Samfunnsøkonom Leo Grünfeld analyserer koronakrisas følger for kulturbransjen (Foto: Marta Anna Løvberg)

– Kunstnere i koronakrise er billige for staten!

Halvparten av musikkbransjens inntekter forsvinner i år, viser nye tall. Men få kunstnere søker koronakompensasjon. – Dette er billig for staten! sier samfunnsøkonomen bak tallene.

Kalender

Flagstad – The Opera VERDENSPREMIERE

11/06/2021 Kl. 18:00

Innlandet

Regimentets Datter av Gaetano Donizetti

11/08/2021 Kl. 19.30

Viken

Judith Hill

15/10/2021 Kl. 19:00

Viken

Få kunstnere søker koronakompensasjon. Det viser en undersøkelse bestilt av Kulturrådet, der enkeltdrivende og selskap i kulturbransjen svarer om krisen de står i som følge av koronanedstengning. De offentlige tiltakene for å delvis kompensere for bortfall av kunder og arenaer å framføre på, treffer ikke musikkbransjen godt nok, mener de to forskerne som har ledet analysearbeidet. De selvstendig næringsdrivende, som kunstnere gjerne er, tyr heller til oppsparte midler, sekundært hjelp fra familie og nettverk, før de «naver» eller søker på forskjellige typer støtte. Tapet i musikkbransjen er størst – hele 50 %. Gjennomsnittet for tap, og forventa tap, i 2020 i hele kulturbransjen oppgir de spurte til å ligge noe lavere, 45 %:

– 45 % av inntektene er borte! Det tilsier at problemene er kjempestore. Det er få som finner fram eller opplever ordningene som relevant, beskriver samfunnsøkonom Leo Grünfeld, som leder analyseselskapet Menons koronagruppe.

Oversikt over hva kunstnerne svarer på hvordan de dekker opp etter avlysninger (Foto: Faksimile Menon Economics / BI:CC)

Regninga sendes snarere til kunstnernes familie og venner, eller oppsparte midler. Sammen med BI:CCI har Menon gjort analyser underveis i krisetida, samt den store spørreundersøkelsen på oppdrag for Kulturrådet (se faktaboks under). Ballade snakker med ham da han presenterer tallene på en konferanse om krise og kulturøkonomi, i regi av Kulturrådet denne uka.

– Det går ikke masse penger ut til kunstnerne nå. Det er billig for staten! Samtidig kaller Grünfeld det for sløsing, når ordningene ikke treffer dem de skal.
– Nå stenger man muligheten på toppen, kompenserer dem for tapet, og tvinger alle sammen over på NAV eller permitteringer. Det blir ikke noe billigere, snarere dyrere, for du treffer dårlig.

– Vi kan dessuten ikke fortsette med å tro at kunstnerne kommer til å orientere seg på de generelle ordningene, mener Grünfeld. Han peker på at inntektsfall i én del påvirker hele næringskjeden.

Halvparten av verdiene borte
Musikkbransjens inntektsfall på 50% kaller han dramatisk. Gjennomsnittlig realisert inntektstap for de selvstendige ut 2020 er på nær 100 000,- kroner legg til forventa inntektskap på nær 150 000,- utgjør over halvparten av inntektene til frilansere og selvstendig næringsdrivende i år (gjennomsnittsinntekt i fjor lå på 436 000,-).
– Vi kommer til å leve med et vitalt kulturliv framover. Det er selskapene og infrastrukturen er jeg mest bekymra for. Grünfeld beskriver dessuten av kunstnerne og enkeltpersonforetakene «tjente dårlig fra før, og byråkratiet ved å finne rette kompensasjonsordning krever mye av hver enkelt».
– Et eksempel er at du ikke får igjen for tap under fem tusen kroner, mener økonomen.
– Fem tusen kan utgjøre masse i en gitt kunstproduksjon. Da koster det for mye å legge mye arbeid ned i en støttesøknad.

Nærmere 80 prosent av dem som besvarer undersøkelsene har opplevd et inntektstap siden 12. mars. Koronakrisen har også medført nye digitale løsninger for inntjening, men disse mulighetene virker i liten grad å ha kompensert for inntektstapet til aktørene, skriver forskerne i rapporten.

Les også: Krise og kreativitet i musikkbransjen

Raja: – Kulturbransjen har litt å gå på
– Det føles kanskje ikke slik for kultursektoren, men vår støtte er romsligere enn andre ordninger som er stilt opp for resten av samfunnet. Regjeringen som helhet mener det er viktig med balanse i hvordan man ivaretar alle i samfunnet, fra rørleggeren til store konsern. Sånn sett vil noen argumentere for at ordningen for kultursektoren er romsligere. Så skal jeg fortsette å jobbe for at den blir bedre og høyere, lover Abid Raja når Ballade ber om en presisering.

Foran konferansedeltakerne onsdag, antydet Raja at andre bransjer, han nevner eksemplene samferdsel og finans, har sterkere og mer samlede lobbyister – også i krisen:
– Det er litt å gå på, når det gjelder forståelse for politikkens vesen i feltet deres, adresserte han salen der flere institusjoner og interesseorganisasjoner satt.

Les også: Kulturens uutholdelige letthet

Raja viser til at de har arbeidet raskt for å få krisepakkene på plass, men vil ikke si om bransjen forklarer kompleksiteten godt nok – så myndighetene kunne skrudd til mer presise støtteordninger. Han kaller ordningene med kontanstøtte (via Finansdepartementet) og NAV-kanalisert hjelp til frilansere og selvstendige næringsdrivere for «gode, som treffer mange», disse eksisterer altså parallelt med hans «egen» bransjespesifikke.
– Ikke tilstrekkelig, men jeg ber kulturen om å se det opp mot resten av samfunnet, der vi [i kulturdepartementet] går lenger enn å bare erstatte uunngåelige utgifter.

– Kultursektoren er litt vrang og syter lett, i media. Det kan ikke være et argument at «jeg vil ikke nave, men jeg vil kompenseres». En kile inn i bildet ga medforsker Anne-Britt Gran, fra scenen på Kulturrådets scene på Dansens Hus onsdag. Men begge mener kunstnerne og sektoren deres kunne forvente mer  – og mer treffsikre – midler.

Grünfeld (midten) og BIs Anne Britt Gran intervjues av NRKs Ragna Nordenborg (t.h.) (Foto: Marta Anna Løvberg)

– Da man introduserte arrangørstøtte for tapte billettinntekter, traff man bare billettinntekter, ikke sponsorinntekter, omsetning på mat- og drikkesalg, med mer. I tillegg får du ikke tak i alle underleverandørene, beskriver Grünfeld.

– Dette gjelder utstyrsleverandører, management, impressarioer. Kunstnerne har i mindre grad enn selskapene kapital på utstyr, ansatte og så videre, og er sårbare.

– Skal vi ikke kreve at kunstnerne og selskapene rundt dem står og venter i kø på NAV for å få det de har krav på, som alle andre?
– Jeg tror ikke de tenker at de er for gode for det, men det er på en måte ikke deres verden. Mange har jobb andre steder, og dén tenker man at en trygd kan kompensere, men at NAV-utbetalinger ikke hører sammen med det de skaper som et kulturprodukt.

Ett element som ble snakket om på samme konferanse som Grünfeld la fram noen av sine funn, var en koronaspesifikk støtte fra Kulturrådet. Denne har vært, i følge rådsleder (komponist) Lars Petter Hagen overveldende populær, med 1400 søknader fra slutten av mars til fristen i starten av mai. Kan det tyde på at kunstnerne og dem som jobber rundt dem er interessert i støtte som de kjenner til?
– De sitter ikke hjemme og synes synd på seg selv, de fortsetter å skape, mente Hagen.

Konferansen der kulturfeltets tap ble diskutert ble strømmet, med en vedhengt chat. Der kom det blant annet beskrivelser fra deltakere om at «det ikke er slik at vi ikke benytter oss av støtteordninger i NAV, det er slik at vi ikke kan benytte oss av støtteordningene i NAV.» Enkelte i chaten etterlyste dette perspektivet i undersøkelsene.

Spørreundersøkelsen vi referer til kan leses her. En første rapport fra de samme forskerne viste et forsiktig anslag på inntektstap på 36 % – den kan du lese om på Kulturrådets sider.

 

Red. anm.: To faksimiler som viser tabeller fra rapporten kom ikke med i den første publiseringa av denne artikkelen. De er senere lagt inn (se også faktaboks).

Fra spørreundersøkelsen Koronakrisens virkninger på kultursektoren
«Ifølge individenes egne anslag vil en videreføring av dagens forbud (per 9. juni 2020) mot kulturarrangementer med mer enn 50 personer, i snitt medføre et inntektstap på rundt 45 prosent av forventede inntekter fra kunst- og kulturfeltene i 2020.*

Skuespillere, dramatikere, sceneinstruktører osv., anslår høyest gjennomsnittlig inntektstap, på 58 prosent, mens forfattere o.l. anslår i snitt et tap på 30 prosent. Det er også innen scenekunst at en høyest andel individer (23 prosent) vurderer å bytte bransje. Også her er forventningen ved et slikt scenario et inntektstap på 45 prosent av forventede inntekter. Samtidig vet vi at forbudet mot arrangementer på mellom 51-200 personer trolig vil bli opphevet 15.juni, noe som vil dermed delvis motvirke det anslåtte samlede inntektstapet for 2020. Blant bedrifter/organisasjoner ser vi et lignende bilde.»

3000 individer og nærmere 1000 bedrifter og organisasjoner er med i undersøkelsen, og de som har gjennomført den, Menon og BIs senter for studier av kreative næringer (BI:CC) tror det er den største gjennomført om virkningene av koronakrisen i kulturfeltet.

* Red. anm.: Fra 15. juni har myndighetene åpnet for arrangement med opp til 200 deltakere. Det er ikke gjort undersøkelser på hvor mye dette kan endre forventede tap. Deler av musikkfeltet har størst inntjening i sommersesongen, knytta til festivaler og andre sommerarrangement.

For å kommentere her må du ha en Facebook-konto. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du sende oss en e-post.
Digitale festivaler og konserter

Stillinger

Videoprodusent

Den Norske Opera & Ballett

Solo SLAGVERK m/pl.til pauker

Arktisk Filharmoni

Prosjektleder

Kulturkollektiv Bodø

Programmedarbeider

Safemuse – Safe Havens for Artists

Hovedinstrumentlærer trompet

Musikk på Majorstuen skole/ Musikkskolen Barratt Due

Hovedinstrumentlærer tuba

Musikk på Majorstuen skole/ Musikkskolen Barratt Due

Samspill/ interpretasjon klaver

Musikk på Majorstuen skole/ Musikkskolen Barratt Due

Leder for strykeorkester aldersgruppen 8-12

Musikk på Majorstuen skole/ Musikkskolen Barratt Due

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev