Når musikklivet går rett vest

Vestlandet fylkeskommune og Vestfold/Telemark fylkeskommune ønsker å legge ned store deler av musikklinjetilbudet på sine videregående skoler. En reduksjon av tilbudet skader norsk musikkutdanning og ramme et kulturliv som allerede ligger nede. Alle musikkinstitusjoner i høgskolesektoren bør slå ring om disse musikklinjene for å ivareta Norges posisjon som kulturnasjon, skriver Ole Fredrik Norbye ved NLA Høgskolen.

Av Ole Fredrik Norbye, høgskolelektor i musikk ved NLA Høgskolen

Ole Fredrik Norbye (Foto: Svein Jarle Bamle)

Vestlandet fylkeskommune og Vestfold/Telemark fylkeskommune ønsker å legge ned store deler av musikklinjetilbudet på sine videregående skoler. En slik reduksjon av tilbudet vil skade kvaliteten på norsk musikkutdanning og ramme et kulturliv som allerede ligger nede. Alle musikkinstitusjoner i høgskolesektoren bør slå ring om disse musikklinjene for å ivareta Norges posisjon som kulturnasjon.

Musikklinjene hever kvalitet i høyere utdanning
Vi trenger musikklinjer på videregående skoler. Ved NLA Høgskolen i Oslo har vi drevet musikkutdannelse i 50 år. En rekke av våre studenter har sin bakgrunn fra musikklinjene. Både fra Vestfold, Vestlandet og andre deler av landet. Selv om det er fullt mulig å bli en dyktig musiker uten å gå musikklinja, ser vi at de som har denne bakgrunnen har et fortrinn som fulltids musikkstudenter. I tillegg til det rent faglige har de også tilegnet seg gode arbeidsmetoder, reflektert rundt det å drive med kunstfag og lært det sosiale samspillet som kreves når du skal studere musikk.

Dermed har disse studentene en enorm innflytelse på studiemiljøet overfor de studentene som ikke har gått musikklinja. Dette kjenner jeg igjen både fra NLA, men også fra min bakgrunn fra Griegakademiet og Norges musikkhøgskole. Tre år med musikalsk modning på videregående nivå skjerper nivået i hele sektoren for høyere musikkutdanning. Konsekvensen av nedleggelse vil derfor ikke bare påvirke miljøet lokalt på enkeltplassene, men kvaliteten på norsk høyere musikkutdanning vil være skadelidende på sikt.

Et grunnlag for utøvende musikere
Mange av lærerne ved musikklinjene er også aktive som frilansere. En slik kombinasjon gjør undervisningen mer praksisnær og aktuell, siden lærerne fremdeles er «ute i feltet» som musikere. For mange er de faste stillingene som musikklinjene tilbyr, et sikkerhetsnett for å kunne drive frilansvirksomhet. Tar man bort musikklinjene vil det ramme kulturlivet i lokalsamfunnene som kor, korps, band og kirkemusikk. Men det vil også ramme våre mest kjente artister som har musikere i bandene sine som kombinerer turneer og studioinnspillinger med undervisning på landets musikklinjer.

Utøvende kunstnere har i disse dager store utfordringer – det å fjerne musikklinjene vil derfor ramme et kulturliv som allerede ligger nede. Det man sparer vil man risikere å måtte bruke på å subsidiere kulturlivet på andre måter.

Å spare seg til fant
Uten musikklinjene vil vi få et fattigere samfunn. Spesielt i distriktene der kulturtilbudet er begrenset. Musikk, enten det er på frivillig basis i distriktsnorge eller det er Lise Davidsen som synger på internasjonale operascener i Berlin og New York – har ofte utgangspunkt i musikklinjene ved våre videregående skoler. På NLA Høgskolen opplever vi i disse dager rekordsøknad til våre musikkstudier. Flesteparten av disse har sin bakgrunn fra musikklinjene og derfor vil jeg be politikerne tenke seg grundig om. Nedleggelse av musikklinjene vil ramme kulturlivet hardt. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.