Ballade video: På rett hylle i livet

Vi tyvstarter påsken med Rebekka Garden, Susanna, Aggie Frost, Naeon Teardrops, Röyksopp med Astrid S., Gundelach, Butterfly Garden, Nina Gaarden, Asbjørn Ribe, Liedah og Kampfar. Elleve videoer, tre premierer.

Kalender

Velkommen til en ny utgave av Ballade video! Vi har igjen en rikholdig meny, der vi skal innom alt fra elektronika på norsk til knurrende black metal. Flere av videoene kretser også rundt spørsmål som identitet, sosiale roller og kjønn.

En av disse er «Shadowsister» av N∆eon Teardrops, en lyrics-video som bare består av AI-prosesserte portretter av house-pioneren Per Martinsen – animert som kvinne. Også i videoen til hans partner Aggie Frost lekes det med roller og identiteter.

Enda klarere uttrykkes dette i den nye sangen til Rebekka Garden. Den sterke musikkvideoen til «Kontæiner» er laget av Frøydis Fossli Moe, som sier dette til oss:

– For meg handler den om at vi alle prøver å passe inn i en bås, de som ikke gjør det blir kastet ut av storsamfunnet. Jeg ønsker med dette å sette spørsmålstegn ved disse båsene.

– Videoen inneholder amming, som er noe av det mest naturlige et menneske kan gjøre. Så hvorfor er det stigma? Jo, fordi noen har fetisjert det og gjort det om til noe seksuelt. Det samme med kvinnelig seksualitet og homofili.

– Derfor mener jeg det er så viktig å sette spørsmålstegn ved samfunnet vårt. Er Norge et drømmesamfunn – eller er det ting vi også kan jobbe med?

God fornøyelse – og god påske, når den tiden kommer.

REBEKKA GARDEN: Kontæiner

Hey! Her har vi en oppsiktsvekkende video og en ditto låt! Vi gir ordet til Rebekka Garden selv, som vi tidligere har presentert i Ballade video, både her og her.

– «Kontæiner» handler om utenforskap og søken etter tilhørighet, enten i seg selv eller i et samfunn. Følelsen av utenforskap kan føre til enten ensomhet eller opprør. Jeg ønsker å gå inn i den opprørske tilstanden som oppstår når man frigjør seg selv fra presset om å måtte passe inn. Jeg ønsker å belyse enkeltmenneskene og mindre grupper i samfunnet som ofte kan bli sett på som «outsidere» eller som selv føler at de ikke passer inn noe sted.

I refrenget synger Rebekka Garden «vender stein på stein, hvor er min container?».

– I denne låta er containeren et bilde på boksene vi putter hverandre i som mennesker. Vi lever i en fragmentert tid med komplekse strukturer som forsterkes av sosiale medier. I teksten spør jeg-personen, hvor er det jeg hører til? Hvor er min container? Har du funnet din? “Jeget” leter etter noe som kanskje ikke finnes, og vet enda ikke at det er greit å skape egen tilhørighet.

Hun forteller at hun med denne musikkvideoen ønsker å formidle at det er lov å gi slipp på «det presset vi unge kan føle på når det kommer til å passe inn».

– Gjennom skuespill og dans vil jeg tematisk ta for meg individets rett og trang til å velge selv uten å bli plassert av andre. Jeg ønsker at musikkvideoen skal være virkelighetsnær, samtidig som den tar opp identitetsproblematikk. «Kontæiner» er samfunnskritisk, samtidig som den ivaretar det søkende mennesket.

Vi gir det siste ordet tilbake til regissør Frøydis Fossli Moe:

– Jeg vil sette ting på spissen. Ikke for å provosere, men for å skape debatt rundt de viktige spørsmålene man tar for gitt i samfunnet vi lever i dag.

Vi gjør oppmerksom på at videoen inneholder nakenhet og enkelte sterke scener.

SUSANNA: Destruction

«Destruction” er den siste låten på Elevation, som ble utgitt på CD, LP og MC 25.mars, og som i tillegg til albumet Baudelaire & Piano fra 2020 er inspirert av den franske 1800-tallspoeten Charles Baudelaire. På Elevation samarbeider Susanna med norske Stina Stjern og franske Delphine Dora, selv om hun på «Destruction» opptrer helt solo – med piano, mellotron og vokal.

