår det mye innen ulike genre. En forskjell fra tidligere er også det at man de senere årene har fått muligheten til å gi ut plater mye enklere enn før. Billigere
opptaksutstyr gjør at man kan spille inn i sitt eget soverom og gi ut plater i 500 eksemplarer. Før måtte man på en måte vente på å bli oppdaget – nå kan man mer sette i gang på egen hånd. Det har blomstret opp en masse
små selskaper. Jeg tror også det at velstandsnivået øker, gir større mulighet for å drive med en «luksusvare» som kunst i mer utbredt omfang. Det er todelt – noen vil si at det er i dårlige tider vi har behov for kunst. Jeg vet ikke egentlig hvordan jeg vil uttrykke det , men i gode tider tror jeg folk har overskudd til å drive med kunst – og konsumere kunst. I dårlige tider konsentrerer man seg om å dekke primære behov. Det spørs likevel hvordan
rikdommen kanaliseres; om man gir unge folk som har lyst muligheter for å uttrykke seg. Det kan i hvert fall virke som om flere holder på med musikk enn før.

Hvilket forhold har dere til livejobber kontra studioarbeid?

— Vi er ikke et utpreget liveband, men mer et band som liker å utarbeide ting i øvingsstudioet eller i innspillingsfasen. Men det er kjekt å spille live også, selv om vi foreløpig ikke helt tør å slippe oss løs og improvisere live. Livejobene kan føles som noe av en tvangstrøye i forhold til de mer kreative prosessene, selv om mange sier at vi låter veldig likt live og på plate. Vi merker fort hvilke sanger som funker best live. Det er en egen form for kommunikasjon å spille for publikum. Noen sanger er mer «live» sanger fordi de fungerer
bedre for 100 mennesker – andre passer bedre alene i en stol foran anlegget .

Hva skjer ellers med Lano Places fremover?

Ledige stillinger

— I mars går vi i studio for å spille inn en ny plate. Vi satser på at det kommer en EP før sommeren og et album til høsten, uten at jeg helt vet progresjonen. Vi skal spille i Oslo på So What i forkant av by:Larm, og håper at vi også kan få noen flere spillejobber etter at vi har vært i studio.

Mer om Lano Places kan du lese på nettstedet deres.

Ledige stillinger

Relaterte saker

Slowpho

Slowpho – nytt norsk elektronikahåp

Tromsø-labelen Beatservice Records har lenge vært en stabil leverandør av kvalitetsmuskk av elektronisk type. I 2001 viste at de også...

Thiery Vergon

The French Sessions: Noe å lære av?

I år er Frankrike satt i fokus hos by:Larm. Frankrike er det femte største platemarkedet i verden, og begynner for...

by:Larm ekspanderer

Den årlige samlingen for norsk musikkbransje er ikke lenger kun forbeholdt den kommende generasjonen av norske pop- og rockartister. I...

Jarle Savio

Økende jenteandel i rocke-Norge?

Dagbladet rapporterte onsdag at nesten en fjerdedel av de deltakende artistene på by:Larm hadde en eller flere kvinner representert. Kanskje...

Gåte (lite portrett)

Snart komplett program hos By:Larm Live

By:Larm er nå på det nærmeste ferdige med artistutvelgelsen for by:Larm 2002. Her finner du en tilnærmet komplett oversikt over...

Kaizers Orchestra

47 by:Larm-navn klare

Den første lista over by:Larm-klare band og artister blir i dag offentliggjort. Kaizers Orchestra, Equicez, Cerrato og Shining er blant...

Flere saker

Bettina Smith, mezzosopran og professor i klassisk sang ved Universitetet i Stavanger

Frem fra glemselen

«The Artist’s Secret» inneholder 25 store og små stykker innen kunstsang fra slutten av 1800-tallet og starten av 1900-tallet, skrevet...

The Task Force

Dette ber de om for å redde live-Europa etter Brexit og korona

Unge bransjefolk ber om tiltak for å øke nettverk på tvers av landegrenser.

Sign of the horns – inferno påska

Inferno: Det handler om følelsen. Metal-følelsen.

Årets Inferno Metal Festival poengterte metallens ånd: Å være del av en historie og en kultur. Å være inkludert. Det...