Bevisst satsing på bestemte markeder lønner seg, men mange opplever støtten fra Music Norway som mindre viktig.
Music Norway har i samarbeid med GramArt og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO) utført en undersøkelse blant norske musikere om eksportvirksomhet. Undersøkelsen er utført av BI Centre for Creative Industries (BI:CCI) høsten 2015.
Undersøkelsen viser at fordelingen av eksportinntektene går klart i livemarkedets favør. 56 prosent av totalinntektene kom fra konserter. Salg av innspilt musikk utgjør 24 prosent og inntekter basert på rettigheter utgjør 20 prosent.
Blant andre hovedfunn ser vi at nettverk troner høyt både når det gjelder hvilke markeder musikere satser på, og hvorfor de opplever barriere når det kommer til selve satsingen. 3 av 4 musikere oppgir at en bedre delingskultur i bransjen vil gjøre det lettere å nå utenlandsmarkedet, og 6 av 10 oppgir at nettverk er årsak til at hvorfor akkurat de valgte landene er blitt deres eksportmarked.
For Music Norways del er det muligens mindre oppløftende at hele 44 prosent oppgir at virkemidlene fra organisasjonen enten har vært hverken viktig eller uviktig, lite eller svært uviktig. Samtidig oppgir 51 prosent av de som ikke har brukt Music Norways tjenester i løpet av de to siste årene at de er usikre på hva organisasjonen kan tilby. 17 prosent av disse har heller ikke hørt om Music Norway.
Det er for øvrig tydelige kjønnsforskjeller når det kommer til inntekter fra musikkeksport. Eksportinntektene fra live-virksomhet er større for kvinner enn menn, og motsatt når det kommer til innspilt musikk. Samlet sett har imidlertid kvinner mindre andel av sine musikkinntekter fra eksportmarkedet.
Ikke mest gunstig
Ellers har over 80 prosent av musikerne organisert seg som enkeltpersonforetak. Rapporten konkluderer tørt med at «Enkeltpersonforetak er ikke det mest gunstige utgangspunktet for å søke midler i det næringspolitiske virkemiddelapparatet.»
Formålet med undersøkelsen er ifølge oppdragsgiverne å få en bedre forståelse av hvordan musikerne selv opererer i utenlandsmarkedet, hvilke samarbeidsavtaler de har, hva de tjener penger på, hvilke markeder de orienterer seg mot og hvorfor, hva som er barrierene for økt musikkeksport og hvordan det offentlige virkemiddelapparatet oppleves.
Ledige stillinger
Eksportundersøkelsen ble sendt ut til rundt 5000 musikere blant MFOs, GramArts, FolkOrgs, Norsk jazzforums medlemmer og brukere av MNs virkemiddelapparat. 962 musikere svarte.
Undersøkelsen er basert på deres svar om egne inntekter, eksport og utenlandsmarkedet. Den kan ikke direkte sammenlignes med Rambølls Musikk i tall 2014, som benytter faktiske omsetningstall.
