Operaen i pluss første halvår

Men ble ikke belønnet med økte statlige overføringer. Økning fikk heller ingen av de andre kulturinstitusjonene som sliter med pensjonskostnader.

Den Norske Opera & Ballett sto ved årsskiftet i fare for å gå teknisk konkurs. Dagbladet meldte onsdag at tallene for årets to første kvartal viser en økonomi i bedring. Operaen har gått syv millioner bedre enn budsjettert første halvår.
I en rapport fra Operaen til Kulturdepartementet skal det også ha kommet frem at årsakene dels ligger i økte billettinntekter, dels i lavere lønnsutgifter. Sistnevnte er oppnådd gjennom ubesatte stillinger. Operaen konkluderer selv med at «alle søylene leverer på eller bedre enn budsjettert».
De positive halvårstallene til tross; Operaen er ventet å få et negativt resultat på rundt 22 millioner kroner i år.
– Selv om vi gikk noe bedre første halvår, er hovedproblemet fortsatt de store pensjonskostnadene. De kommer på toppen av at vi hadde en negativ egenkapital på 300 millioner. Vi er dessverre fortsatt i en alvorlig økonomisk situasjon, sier administrerende direktør i Den Norske Opera & Ballett, Nils Are Karstad Lysø til Dagbladet.
Pensjonskostnader
Årsaken til Operaens økonomiske vansker er institusjonens pensjonsforpliktelser. Dette er ikke den eneste kulturinstitusjonen som sliter med gjeld på grunn av pensjonsutbetalinger, men for Operaen er utfordringen særlig stor på grunn av de ansattes tidlige pensjonsalder. Ballettdansere når pensjonsalder allerede fra fylte 41 år, mens sangsolister pensjoneres når de fyller 52.
Aftenposten skrev i juni at Kulturdepartementet trolig vil gå for at dagens pensjonsordning vil erstattes av en ordning der de ansatte tilbys tre års etterlønn i stedet for tidligpensjon. Pensjonsutgiftene økte fra 21 millioner kroner i 2006 til 177 millioner i fjor.
I sommer skrev Dagbladet at tillitsvalgte den gang kalte det urimelig at man løser underfinansiering av DNO&B ved å gi de ansatte dårlige ordninger. Tillitsvalgt for solistene foreslo å sette opp mer publikumsvennlige stykker, som operetter og musikkteater. Men det var det ikke enighet om.
– Det hadde vært trist om man var nødt til å gjøre det. Operaen får ikke statsstøtte for å sette opp musicals. Der er det andre som har mer kompetanse, vi bør gjøre det vi er best på, sa Jan Koop, hovedtillitsvalgt for MFO ved Operaen til Dagbladet den gang.

Morten Gjelten, direktør i Norsk Teater og Orkesterforening (Foto: Brian Olguin / Norsk teater- og orkesterforening)

Søkte om mer statsstøtte
Operaen søkte om økte overføringer over statsbudsjettet. Tidligere denne uken ville ikke departementet gi noen signaler til Dagbladet utover at de er fornøyd med kulturinstitusjonens sparetiltak. Det ble da heller ikke noen ekstra overføringer til DNOB, eller andre av de større institusjonene på musikkfeltet.
– Jeg registrerer at de har lagt opp til en lønns- og prisomregning på 1,7 i budsjettet, mens lønns- og prisveksten i det samme budsjettet er anslått til 2,7 og 2. Det innebærer at det i praksis er en realnedgang. Det har vi nå opplevd tre år på rad. Det er de tørre fakta, sier direktør Morten Gjelten i Norsk teater- og orkesterforening (NTO).
Denne underkompensasjonen er krevende og spisser seg ytterligere til for hvert år.
– Effektiviseringsgevinster eller underkompensasjon… Uansett hvordan man beskriver dette fenomenet, så treffer det alle, uavhengig av hvilke behov man har eller hvor man befinner seg i en omstillingsprosess. De facto er det en nedgang for alle kulturinstitusjonene.
– Hvilke konsekvenser får en slik nedgang?
– Det vil være forskjellig. Men våre medlemmer bruker jo all økonomien på å lønne kunstnere og produsere kunst. Og når man har mindre penger til noe, så blir det færre årsverk og produksjoner. Det er ikke spesielt mye annet å kutte i for denne typen virksomheter. En nedgang vil gjerne først gå utover de prosjektene som ligger i randsonen; de mest eksperimentelle produksjonene og nyskapende samarbeid. Og det går utover frilansbruk, selvfølgelig.
– Dette er også en såpass langsom innstramming at det blir feil å bruke begreper som «krise». Men det er en «salamieffekt». Du skjærer av en liten bit hele tiden. På sikt får dette store konsekvenser.
– Flere av de store institusjonene har utfordringer når det kommer til pensjon, og kanskje særlig operaen. Hvordan opplever du at regjeringen tar hensyn til dette?
– Vi har i utgangspunktet en god dialog med departementet, og vi orienterer dem om de store utfordringene med pensjon. Vi har gjort en enorm innsats med å få snudd denne utviklingen, med et veldig gledelig forhandlingsresultat denne sommeren. Men vi har fremdeles store utfordringer i overskuelig fremtid som må håndteres.

– Jeg opplever at departementet hører på oss. Men det er samtidig ingen spor av dette i budsjettet.

– Jeg opplever at departementet hører på oss. Men det er samtidig ingen spor av dette i budsjettet. Der registrerer departementet helt kort at de er klar over at vi har gjennomført denne forhandlingen og at det er gledelig at det på sikt vil bedre institusjonenes økonomi. Det er på en måte alt.
Gjelten kan fortelle at mange av de store institusjonene kommer til å ha negativ egenkapital ved årsslutt. Dette vil imidlertid ikke bety driftsstans, så lenge de får driftsmidler som gjør dem i stand til å drive.
– Det er klart at i en situasjonen hvor økonomien er så stram, er det ekstra ille å bli påført den realnedgangen som ligger i budsjettet. Man kunne håpet på et positivt bidrag som ville styrket oss, eller i det minste ikke svekket likviditeten, når partene i arbeidslivet nettopp har gjort en slik forhandlingsinnsats. Det ville gjort det mulig å komme gjennom omstillingene uten for store konsekvenser.
– Hadde du forventet at regjeringen skulle ta grep?
– Nei, ingen av oss hadde forventet noen store ekstrabevilgninger til pensjon. Det var ingen signaler i forkant på at det ville skje. Men det er forskjell på forventning og håp. Håpet var et rammetilskudd som kunne forhindret kutt på toppen av en allerede stram økonomi, og gjort oss bedre i stand til å gjennomføre en krevende omstilling.