– Baudelaire skriver i diktet om hvordan han lar seg forføre av det vakre og farlig deilige, hvordan det leder han ned i mørket, mot ødeleggelse og forråtnelse. Samtidig minner han oss på at det gamle må dø for at det nye skal slippe til. Slik er det også i den kreative prosessen, sier Susanna.

Musikkvideoen til «Destruction» er laget av Shazzula, og er filmet i Nederland og Belgia under vintersolverv. Svart/hvitt-bildene og de organiske formene fra naturen, krydret med mystikk, en mulig heks og til og med en katt, danner visualiseringen av Susannas tolkning av Baudelaire-diktet.

– Shazzula er en utrolig begavet visuell kunstner, filmskaper og musiker fra Belgia. Jeg snublet først over arbeidet hennes gjennom en re-utgivelse av Ruth Whites Flowers of Evil. Det er et album fra 1968 basert på poesien til Charles Baudelaire, utgitt på vinyl gjennom labelen Black Mass Rising.

– Vi har jobbet sammen en gang før. Med «Destruction» så jeg for meg at Shazzulas helt spesielle visuelle signatur ville tilføre musikken dybde. Og det fikk jeg rett i. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med hvordan denne videoen ble, avslutter Susanna.

Susanna har de siste tre årene gitt ut disse platene på sin egen SusannaSonata-etikett: Baudelaire & Piano (2020), LIVE (2021, med David Wallumrød), Jeg vil hjem til menneskene – demoer (2021) og Elevation (2022).

AGGIE FROST: Nattebyen

Ta en ekstra omvei, skift et gir, kjør mæ inn i natta, sluk ei ekstra mil. Kjør mæ bare vekk fra – min ensomhet…

Premiere! «Nattebyen» er en del av Aggie Frosts prosjekt Perlemor, som er et knippe låter om voksenlivet, lykke og lengsel. Det slippes som album 6. mai, noe vi gleder oss mer og mer til.

I denne musikkvideoen setter en av gjennomgangsfigurene i prosjektet, Den Rosa Damen, seg inn i en bil. Det gir en lett klaustrofobisk setting, der hun går igjennom et register av emosjoner og tanker.

– Etter en gøy kveld ute, som dronning på nattklubb, demonterer hun seg selv og fjerner all staffasje, mens hun reflekterer over voksenlivet som krakelerer, sier Aggie Frost til Ballade video.

– Hun vil bare kjøre i denne bilen hele natten – og slippe å dra hjem til ansvar og oppgaver. Bare fly inn i evigheten. Livet er nok ikke så perfekt som hun nettopp ga inntrykk av.

– Det var så gøy å lage denne musikkvideoen, med dyktige Lene McNair i hovedrollen – hun klarte å jobbe med så mange følelser og uttrykk i en stram setting. Og så fanget filmfotograf Sondre Sandbakken så vakre detaljer og lys i nattebyen.

– Jeg har nok en liten obsession på neonlys og lys i natta, sier Aggie Peterson, som selv har regi på videoen. – Nå fikk jeg også oppfylt en drøm ved at vi fikk filme på selveste flystripa på Tromsø Lufthavn. På flystripa er det jo rigget den fete lysriggen med bevegelige lys – som bare ber om å bli del av en musikkvideo!

Perlemor skal også bli en konsertforestilling hvor scenografi, musikk, tekster/monologer og videoer smeltes sammen. Den vil ha premiere 27. juni på Festspillene i Nord Norge. Manus og idé til «Nattebyen»-videoen er ved Aggie Peterson og Kyrre Heldal Karlsen. Trygve Espejord står for lyssetting, mens Marte Aasen har vært klipper.

N∆EON TE∆RDROPS: Shadowsister

Premiere! Og det med en fengende, fascinerende og helt ny musikkvideo fra N∆eon Teardrops, aka Per Martinsen fra Tromsø.

– «Shadowsister» handler om å omfavne det Carl Jung omtaler som “skyggen” i form av en ofte polariserende, men også balanserende del av sjelen, sier Per Martinsen til oss.

– I videoen får jeg mulighet til å billedliggjøre mitt feminine jeg, og dermed speile meg i disse sidene av meg selv, og kanskje få en bedre følelse og innsikt i hvordan jeg behandler disse delene av meg selv som mann.

– I en verden som tilsynelatende er temmelig ute av balanse, og hvor en utpreget macho tilnærming til verden og problemløsninger i form av maktbruk og vold kun fører til mer destruksjon og kaos, er det kanskje på tide å komme nærmere sine mykere sider, uansett hvor på spekteret man befinner seg i gender-spørsmål.

N∆eon Teardrops, som er en del av det alternative biografi-prosjektet Pyramids On The Moon, ble lansert i fjor med singelen “Amnesiacs/Brotherhood”. «Shadowsister» slippes nå på Discoen Records via Martinsens eget Love OD Communications.

– Teknisk sett er videoen laget ved å bruke AI-tjenester som er allment tilgjengelig, det vil si kjønnsendrende filtre på smarttelefon som deretter er kjørt via “Deep Nostalgia”-teknologi for å lage levende filmklipp og klippet sammen i ettertid, avslutter Martinsen.

Les gjerne mer om utgivelsene og det alternative, multi-dimensjonale biografi-prosjektet her.

RÖYKSOPP / ASTRID S. / ANDREAS NILSSON: I Hate My Shelf

Röyksopp ser ut til å være i godt driv med sitt kommende album Profound Mysteries, som skal slippes 29. april. Albumet omtales på forhånd som «et utvidet kreativt univers og et fantastisk konseptuelt prosjekt».

Röyksopp har ladet opp til utgivelsen med en serie audiovisuelle vignetter og «visualisers», utført av forskjellige kunstnere. Her samarbeider de med den svenske regissøren Andreas Nilsson, som står bak denne minifilmen. Han har tidligere lagd videoer for blant annet The Knife, Fever Ray, MGMT, White Lies, Moby og Kanye West.

Nilsson har fra før jobbet med kortfilmene til Röyksopp-utgivelsene Junior og Senior, samt musikkvideoen til «This Must Be It». Selv har Torbjørn Brundtland og Svein Berge sagt dette om det kommende slippet:

– Som mennesker overskygger det vi ikke vet i stor grad det vi vet. Som tenåringer diskuterte vi vår egen fascinasjon og opptatthet av det uendelige og det umulige – livets dypeste mysterier.

Det som synes å være sikkert er at Profound Mysteries vil inneholde ti spor, med bidrag fra gjester som Astrid S., Susanne Sundfør, Pixx, Beki Mari og Alison Goldfrapp. Musikken til «I Hate My Shelf» er «Breathe» fra det kommende albumet, med vokal av Astrid S.

Hun sier i en kommentar: – Jeg har alltid ønsket å samarbeide med Röyksopp. De har alltid vært og er fortsatt en stor inspirasjon for meg. Jeg har gledet meg lenge til musikken skulle komme ut, og nå er den endelig her.

GUNDELACH: Golden

Ny og veldig bra video med Gundelach. Dette er oppfølgeren til «Vinter», som Siri Narva presenterte i dette intervjuet på Ballade.

Kai Gundelach slapp sin første EP i 2016, og ga ut debutalbumet Baltus to år senere. Han er nominert til Spellemannpris hele tre ganger, og ga i 2020 ut sitt andre album, My Frail Body. Den kom på etiketten U OK?, søsterlabelen til Boy Pablos 777 Music.

– Bakgrunnen for ideen var at jeg hadde hatt en skrivetur alene i hytten til regissør Fredrik Harper, for å skrive om Nøkken og de tingene jeg tenkte på, tidlig i album-prosessen. Deretter hadde Fredrik en idé om å filme der oppe sammen med Pål og Ole, sier Gundelach.

Pål er Pål Ulvik Rokseth, som har tatt seg av filming og fotografering. Ole Ulvik Rokseth er kreditert som gaffer.

– Det at Pål var med i seg selv gjorde at vi visste at det kom til å bli fantastisk fine analoge filmopptak. Samtidig var dette i en periode der jeg hadde en veldig opprivende hendelse som skjedde i mitt liv, som videoen tydelig bærer preg av. Det ble en hektisk langhelg med mye filming, der det var kaldt og lite søvn. De filmene som ble laget var for vage i seg selv, og folk rundt meg hadde ulike meninger om filmen.

– Dette endte med at jeg og Fredrik prøvde å sette disse bildene inn i et tydelig konsept som er det endelige resultatet. På et vis har «Golden» blitt feberdrømmens stiliserte bilde av showbusiness’ syn på innholdsproduksjon – og ikke min direkte opplevelse av musikkbransjen.

Både «Vinter» og «Golden» er ute på EP-en «Shape», som utgjør den første halvdelen av det kommende albumet Shapeshifter på Sony Music.

BUTTERFLY GARDEN: Mountain

Butterfly Garden startet opp for drøyt 30 år siden, og ga ut to godt mottatte album på 90-tallet. Nå har de gjort comeback, og akkurat sluppet sitt nye album på Apollon Records. Det heter … And Everybody Else, og inneholder tolv nye låter, alle skrevet av Calle Hamre.

– Med … And Everybody Else er trilogien fullført. Med titlene på de to foregående platene, So it Goes og For You, danner det setningen «So it goes for you and everybody else». En formulering som kan tolkes på mange måter, sier vokalisten, gitaristen og låtskriveren til oss.

Mange av medlemmene i Butterfly Garden har markert seg i forskjellige band, inkludert Magnet, Bobby Hughes Experience og Kong Klang. Ny i bandet er Eirik Sejersted Vognstølen. Han spiller også i bandet Shaman Elephant, som nylig var med Enslaved på Norgesturné.

– Låten «Mountain» handler vel strengt tatt om å nå toppen, og kan overføres til å redde et forhold til noen, eller nå generelle mål i livet. Det suggererende gitarriffet understreker på en måte monotonien i det å gå. Men låten er forhåpentlig også krydret med mange forskjellige musikalske finesser og detaljer som gjør turen til noe mer.

Albumet er produsert av Calle Hamre. Det er mikset av Johnny Skalleberg (DumDum Boys, Stein Torleif Bjella, Nils Petter Molvær, med mer) og Bjarte Jørgensen (Tolv Volt, Thom Hell, Love Connection, med mer). Låtene er arrangert i fellesskap av bandet.

Videoen til «Mountain» er lagd av mediestudenter ved Kristiania Høyskole i Bergen.

NINA GAARDEN: Bær det på min rygg

– Æ lå og drømte midt på natta om at hele verden skulle bli borte og ta slutt, men æ hadde faktisk glemt at alt som ende har en helt ny begynnelse…

«Bær det på min rygg» var tittellåten på Nina Gaardens debut-EP, utgitt våren 2020 på Lydbroderiet plateselskap. EP-en var produsert av Rune Berg, kjent fra band som Number Seven Deli, The Margarets og Giske – og for tiden også aktuell med boken Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg. Platen ble anbefalt av NRK P1-programmet «Norsk på norsk», og fikk spilletid på blant annet NRK Nordland og Ordentlig radio.

Og for en søt video sangen nå har fått! Den har Nina Gaarden laget selv, og filmet i onkel Eivinds magiske kjellerrom: en hel mini-verden av en modelltogbane.

– Jeg ville få frem kontrasten mellom alle de små, stillestående og arbeidende menneskefigurene, og togene, bilene og bussene som beveger seg fremover, sier Nina Gaarden til Ballade video.

– Dette passer også godt til budskapet i låta: Æ bær det på min rygg, så lenge æ går fremover så e æ trygg.

Nina Gaarden er også aktuell med sin første singel på engelsk: den svært fine «Heartbreak & Masquerades», som ble sluppet 18. mars. Den er gjort i samarbeid med produsent og multi-instrumentalist Andreas Lanesjord, og er inspirert av elektroniske indie-band som Weyes Blood og Beach House. Sjekk gjerne ut!

ASBJØRN RIBE: Håp som aldri dør

– Jeg har alltid likt å tro på noe godt, noe sterkt, vennskap, kjærlighet. At bilen klarer noen mil til, at jeg får lov til å fortsette å spille for folk, at det er noe enda finere rundt neste sving.

Det sier Asbjørn Ribe, som for tiden er på en omfattende «hjemme hos»-turné, hvor han spiller solokonserter i stuene til folk rundt omkring i landet. Om videoen forteller artisten ellers:

– Mannen bak klipp og kamera er den strålende Tobias Lystad. Den lille, flate øya vi filmet på bør du lese mer om i romandebuten til Rune Berg (Nesten sanne historier om Rune Lisbeth Berg, omtalt rett over, red. mrk.). Og den røde Transporteren er begjæret avskiltet, så den finner du nok snart til salgs på FINN.no.

