Stemmer fra himmelen og fra jorda synger Henrik Ødegaards musikk

Englemusikk som danker ut det meste som forsøker seg på å være «englete»: Herrestemmene i Vox Clamantis høres ut som de kommer fra dypet av jorden. Kvinnene må da være engler fra himmelen. Vår anmelder nekter å tro noe annet.

Anmeldt: Vox Clamantis Music by Henrik Ødegaard (ECM New Series)

Leser du Ballade klassisk? Det bør du, siden kritiker Ola Nordal velger ut de platene i norsk kunstmusikk som er verdt å få med seg!

Her er tilbakeblikk til en av årets vakreste plater, slik vår anmelder i kunstmusikk skrev om den på Ballade.no i høst:

Det estiske koret Vox Clamantis synger helt uvirkelig vakkert. Uten vibrato. Lakonisk. Rolig. Hver frase henger i rommet i flere sekunder. De kvinnelige og mannlige stemmene synger til hverandre i vekselsang. Herrestemmene høres ut som de kommer fra dypet av jorden. Kvinnene må da være engler fra himmelen. Jeg nekter å tro noe annet.

Kvinnestemmene må være engler fra himmelen!

Henrik Ødegaards musikk er av vår tid, men er også tidløs. Vi føler generasjonene som ligger bak musikken. Nøkkelverket på plata er Meditation over St. Mary Magdalene’s Feast in Nidaros, basert på et trøndersk manuskriptfragment fra 1200-tallet. Her har Ødegård fylt ut det som mangler. Hull i sidene, stemmer som er borte. Og 1000 år med musikalsk utvikling i det gregorianske repertoaret. Aller vakrest er likevel de tre første sporene på plata: Jesu, dulcis memoria, Alleluia – Pascha nostrum og O fillii et filiæ. Disse stykkene starter med enkle gregorianske melodier. Gradvis blir de påkledd Ødegaards klanglige farger fra vår egen tid. Overgangen er umerkelig, for Ødegaard viser den ytterste respekt for tradisjonen og liturgien som denne er knyttet til. Denne platen er full av sakral verdighet. Og den er en helt enorm lytteopplevelse. Hør spesielt: Jesu, dulcis memoria.

Vil du høre musikken? Les den opprinnelige anmeldelsen, med lenker til plata, her.

Ola Nordal skriver Ballade klassisk. (Foto: Ola Nordal)