Landsfestivalen for kor: Lykken er å være i korbobla

Fra 26. til 28. mai møttes 1700 korsangere fra 60 påmeldte kor til Landsfestival i Trondheim. Den arrangeres annethvert år av Norges Korforbund, og under åpningen på Torvet spøkes det med at festivalen må være den best planlagte i hele landet med en planleggingstid på fire år. Koronapandemien gjorde at festivalen ble utsatt med to år, dermed har den i praksis blitt planlagt to ganger. Gleden og lettelsen over å endelig kunne være sammen igjen er følbare.

– Det å komme sammen og utveksle erfaringer og ikke minst å reise på tur sammen igjen, tror jeg nok veldig mange setter veldig stor pris på, påpeker også Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef i Norges Korforbund.

Gerd Byermoen, kommunikasjonssjef i Norges Korforbund. (Foto: Marte Garmann)

Trondheimskorene var godt representert, men 60 kor fra alle landsdeler deltok totalt; 42 av dem blandakor, ni mannskor og ni damekor.

Festivalen skaper både offisielle og uformelle arenaer for sang. På den ene siden står de offisielle konsertene der korene bidrar med lengre og kortere programbiter, og der noen kor – kanskje særlig de med et høyt ambisjonsnivå, som det profesjonelle Solistkoret og elitekorene i NM, plateaktuelle Aurum og damekoret Viva – kan tjene til inspirasjon for andre sangere. Alle korene synger i Nidarosdomen, og i blant annet Frimurerlosjen og Olavshallen.

– Det er mange som sier at det er veldig flott å komme til en landsfestival med tilrettelagte arenaer for sang. For da får de noen små øyeblikk som kan være veldig, veldig gode. Alle som har ønsket å synge i Nidarosdomen, har fått muligheten til det, og da får de syv minutter. Det blir syv veldig minnerike minutter for veldig mange mennesker, forteller Gerd Byermoen.

Konsertene preges av en varm atmosfære. Korsangerne synger først og fremst for andre korsangere, både fra deltakerkorene og for medlemmer av kor som kanskje ikke deltar i festivalen, samt for slektninger og familie. Publikum er sjeldent vanskelig å be med tanke på allsang eller klapping, og de er rause med applausen.

Men kanskje enda viktigere er de mange mer eller mindre uformelle arenaene. Festivalens sosiale tilbud legges til rette for å være attraktive for ulike målgrupper. I Trondheim inviteres det til morgenbad og sangeryoga, men også til sangerkro, bysang og byvandring, morgensang i Nidarosdomen og allsang av trønderlåter, som «Rompa mi» i Olavshallen. Det synges drikkeviser før en hopper i Trondheimsfjorden for å bade en tidlig maimorgen, «Do your hear the people sing» på sangerkroen med en øl i hånda eller «Vømmøl» på hotellet hvis det viser seg at det er stappfullt på puben.

For sangerne er det viktig å kunne kjenne på det fysiske fellesskapet etter en pandemi med mye ensomhet, å kunne puste samtidig og synkronisere hjerterytmen, føle hvordan velværehormonet oksytocin sprer seg i kroppen og angst og stress reduseres.

Det Norske Solistkor trollbinder en fullsatt Nidarosdomen med et svært variert program. Dirigent Vivianne Sydnes får dessuten hele kirka til å synge «Bind deg ein blomekrans» (fra Mads Bergs skolesangbok) som kanon. (Foto: Anna Granqvist)

Ett arrangement har en spesiell plass under allsangprosjektene: Syngingen av Mads Bergs skolesangbok fra perm til perm i Vår Frue kirke. Mange av de eldre sangerne har kjennskap til sangboka fra skoletiden, som ikke lenger er del av læreplanen.

– Det er ikke sang på læreplanen lenger, verken i barnehage eller barneskole, sier Korforbundets Gerd Byermoen. – Det er veldig trist, og det er noe som kan være interessant å snakke litt om: Hvorfor synger man ikke i skolen lenger når det beviselig er bra for både språkutvikling, for det sosiale, og så videre? Ved å ta opp den boken og synge den fra perm til perm, så har man i hvert fall vekket opp mange gode minner for de som har vært med å lære noe fra den boka. Den var bygget opp veldig pedagogisk også, det var både to- og trestemte melodier der, det var alt fra folkemelodier til Grieg og godnatt-sanger. Det var et veldig bredt spekter av sanger. Den selges fortsatt, legger Byermoen til.

Syngingen av Mads Bergs skolesangbok fra perm til perm i Vår Frue kirke er et arrangement som har en spesiell plass under Landsfestivalen for kor. Her er det glade sangere fra Våler sangkor som kommer syngende ut av Vår Frue kirke etter å ha vært med på «Skolesangboka Mads Berg – fra perm til perm». (Foto: Anna Granqvist)

– Det finnes ikke noen tanker om å revidere boka og komme med nye sanger inn der? Det er ikke så stor etterspørsel?
– Nei, skolen har den jo ikke lenger som en del av pensum. De har ikke lenger noe tydelig pensumbok-regime i norsk skole. Det er litt opp til lærerne hvordan de legger opp løpet, og det er klart at så lenge sang ikke er et eget fag og heller ikke har et eget læringsmål, så blir det fort veldig nedgradert. Frykten er at barnet skal slutte å synge helt fordi at det kanskje opplever voksne som ikke tør å bruke stemmen sin. Det samholdet og den gode mestringsopplevelsen man kan få av å synge sammen, det går man glipp av. Vi tror nok at norsk skole med fordel kunne ha tatt litt mer sang tilbake, mener Gerd Byermoen.

Sangere i Vår Frue kirke: «Skolesangboka Mads Berg – fra perm til perm» har en lengde på over 14 timer. Sangerne i kirka og forsangerne skiftes ut underveis, arrangementet fortsetter. (Foto: Anna Granqvist)

Det er først og fremst godt voksne, hvite nordmenn som møter opp i Vår Frue kirke for å synge seg gjennom skolesangboka. Det er flere kvinner til stede enn menn, og de er på mange måter svært representative for medlemmene i Norges Korforbund. Korforbundet opplyser at de jobber kontinuerlig med tanker om hvordan de skal rekruttere yngre mennesker til korene, og ikke minst hvordan de skal gjøre det lettere for mennesker med annen bakgrunn å bli en del av Kor-Norge.

Det er kanskje naturlig at de mange studentkorene som finnes i landet, ikke minst i en stor studentby som Trondheim, har andre prioriteringer enn å melde seg inn i Norges Korforbund og delta på en festival midt i eksamenstida. Muligens er det heller ikke så farlig at sangglade småbarnsforeldre nedprioriterer korsang i en rekke år hvis en allerede har mange gode sangminner og kan tenke seg å ta opp en hobby igjen når barna blir eldre. Det forutsetter antageligvis at man igjen bygger opp et sterkere forhold til korsang i skolevesenet.

Samtidig er korforbundet veldig klar over at kor-arenaen med sitt store fokus på fellesskap kunne være et glimrende sted til integrering. En del kor forsøker aktivt å rekruttere mennesker med en annen kulturell bakgrunn, nettopp fordi fellesskapet i et kor kan være en flott inngang til integrering og språkforståelse. Ett kor, Nittedal Bygdekor, har et nytt medlem fra Ukraina med seg, og festivalen teller flere europeiske kormedlemmer og og dirigenter.

Sangere i Nidarosdomen: Korene er flinke til å inkludere sangere med funksjonsnedsettelse. Her under konserten «Bergtatt» i Nidarosdomen. (Foto: Anna Granqvist)

Tyske Volker Ullrich fra koret A Cappellissimo deltar for første gang på festivalen, og er positivt overrasket over festivalens enorme bredde:
– Det finnes noe for enhver smak her, og jeg blir både inspirert og møter nytt og ukjent repertoar her, forteller han. Han anbefaler mennesker med annen bakgrunn enn norsk å synge i kor: – Man lærer så mye grunnleggende om norsk kultur ved å synge i kor.     

Det er slående hvor sterkt korsang og identitet er knyttet sammen. Veldig mye av repertoaret under landsfestivalen er norsk – ikke bare repertoaret i Mads Bergs skolesangbok, men for eksempel også repertoaret under åpningskonserten med komponister som Frode Fjellheim og Henning Sommerro, trønderlåtene som synges som «hjertemedisin» (programtittel) i Olavshallen og Aurums Grieg-program, der sangene er arrangert av Eva Holm Foosnæs og framføres av et komplett kor kledd i norske bunader.

På den ene siden er det prisverdig at det tas vare på norsk kulturarv og at man har et velfungerende norsk musikkliv, ikke minst med samtidsmusikk skrevet på norsk av norske komponister.

På den andre siden kan nettopp denne norskheten framstå for en utestående som et forholdsvis lukket norsk fellesskap. Et eksempel er den norske bunaden: En dyr klesdrakt som ikke alle har råd til og som mange utlendinger vil ha veldig høy terskel for å ta på seg, samtidig som man kanskje ikke har noe tilsvarende plagg, eller nasjonaldrakt, fra hjemlandet. Et annet eksempel er norske sangtekster som er skrevet på dialekt eller på et landsmål fra 1800-tallet: For mange innvandrere med begrensete språkkunnskaper kan disse være vanskelige å forstå, de vil ikke automatisk vekke positive minner eller assosiasjoner, og en skjønner kanskje heller ikke norsk humor uten videre.

Siden verken Norges Korforbund eller noen av korene informerer om seg selv på engelsk eller andre fremmedspråk på hjemmesider eller i sosiale medier, kan terskelen for mange mennesker med innvandrerbakgrunn bli svært høy med tanke på å finne et passende kor eller melde sin interesse for å synge, skjønt at korene selv sier de ønsker flere sangere, spesielt blant mannsstemmene.

Landsfestivalen benytter seg heller ikke av muligheten til å tematisere møtet mellom forskjellige kulturer, for eksempel ved å vise fram internasjonale korprosjekter selv om de respektive korene ikke er medlem av korforbundet. Under festivalen hadde Trondheims skeive kor, Kor Hen, en felleskonsert med a cappella-gruppen The Friends of Dorothy fra Helsingfors – en konsert som kanskje kunne ha blitt integrert i festivalen i en eller annen form. En kunne også ha invitert Svartlamon Hardkor, som på serbisk initiativ var i den europeiske kulturhovedstad Novi Sad i vår, om å synge noe av sitt serbiske repertoar.

Landsfestivalen for kor samler kor og sangglade mennesker fra hele landet. Her er sangere samlet i Nidarosdomen. (Foto: Anna Granqvist)

Norges Korforbund er Nord-Europas største interesseorganisasjon for kor og kordirigenter, og organiserer i dag over 1000 kor og vokalgrupper. Landsfestivaler som denne i Trondheim kommer også i framtida til å ha mange fornøyde deltakere, og gir sangglade mennesker mange lykkelige øyeblikk. Maria Ulstad fra Byåsen Sangkor i Trondheim er et av dem.
– Hva er Landsfestival for kor for deg?
– Det er å være i korbobla: Å synge for å holde seg varm mens man venter foran Nidarosdomen eller når man er på Sangerkroa. Det er det sosiale, det å kjenne på fellesskapet. Det å bli inspirert av andre kor. Det å bli kjent med folk i uformelle settinger, og det å møte igjen gamle sangervenner, sier hun med et stort smil.

Neste Landsfestival for kor arrangeres i Kristiansand fra 26. til 29. mai 2024.