Asbjørn Ribe har vært med i band som Number Seven Deli og Jim Stärk. Han har gitt ut fem soloalbum, og har samarbeidet med en lang rekke band og artister. Hans nyeste utgivelse er hund katt gnager, en tittel han har forklart på denne måten:

– Ved starten av pandemien hadde jeg tre tankesett: 1) Ta vare på barna, gjøre dem trygge, hjelpe dem – som en snill Golden retriever. 2) Ta unna alt praktisk, vask, rydd, lag mat, igjen og igjen – som en ustoppelig hamster i et hjul. Og 3) Ta vare på kjærligheten, musikken, og finn hvile når du kan – som en egenrådig katt.

hund katt gnager ble sluppet på SkiPop Records/Altenburg Skivbolag 15. oktober 2021. Vi hører Asbjørn Ribe på tangenter og vokal, med hjelp av Even Ormestad som tekniker, produsent, bassist og programmerer. Thomas Gallatin spiler trommer, mens Erik Johannessen deltar på trombone.

LIEDAH: Lose My Mind

Premiere! Og det med single nr. to med den ferske artisten Liedah, som satser tungt på videosiden. Hun er opprinnelig fra Bergen, men har de siste årene hatt base på Sørlandet.

«Lose My Mind» beskrives som «en munter gladlåt der en sammenblanding av pop og funky bass gir nostalgiske vibber». Med denne låten heter det videre at Liedah viser en mer leken side enn på debutsingelen «Heaven», som vi presenterte i februar.

I musikkvideoen blir vi tatt tilbake til 1960-tallet. Lokale støttespillere i Grimstad har lånt ut kafélokaler i kjent amerikansk diner-stil, hvor en hyllest til 60-tallets rockere og divaer preger lokalene. Også en nedarvet VW-boble ble pyntet opp og fikk seg en idyllisk kjøretur på en solfylt dag gjennom Sørlandets skjærgård.

– Videoen gir oss et tilbakeblikk til uforglemmelige påvirkninger fra oppveksten, hvor Grease gikk på repeat på tv-skjermen og Natalie Nordnes fylte soverommene i ungdomsårene, sier Isak Nygaard i Esther Recordings.

– Her ønsker Liedah våren velkommen med “Lose My Mind”, med et fengende refreng som inviterer til dans. Med tekstens naivitet tas vi også tilbake til de unge, uansvarlige ungdomsårene, hvor eks-kjæresten man dumpet uanstrengt skal gjenerobres.

Regi og filming er ved Tobias Aasgaarden og Matias Knudsen i South Coast Creative.

KAMPFAR: Urkraft

Vi liker jo ofte å avslutte med litt hardere saker her i denne spalten. Denne gangen går vi derfor til Kampfar, som nylig slapp sin andre låt og video fra et kommende album.

Bandet uttaler i den anledning noe kryptisk: – The second step. Out the door, the creaking sound of it shutting behind you, and off you wander into the valley …

– Vi har skrevet et album, og vi har spilt det inn. Det ble skapt og delvis fanget inn hjemme, i vårt lille tilfluktssted, blant trærne, under fjelltoppene, rett der ved elven som aldri er stille. Det er seks deler, seks historier, seks konflikter, samlet under et banner som snart blir navngitt for verden å høre. Du vil få oppleve hver enkelt låt for seg, før de slippes sammen til høsten.

– Foreløpig er del to klar for ørene dine. Bli med oss – og vi vil finne sann rikdom sammen.

Kampfar har eksistert siden 1994, og er dermed blant veteranene i den norske black metal-skogen. Bandet er opprinnelig fra Fredrikstad, og har så langt gitt ut åtte album, samt to EP-er.

For det syvende albumet, Profan, vant de Spellemannprisen 2015 i klassen for Metal. De ble også nominert til Spellemannprisen 2019 i samme kategori, da for Ofidians Manifest. De er i dag knyttet til det norske plateselskapet Indie Recordings.

Kampfar består av Per-Joar «Dolk» Spydevold (vokal), Ole Hartvigsen (gitar), Jon Bakker (bass) og Ask Ty Arctander (trommer). Videoen er lagd av Carl Eek.

 

Vi ønsker som vanlig alle våre lesere en god og musikalsk helg. Om du vil tipse oss om en aktuell video, kan du skrive til guro[at]ballade[punktum]no, merk gjerne e-posten Ballade video.

Dette er utgave nr. 137 av Ballade video. Vårt omfangsrike arkiv med norske videoer finner du på denne samlesiden.

Og som alltid: Ta vare, og ta vare på hverandre. ❤

 

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo