Ole Bøhn

Norsk Tonekunstnersamfunn: – Slik stagnerer vi som kulturnasjon

«Aldri har det vært så mange utøvere av klassisk musikk i Norge. Likevel er folk mindre bevisst på klassisk musikk, og den blir sjelden synliggjort i media.» Dette var noen av stikkordene for det åpne debattmøtet som Norsk Tonekunstnersamfunn inviterte til rett før påske. NRK-medarbeider Håkon Bleken hevdet her I Ballade at møtearrangøren for snevert fokuserte på pressens ansvar for kunstmusikk, og etterlyste andre innfallsvinkler for at den klassiske musikken igjen skal føles levende, viktig og aktuell. Bleken får her svar av Ole Bøhn i Norsk Tonekunstnersamfunn, som skriver: «Det er ikke noe i veien med musikken, heller ikke musikkinterpretasjonene. Men når musikere ikke får mulighet til å utvikle sine tolkninger ved å holde konserter over hele landet og ikke minst i radio og fjernsyn, stagnerer vi som kulturnasjon.»

Kalender

NO GRAVITY

04/10/2024 Kl. 18:00 - 19:30

Oslo

Autopulver Reunionkonsert

09/10/2024 Kl. 19 30

Oslo

Monologforstilling: Pappas lille gutt

09/10/2024 Kl. 19:00

Oslo

Av Ole Bøhn, forman i Norsk Tonekunstnersamfunn

Det var interessant å lese Blekens kommentar i Ballade etter møtet Norsk Tonekunstnersamfund arrangerte 3. april.

På selve møtet må jeg ærlig innrømme at jeg ikke forsto særlig meget av hans innlegg, bortsett fra at han uttrykket fornærmelse og indignasjon på at han ikke var spesielt invitert.

Bleken hevder at møtearrangøren på forhånd visste svaret og at man fokuserer ensidig på pressen. Jeg deler ikke hans synspunkt. Hadde jeg visst svaret, hadde jeg nøyd meg med å invitere til et foredrag ! Nå lot jeg også andre få si sin mening.

I mitt innlegg pekte jeg på flere punkter som jeg mente var viktig for den klassiske musikkens plass i dagens samfunn:

1) Pressen. 2) Musikkutdannelsen i skolen. 3) Utøvernes ansvar med hensyn til repertoar. 4) NRKs ansvar som lisensfinansiert institusjon. 5) Rikskonsertenes ansvar.

Jeg mener fortsatt at klasisk musikk er meget viktig for det samfunnet vi lever i idag. Men, jeg er bekymret for at det ikke er nok mennesker som mener dette. Her har media et stort ansvar. Vi alle er nødt til å bli gjort oppmerksom på musikken og bli eksponert for den, dersom vi skal ha et forhold til den. Det kreves at enkeltjournalister har et personlig engasjement. Hvis de ikke har blitt eksponert for klassisk musikk på et tidlig stadium, f.eks på skolen, vil de selfølgelig ikke kunne ha dette engasjementet.

Bleken mener at problemet med klassisk musikk idag ligger i måten den blir fremført, dvs hvordan den låter og viser til suksessen til fornyelsen innen barokkinterpretasjon.

Som utøver av klassisk musikk innen mange stilarter er jeg selvfølgelig opptatt av hvordan musikken jeg fremfører låter. Jeg streber hele tiden for å prøve å gjengi komponistenes intensjon samtidig som jeg hele tiden vil bringe min egen tolkning i fremførelsen. Dette er jeg ikke alene om. Derfor låter en utførelse av samme verk forskjellig avhengig av hvem som spiller. Disse tolkningene vil også være avhengig av tidens smak, selv om man er aldri så meget oppdatert om de siste informasjonene innen oppførelsespraksis.

Det er ikke bare innen barokkmusikk og musikk fra den klassiske periode man streber etter et ” autentisk uttrykk”. Over hele verden er man opptatt av et så stilriktig uttrykk som mulig, men med en interpretasjon som likevel er i tiden. Det er dette samspillet mellom kunnskap om fortidens og dagens smak som etter min mening gjør musikken spennende. Det er ikke vanskelig å være enig med Bleken om at ensidig polering av den tekninske utførselen er uinteressant. Heldigvis er det ytterst få musikere som bare gjør det. De fleste musikere polerer sitt musikalske uttrykk og prøver å forbedre dette gjennom stadig øving. Men, for å kunne yte et verk rettferdighet må det tekniske aspekt være i orden og det krever teknisk perfeksjon.

Jeg forstår ikke Bleken når han sier at det er mer enn tvilsomt at et tradisjonelt symfoniorkesters framføring av klassisk musikk fra høyromantikken og bakover er et moderne uttrykk, når orkesteret som ensembletype knapt har endret sin form og sammensetning og heller ikke sin oppføringspraksis siden 1910-20.

Nå er det engang slik at mye av den musikken vi spiller er komponert for den form og sammensetning orkestrene fremdeles har. Idag som igår prøver vi å yte partituret rettferdighet.. Noen interpreter ønsker å bruke såkalte originalinstrumenter til verk fra visse tidsperioder, andre foretrekker å bruke instrumentene slik de har utviklet seg over tid. Egentlig er dette uinteressant. Det er imidlertid absolut et moderne uttrykk, når musikere bruker den informasjon de kan skaffe seg om tidligere uttrykk blandet med sin egen musikalitet. Denne blandingen gjør musikken levende og moderne.

Bleken mener at Norsk Tonekunstnersamfund er overbevist om at den klassiske musiken er stor slik den låter idag. Det er jeg helt enig med ham i. Men i motsetning til Bleken ser jeg ikke dette som et problem. Det er ikke noe i veien med musikken, heller ikke musikkinterpretasjonene. Men når musikere ikke får mulighet til å utvikle sine tolkninger ved å holde konserter over hele landet og ikke minst i radio og fjernsyn, stagnerer vi som kulturnasjon.

Musikalsk intrerpretasjon krever et samspill mellom utøvere og publikum. Da må utøvelse av klassisk musikk være tilgjengelig.

Blekens karakteristikk av Lytterforeningen for klassisk musikk synes jeg er under beltestedet. Jeg går ut fra at Lytterforeningen kommenterer dette.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo