Hans-Peter Lindstrøm strekker seg fra ekstremt fengende dansemusikk til seige eksperimenter. «Little Drummer Boy» oppsummerer dét strekket i en og samme låt.t (Foto: Lin Stensrud)

Discokongen HP Lindstrøm er også julekongen

I desember handler Ballade elektronisk om én låt. Den er til gjengjeld tre kvarter lang.

Kalender

Hvordan havna Hans-Peter Lindstrøm på lista over Verdens Beste Julelåter? Her er historien om verdens lengste seigmannversjon av «Little Drummer Boy», som nå blir til liveversjon med fullt mannskor.

Siri Narverud Moen. skriver Ballade elektronisk hver måned. (Foto: Nina Holtan)

En av de absolutt store stjernene i nyvinningene innen klubbmusikk de siste 20 åra, er Hans-Peter Lindstrøm. Hans fulle versjon av «Little Drummer Boy» er … jah, full på begge måter: Den starter med noen synther som høres litt påvirka ut. Og den er på nesten 43 minutter.

I førjula 2022 er Lindstrøm midt i et analogt synth-verksted med et helt mannskor kobla på, siden låta skal framføres som konsert. To kasser med synther, samt trommestemmer er med «på boks». Når «Bolero-tromma» setter i gang blir den alles metronom på scenen:
– Jeg trenger ikke telle takter! Her blir det lave skuldre.

– Tullete kontraster!

Full on modulærsynth
«Korfor ikkje?» tenkte han, da noen foreslo en liveversjon av hans meget spesielle «Little Drummer Boy», som han ga ut i 2009.
– De siste årene har jeg fått mer og mer interesse for å spille live på modulærsynther, framfor å ha alt som filer og ferdigprogrammerte deler med meg i en laptop. Alt skjer der og da. Men jeg kommer sikkert til å stå med stoppeklokke og bare «åja, nå har det gått fem minutter, da får vi gå videre». Haha! Uansett er det noe annet enn den gjennomkomponertre måten, som egentlig er ganske vanskelig å få til live, så fast komponert dét er, forklarer Lindstrøm.

Slik ligner denne førjulskonserten mer på det han også har gjort med orgelet i Stavanger konserthus, enn en typisk klubbgig. Og siden Emil Nikolaisen, kjent fra en rekke melodiøse og rocka prosjekter, blant annet Serena Maneesh, også går inn i dronene med ham, begynner julestemninga å sige inn i sitt skeive spor. Emil spiller på det indiske instrumentet bul bul tarang.
– Jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig til å gjøre dette. Og med mannskor, det blir veldig gøy!

Dette spørsmålet stilles til en del humring både hos journalist og hos musiker:
– Så vidt jeg veit er «Little Drummer Boy» den eneste julelåta fra norsk elektronisk scene – har jeg oversett noen?
– Jeg kan heller ikke komme på noen andre, nei. Lindstrøm forteller sjøl om hvordan den tilfeldige julehiten ble sendt ut i lyttersfæren og traff noe, bygget på en gammel julesang, men strukket til bristepunktet, det er nærmere nykomponert enn en edit.

Vålerenga mannskor, Lindstrøm med ryggen til, og dirigent Synnøve Sætre Hveem, øver før torsdagens sære konsertprosjekt. (Foto: privat)

– Det er noe med den julegreia som blir litt mye, litt for kommersialisert, ikke med den samme kosen som man forbandt jula med da man var liten. «Little Drummer Boy» var for meg bare en fin melodi, og svar på en forespørsel fra distributøren min i Japan da de skulle gi ut Real Life Is No Cool (med Christabelle), vi var i oktober/november og de trengte et bonusspor. Jeg fikk for meg at jeg kunne lage en julesang.

Den fulgte opp den halvtimes «Where You Go I Go Too» i metode, som gjorde at han lovte seg sjøl å aldri gjøre noe så langt igjen. De lange strekkene var slitsomme å jobbe med.

Julekort fra Oslo Disco. (Foto: Hans-Peter Lindstrøm)

Undergrunnsscenene for elektronisk musikk handler mindre om å påstå hva lytterne skal høre og føle, mer om å sette i gang noe som lytteren/den dansende så vokser sammen med. Den typiske julelåta fra hitlistene derimot, de er all around you akkurat nå, staver liksom oppskrifta på hva du skal føle ut i refrenget. For dem med litt samme forhold til jula som Hans-Peter antyder, kan snarere nyklassisk korsang fra Baltikum, norske rockelåter og popviser som tematiserer snø, eller skranglepop med dombjeller på, gjøre jobben. Da blir det ikke like slitsom, liksom, men allikevel kirkelig lyd i rommet. Jeg gjør det stadig sjøl.

Så kom jeg på at Lindstrøms stemningsmaleri Really Deep Snow fra 2019 passer til sånne lister. I djupsnø-låta er det nok lyden av «xylofon» som gir juleassosiasjonene.
– Hvis jeg skulle satt sammen ei julespilleliste, som ikke var egentlig julesanger, men lett etter det som har bjeller og slikt på seg, og med slike stemninger … det ville nok tatt et år, tror Hans-Peter Lindstrøm. Men a propos: – På min versjon av «Little Drummer Boy» har jeg noen sånne tubular bells fra min Yamaha DX7-synth. De låter veldig jul – og fra min side er dét igjen inspirert av lydbildet på noen av Kirsty MacColl sine sanger. Hører jeg de sangene hennes får jeg julefølelse med en gang!

Hans-Peter Lindstrøm i en varmere sesong. (Foto: promo.)

Men tilbake til «Little Drummer Boy». Det som gir mening, i denne sammenheng, er det han kaller «tullete kontraster».
– Bare det å lage en julelåt som er på nesten 45 minutter er en gøyal tanke.  Sikkert heller ikke noe som så mange har gjort før, tenkte jeg. Trommene fra Ravels «Bolero» fungerer også, når låta også ble så dronete, de tingene og referansene gir mening musikalsk for meg. Så da var det greit med litt lange filer allikevel.

Det er i sannhet et stykke musikk som er strukket. Da den kom ut i 2009 løfta noen gode anmeldelser låta videre – og for ikke lenge siden ble den kåra av rennomerte The Guardian til nummer 20 av 50 verdens beste innspilte julelåter.

– Jeg mener: Om man først skal lage en julesang, er jeg fornøyd med at den musikalsk gir litt motstand.
Jeg minner ham på at de ikke har noen kristen tradisjon for jul i Japan.
– Det tenkte jeg ikke på en gang! Jeg aner ikke hva som skjedde med det bonussporet i Japan, om det ble gjort noe særskilt rundt det.

Tida for takksigelser
Vi snakker litt om dette han har gjort i noe tiår nå. Og som han sjelden trenger gjøre med noe annet krav enn at det gir ham sjøl musikalsk mening, som han kaller det.
– Jeg har jo drømmejobben, her jeg sitter og jobber med mine egne ting, bare. Jeg tar det ofte litt for gitt at dét går greit, men jeg kjenner på at jeg ikke bør ta det for gitt. Det å lage musikk, det å eksperimentere, å sitte og skru i studio, er det beste jeg veit. Jeg trenger sjelden å reise mye, og så lenge det rundt som har med deadlines å gjøre, trives jeg.
– Tida vi er i nå er jo for å tenke igjennom hva man er takknemlig for, så da minnet jeg deg på det!
– Hehehe, ja, absolutt. Absolutt.

Nysgjerrig på Lindstrøms brede katalog, utover 43 minutter/19 minutters marsj og julekor? Noen anbefalinger er å lytte til utover den seige «pop-plata» han nevner over her, som han ga ut i 2009 sammen med Christabelle. Veldig sexy og tilgjengelig, samtidig som den har en intens, egen vridd lyd. Blant hans mange samarbeid med Prins Thomas, går det an å plukke fram den uforskamma fengende versjonen av «Mighty Girl» på deres Re-Interpretations. Er du like popsugen som meg, liker du kanskje også den ropende kule remiksen han har gjort av Abba-Fridas «I know there’s something going on». For å få en smak av de mer leftfield, og ganske behagelige, som også gir et eksempel på arbeidet med «levende» synther: lytt til den eksperimentelle On a Clear Day I can See you Forever. Lindstrøm er ellers også aktuell med en remiks av folk/jazz-altmulig-bandet til Andreas Rotevatn, OJKOS.

 

Og forresten; det finnes én juletradisjon til i oslodiscoen, til og med en som også ofte stiller med kor, i form av Tracee Meyns gospelsangere. Ost & Kjex og Mungolian Jetset inviterer i år i gjen til julekonsert – og i Ost & Kjex band spiller Tracee Meyn, Whalesharkattacks og Hanne Kolstø. Årets gjester i tillegg er Karolinski, Charlotte Bendiks og Julie Reistad.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo