Illustrasjonsbilde: Defrost Youth Choir fra Hamar vant Åpen klasse A under NM for kor i oktober 2021. Ungdomskoret består av ungdommer fra Hedmarken i alderen 13 til 25 år, og koret dirigeres av Thomas Caplin. NM i kor er et av de årlige nasjonale arrangementene i regi av Norges Korforbund.(Foto: Eir-J. Buer/Multifoto)
Skitrening, laks og politiske verktøy: Hva skal egentlig overskuddet av tippemidlene brukes til?
DEBATT: Det er ille og skammelig nok i seg sjøl at idretten blir brukt for å få solgt mere laks. Men å finansiere med overskuddet fra spillemidlene er respektløst mot alle som mottar penger fra Norsk Tippings overskudd. Det er tid for å justere tippenøkkelen, skriver Marianne Bremnes, generalsekretær i Norges Korforbund.
Av Marianne Bremnes, generalsekretær i Norges Korforbund
Marianne Bremnes – generalsekretær i Norges Korforbund. (Foto: Privat)
En av siste ukes «hete poteter» er Norges Idrettsforbunds opptrening av kinesiske skiløpere. En underlig historie der skitrening byttes mot rosa laks fra Norge for at Kina skal komme på talefot med Norge igjen.
Det er definert at hele overskuddet fra Norsk Tipping skal gå tilbake til gode formål på mange områder i det norske samfunnet. Likevel har den norske regjering krevd at Idrettsstyret bruker overkant av 3 millioner fra tippemidlene til utvikling av kinesiske skiløpere.
Slik bruk av Norsk tippings overskudd fra spillemidlene undergraver hele den særnorske ideen om tippenøkkelen.
Idretten brukes som et politisk verktøy
En ting er at idretten blir brukt som et politisk verktøy mot Kina for å få solgt mere laks.
Det er ille og skammelig nok i seg sjøl.
Men nå ser vi at idrettssatsingen mot Kina er finansiert av overskuddet fra spillemidlene, det er rett og slett respektløst, ikke bare mot norsk satsing på breddeidretten som dette konkret går ut over, men mot alle som mottar penger fra Norsk Tippings overskudd gjennom den såkalte tippenøkkelen.
Det er lovfestet at idretten skal ha 64 prosent av overskuddet fra tippemidlene (etter tildeling til helse og rehabilitering) og kulturformål og humanitære organisasjoner 18 prosent hver:
Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles først med 6,4 % til helse- og rehabiliteringsformål. Deretter fordeles resterende overskudd med 64 % til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Midlene fordeles nærmere av Kongen.
(Pengespilloven, §10, andre avsnitt)
Før 2009 var det 50/50-fordeling på fordelingen mellom idrett og kulturformål.
Ledige stillinger
Fra 2009 ble tippenøkkelen endret, slik at idrettsformål skulle få 45,5 prosent, kulturformål 36,5 prosent og humanitære formål 18 prosent.
I 2013-2015 så man en gradvis overgang til enda ny tippenøkkel: Idrettsformål 64 prosent, kultur og humanitære formål 18 prosent hver, i tråd med Meld. St. 26 (2011 – 2012) Den norske idrettsmodellen.
Det ble argumentert med at fordi det skulle komme så MYE mere penger inn i tippenøkkelen så ville dette også medføre mere penger til kulturformålene.
Slik ble det ikke.
Hvorfor?
Jo, fordi det i tillegg til at kulturformål nå kun fikk 18 prosent av resterende overskudd også ble slik at stadig mer skulle legges inn i kulturpotten.
Stadig flere om beinet
Før var det tre poster: Den kulturelle skolesekken, Frifond og kulturlokaler.
Fra 2014 har en hel rekke tiltak flyttet inn og ut av tippemidlene, det har vært relativt enkelt å si at gode tiltak skulle finansieres av overskuddet fra tippemidlene.
Selv om Norsk Tippings overskudd har økt kraftig, har økningen til de ulike kulturformålene stått stille, nettopp fordi det har blitt flere om beinet.
Det er tid for å justere tippenøkkelen
Norges Korforbund er skråsikker på at vi har de øvrige frivillige kulturorganisasjonene bak oss når vi sier at nå må noe gjøres med tippenøkkelen.
I 2020 sa daværende opposisjon med Ap-Sv-Sp ved kulturinnstillingen for 2021: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om kulturdelen av tippemidlene og foreslå en opprydning, slik at den brede kulturfrivilligheten styrkes og aktører og organisasjoner som fyller andre formål, finansieres under poster på statsbudsjettet.»
Nå sitter de selv i regjering, nå har de sjansen til å rydde opp i skjevfordelingen i tippenøkkelen.
2022 er Frivillighetens år. Det snakkes mye og ofte varmt og flott om frivillig innsats i festtaler. Og Frivillighetens år har fått midler til å feire året. Men det frivillige kultur-Norge har til gode å se entusiasmen i festtalene gjenspeilet i den faste finansieringen.
Det er mange om beinet i den 18-prosenten som kulturformål tildeles gjennom tippemidlene, og frivillige organisasjoner står ikke alltid først i køen.
Det må gjøres en lovendring slik at tippenøkkelen blir mer rettmessig fordelt og slik at kultur-Norge ikke lenger sultefores. Og så må det defineres mye tydeligere hva som er samfunnsnyttige formål.
