Den Norske Opera & Ballett bruker for mye penger, og skal kutte 25 årsverk. Billettprisene kan også øke.
Den Norske Opera & Ballett må nå kutte årlige utgifter med 40 millioner. 25 årsverk er foreslått nedbemannet. Alle ansatte tilbys å søke frivillige sluttpakker, skriver DNOB i en pressemelding i dag.
Operaens ansatte ble informert om økonomiutfordringene og en skisse til spareplan før sommeren. Halvparten av kostnadskuttet på 40 millioner foreslås tatt gjennom reduserte drift- og produksjonsbudsjetter. De resterende 20 millionene foreslås løst med lavere lønnskostnader og bemanning. Tiltakene skal nå drøftes med tillitsvalgte, og så besluttes i styret.
– Det er beklagelig og trist at vi må la dyktige medarbeidere gå. Vi håper å unngå oppsigelser og løse dette med frivillige sluttpakker, samt å ikke erstatte åpne stillinger der det er mulig, sier administrerende direktør Geir Bergkastet.
Utgiftene øker mer enn inntektene
Det er langsiktige økonomiske utfordringer som gjør at Operaen må kutte i budsjetter og bemanning. Direktør Bergkastet sier at publikum i stor grad er tilbake etter pandemien.
– Vi har full drift og er fornøyde med besøkstallene. Men vi ser framover at kostnadene våre øker mer enn inntektene, og det er begrenset hvor mye vi kan øke billettprisene, sier Bergkastet.
Foruten de generelle utfordringene i samfunnet med høy lønns- og prisvekst, økte strømkostnader, samt svak kronekurs, rammes Operaen av betydelig økte pensjonskostnader og økende kostnader til å vedlikeholde operahuset og alle tekniske installasjoner.
– At dette blir krevende legger vi ikke skjul på.
Kenneth Fredstie, Den Norske Opera & Ballett
– Selv om Den Norske Opera & Ballett mottar et betydelig offentlig tilskudd, har lønns- og prisveksten over mange år ikke blitt fullt kompensert. Det har gitt en underdekning som må løses gjennom kostnadsreduksjoner, sier Bergkastet i pressemeldinga.
– Hva har disse kuttene å si for antall forestillinger per år? spør Ballade kommunikasjonsdirektør Kenneth Fredstie.
– Vi har så langt ikke planlagt å redusere antall forestillinger, men vi må i sum klare å opprettholde denne ambisjonen med strammere budsjetter. Derfor ser vi på alle områder, både på driftskostnader, produksjonskostnader og lønnskostnader. At dette blir krevende legger vi ikke skjul på. Vi håper også at vi over tid kan finne bedre løsninger på Operaens høye pensjonskostnader.
Fredstie beskriver også at de ser på å øke billettprisene noe.
– Det er prisvekst på så å si alle andre områder i samfunnet. Vi er dog spente hvordan økte renter og andre endringer i folks vaner og husholdningsøkonomi vil slå ut utøver høsten og vinteren, og eventuelt økte billettpriser må ses opp mot dette, svarer Fredstie.
Operaen beskriver at de planlegger underskudd i 2023.
Alle ansattgrupper blir berørt i forslaget til nedbemanninga, både de kunstneriske kompaniene, teknisk produksjon og sceneavvikling, samt administrasjonen. Operaen sier også de vil redusere antall lederroller og ledernivåer.
– Våre fast ansatte har fått tilbud om å søke gavepensjon og sluttvederlag. De har også et tilbud om rådgivning hos en ekstern karriereveileder og pensjonsrådgivning. Vi ønsker å støtte de berørte så godt som mulig. Vi har involvert tillitsvalgte tidlig, og har hatt en tett dialog med dem i denne prosessen, fortsetter Bergkastet.
Ledige stillinger
Ledelsen i Operaen jobber for at sparetiltakene ikke skal gå utover kunstneriske ambisjoner, står det i dagens pressemelding.
– Det har vært viktig for oss å finne en løsning på den økonomiske situasjonen som ikke går utover publikumstilbudet. Vi skal fortsatt lage opera og ballett på et høyt internasjonalt kunstnerisk nivå, sier Bergkastet.
Operaen, Oslo. (Foto: Martina Pippirich)
Saken er oppdatert med utfyllende kommentarer tirsdag kl 14:30, red. anm.
