Forsker Knut Vareide skrev i en [link id=67722 title=»kronikk på Ballade»] om ringvirkningsanalyser som et blindspor for kultursektoren. I teksten viser han bl.a. til en ringvirkningsanalyse utformet av Agderforskning i 2009, som viser at tre festivaler i Arendal gav økonomiske ringvirkninger til øvrig næringsliv på 35 millioner kroner.
Uten noe å sammenligne med, har tallet liten hensikt, ifølge Vareide, som i et [link id=67721 title=»intervju med Ballade»] omtaler ringvirkningsanalyser av kultur som ’halleluja-forskning’; oppdragsgiver er kun ute etter gode resultater som skal sikre økonomisk støtte til videre arbeid.
Delta i debatten: Ballade på Facebook
Forsker med aktørene
Lind, som er forsker innen kultur og næring ved Agderforskning, var med å utforme ringvirkningsanalysen av Arendalfestivalene. Hun forklarer at det var et lite prosjekt hvor kun førstegangsringvirkninger ble målt.
— Vi driver med aksjonsforskning, vi jobber sammen med kulturen. Aktørene som blir forsket på er med og styrer – ikke resultatet, men de har eierskap.
Lind forteller at samarbeidet gir grunnlag for en mer anvendelig og nyttig forskning. I følge henne var politikere og journalister mest interessert i tallene som kom fram av undersøkelsen. Festivalene selv var mest opptatt av analysen, som de brukte til å få bedre kontroll på egen drift og egne ringvirkninger, samt til å rendyrke egen profil.
Les også: [link id=67718 title=»Svensk eksport i vekst«]
— Ikke den beste måten å måle verdi
Hun stiller seg likevel selv skeptisk til metoden.
— Økonomiske ringvirkningsanalyser er vanskelig, og de fleste kulturforskere synes ikke det er den beste måten å måle verdi på, sier Lind, og forklarer at det i dette tilfellet var festivalene selv som ønsket et verktøy for å skape en enklere dialog med finansieringskilder.
— Ringvirkningsanalyser gir kun et øyeblikksbilde. At man lager politikk på grunnlag av slikt er litt farlig, særlig siden man ikke lager alternativsstatistikk.
 |
Nyttig styringsverktøy
Hun vil likevel ikke avvise ringvirkningsanalyser.
— Det har en nytte når man kan lære mer om hvordan sektoren fungerer, og det brukes som et styringsverktøy. Man blir kjent med hvor pengene går. Økonomiske ringvirkningsanalyser er fine for å få oppmerksomhet, men nytten i dette tilfellet var å spørre publikum hvorfor de var på festivalen.
Siste nytt fra musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev
— Målinger vil aldri bli eksakte
Gran, professor i kulturforståelse og kulturpolitikk ved Handelshøyskolen BI, er kjent med Agderforsknings ringvirkningsanalyse av Arendalsfestivalene. Hun mener denne typen kartlegging er utilstrekkelig, og en «for enkel metode».
— Det skal mer til enn å måle ølsalg for å oppnå gode analyser. Det er en intrikat sak å måle effektene av kulturaktivitet, og målinger vil aldri bli eksakte, sier professoren.
Stort rom for forbedring
Hun vil absolutt ikke avvise ringvirkningsanalyser, men understreker at det er stort rom for forbedringspotensiale rent metodisk.
— All ringvirkningsanalyse er ikke dårlig, men man bør utvikle noe som bedre fanger opp hva det betyr for profilering og turisme, sier hun.
Gran mener gode analyser bør se på verdiskapning og profilendring over tid. Man bør også måle hvordan innbyggerne på stedet selv verdsetter kulturen.
Ifølge Gran er kommuner ofte overoptimistiske til resultatene, men hun ønsker ikke å slutte seg til Vareides klassifisering av ringvirkningsanalyser som bare ‘halleluja-forskning’. Hun mener det er helt naturlig at enhver bedrift som gjør omdømmeundersøkelser ønsker å profilere bra resultater. Noe annet er hva kommunen velger å bruke disse til.
Les også: [link id=67710 title=»Mye for pengene«]
— Ingen kulturforsker
Tallfesting av ringvirkninger gjør det også ofte lettere å snakke med kommunepolitikere, ifølge Gran.
Hun mener det er viktig å huske på at kulturaktører og kommune ofte har samme interesse: å styrke stedet for innbyggere, tilflyttere og besøkende.
— Vareide er ikke kulturforsker, det går tydelig fram av hvordan han argumenterer. Kulturen har alltid spilt andre roller enn den rent estetiske – kulturens egenverdi – og i dag er noen av de rollene verdiskapning, steds- og byutvikling og identitetsskaping for store og små. At vi forskere har problemer med å måle eksakt kulturens merverdi, betyr jo ikke at den ikke finnes.
– Vi er Norges mest arrogante band – med under 1000 lyttere
Det er få band som lever ut den analoge estetikken så bokstavelig som Lommekniv. Møt ett av de spennende bandene som spiller under årets Musikkfest.
Ballade video: – Det beste vi kan være
Med Anders Buaas med Tanya Wells, Blue River, Nonne, Slug Boys, Highasakite feat. Miriam Bryant, Alan Walker og King, Maja Ratkje, Sigurd Ytre-Arne og Torstein Slåen.
– Vi vant, rett og slett! Sverre Indris Joner og "Clasicos a lo Cubano" til topps i Cubadisco 2025
Joner og orkesteret vant cubansk Grammy for sitt internasjonale samarbeid.
Ny leder ved Dokkhuset Scene i Trondheim
Kulturarbeider, musiker og musikkviter Håkon Hammer starter i jobben 1. august.
Nordisk visefestival vil løfte visa fram i lyset på tvers av grenser
Gjennom fire dager samles hele Norden i Lillestrøm for å feire visemusikken – med allsangmorgener og nordiske nattkonserter på programmet.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
