Ute av tunellen

Kathrine Synnes Finnskog i Music Norway sier at tallene i rapporten Kreativ næring i Norge 2008-2014, utgitt denne uken av forskningssenteret BI:CCI, viser at årene 2011-2014 brakte musikkbransjen ut av tunellen.
Nøkkelen har vært å “løse digitale koder”. Etableringene av tjenester som Spotify og WiMP, begge med forretningsmodeller basert på teknologien som i utgangspunktet utfordret eksisterende forretningsmodeller, har bidratt til å kutte kostnader og tilby musikk i formater markedet etterspør.
– Bransjen begynte å investere, og nå er vi i andre enden av tunellen. Jeg tror andre bransjer kan se og lære av musikkbransjen, sa Synnes Finnskog under lanseringen av rapporten på BI.
Men gjennomslaget for digitale tjenester i Norden innebærer også en utfordring for bransjens eksportarbeid fremover.
– Vi har en 80/20-fordeling mellom digitale og fysiske formater i vårt marked. Det asiatiske markedet er helt motsatt. Globalt ligger det på 50/50. Vi lever fortsatt i et marked som både er digitalt og fysisk.
Det er i seg selv en utfordring for den som skal eksportere musikk å måtte ta hensyn også til det fysiske når man kommer fra et digitalisert marked, i følge Synnes Finnskog.
Mange enk-er på musikkfeltet
Hun var også opptatt av den sterke sysselsettingsveksten i musikkbransjen. Det at så mange er organisert i enkeltpersonforetak (enk) borger imidlertid for en videreutvikling av forretningsdriften.
De fleste enk-ene er enkeltmusikeres selskaper, som har som mål å sørge for musikerens lønn, men ikke nødvendigvis å vokse utover å gjøre lønnen så stor som mulig eller jobbe for å ansette fler. Men i tillegg finnes mange enk-er hvor virksomheten består av f.eks. booking eller management.
– Jeg tror mange har forlatt et større selskap for å starte nytt, sier Synnes Finnskog.
– Utfordringen er å skille mellom kunstner og entreprenør. Det er to forskjellige grupper, som trenger forskjellige tiltak og virkemidler. Nå trenger vi flere tilstøtende rapporter som beskriver hvor langt kunstneren kan komme med visse virkemidler, utover det trenger kunstneren hjelp, sier Music Norway-lederen.
Der kommer de hun kaller “entreprenørene” inn.
– Entreprenøren trenger hjelp til forretningsutvikling, både til arbeidet med selve talentutviklingen av artisten, og når det gjelder å utvikle entreprenørens eget selskap. Der trenger vi to ulike strategier.
Samlingspunkt for managere og bookingagenter
Synnes Finnskog forteller at Music Norway er i ferd med å starte et program for forretningsutvikling sammen med Innovasjon Norge, som konsentrerer seg om utvikling av selskapene. Dessuten er det startet et program for unge ledere i bransjen under 35 år.
Videre har Synnes Finnskog forventninger til at det blir etablert bransjeklynger (clustere), som kan bidra til ytterligere utveksling av kompetanse mellom selskapene.
Et eksempel er organisasjonen NEMAA, som organiserer managere og bookingagenter i musikk- og underholdningsbransjen. NEMAA ble stiftet ifjor, etter sammenslåingen av impressarioforeningen og Music Manager forum.

Cecilie Torp-Holte, daglig leder for Circle Management AS og styreleder i NEMAA, sier at målet er å skape et kunnskapssenter og samlingspunkt.
– Våre medlemmer representerer en stor og viktig del av apparatet rundt Norges fremste artister. Derfor ønsker vi å representere våre medlemmer i styre og utvalg hvor det faller seg naturlig.
NEMAA skal også drive kurs- og seminarvirksomhet for å øke kunnskap og kompetanse blant medlemmer og ellers i bransjen.
Skal hindre utflagging
Torp-Holte peker, i likhet med Synnes Finnskog, på behovet for å beholde virksomhet og verdiskapning i Norge.
– Målet er å tilføre riktig kunnskap og kompetanse så vi kan konkurrere på lik linje med utenlandske aktører og bidra til å unngå at artister flagger ut, sier Torp-Holte.
Ikke minst skal NEMAA rette seg mot yngre entreprenører i bransjen, blant annet via mentorordningen MØST.
Pr i dag har NEMAA 57 selskaper som medlemmer, de fleste aksjeselskaper.
Link:
Synnes Finnskog tror det er et potensial for å skape flere jobber i entreprenørleddet i Norge.
– Det er flott at det er så stor interesse for å studere kultur og ledelse og kulturmanagement, men de får jo ikke jobb. Skal de da starte noe eget, eller begynne med noe annet? Det er 60 stykker som søker ulønnet praksisplass hos oss to ganger i året. De små selskapene sier at de verken har tid eller kapasitet eller råd til å ha praktikanter. Ofte er det for tidkrevende å lære dem opp. Det finnes mange flinke folk som har lyst til å begynne å jobbe, men de små selskapene har ikke tid til å ta dem til seg. Vi må få folk raskere i gang, sier hun.