© Ram Gupta / UiO

Strømmer flere norske artister

– Frykten for at gammel musikk dominerer strømmetjenestene er overdrevet, sier Arnt Maasø, førsteamanuensis og prosjektleder for strømmestudien i Sky og Scene.

Kalender

WiMP ble lansert under by:Larm 2010. Kort tid etter ble forskningsprosjektet Sky og Scene-etablert ved Universitetet i Oslo i samarbeid med forskere i Telenor. Strømmestudien av prosjektet har fått tilgang til anonymiserte data fra strømmetjenesten WiMP. Torsdag presenterte førsteamanuensis ved Institutt for medievitenskap ved Universitetet i Oslo, Arnt Maasø de siste funnene på by:Larm.

— Strømming fører til mye forskjellig bruk. Folk oppsøker i større grad ny musikk, og slik skiller den seg fra måten man lyttet til musikk i fysisk format. Basert på de dataene vi har er det de færreste som graver seg ned i en artistkatalog og blir der år etter år, sier Maasø.

Liten aldersforskjell
Han er selv overrasket over funnene som viser at så få av WiMP-brukerne tar med seg fjorårets favoritter når de lytter på musikk. Han hadde også forventet en større demografisk spredning i lyttervanene.

— WiMP er en abonnementstjeneste slik at vi bare ser hva den som er registrert som kunde spiller, ikke eksempelvis hva den enkelte i husstanden hører. Det kan gi noe forkludrede tall, med voksne og barn i samme husstand. Men det var uansett mindre forskjeller enn forventet. Jeg hadde trodd at abonnenter over 60 år ville høre på det som var kjent, men også de hørte overraskende mye på artister de ikke kjente til fra før

Maasø understreker at ordet «nye» ikke må leses i betydningen «ferske» artister. Det er like gjerne snakk om artister som er nye for brukeren.

— Frykten mange har hatt for at musikkstrømming fører til at folk bare lytter til gammel musikk og favorittartister er overdrevet. Det lyttes til mye forskjellig, og det er bra for rekruttering i musikklivet. Men det gir også en større kamp om oppmerksomheten.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter

Høy norskandel
De offisielle IFPI-tallene for avspilt norsk musikk i strømmetjenester ligger på rundt 15 prosent. Dette er ikke i samsvar med funnene i Sky og Scene. WiMP kan vise til en norskandel på omtrent en fjerdedel av alle avspilte låter.

— Det er nok noe mer norsk på WiMP enn i Spotify. WiMP er mer lokalt tilpasset landet den er i gjennom en redaksjonell tjeneste som løfter frem den lokale musikken. Vi ser det for eksempel under Øyafestivalen. WiMPs egne spillelister sto for nesten 90 prosent av spillelistebruken relatert til Øyafestivalen. Ny norsk musikk er godt representert i den redaksjonelle tjenesten, og det har stor verdi.

Dette forklarer imidlertid ikke hele forskjellen mellom IFPI-tallene og Sky og Scenes materiale. Maasø tror at definisjonen på hva som er norsk musikk også kan spille inn.

— Vi har manuelt talt opp de 5000 mest spilte artistene i WiMP, som står for om lag 90 prosent av all strømming. Disse har så blitt kodet etter geografisk tilhørighet. Vi har ikke vært opptatt av om det er en norsk label eller ikke, slik IFPI er. Dermed blir for eksempel fjorårets utgivelse av Thomas Dybdal regnet som norsk av oss, mens IFPI kategoriserer ham som internasjonal fordi albumet ble gitt ut på amerikansk selskap. Vi har altså ikke tilgang til egne data om hvor pengestrømmene går, men hvor artisten kommer fra.

Les også: [link id=68667 title=»Hvordan øke streamingandelen i streamingtjenestene?«]

Etter det Ballade erfarer vil det fredag legges frem tall som støtter studien. Her vil også spriket mellom WiMP og Spotify bli tydelig, med sistnevntes norskandel helt ned mot 10 prosent.

WiMPs egne tall for de 100 mest spilte artistene er ennå hyggeligere lesning. Her er også tallene for hi-fi-tjenesten tatt med. WiMP Hi-fi ble lansert etter at datainnhentingen i Sky og scene var avsluttet, slik at disse altså ikke er registrert i deres materiale.

— Det vi har målt er streams blant topp 100 låter og album i WiMP HiFi og WiMP Premium i januar 2014. Blant disse var det for album 44 prosent norskandel i WiMP HiFi og 34 prosent i WiMP Premium og for låter 43 prosent norskandel i WiMP HiFi og 25 prosent norskandel i WiMP Premium. Med andre ord oppløftene og flotte tall for norskandelen, sier daglig leder Per Einar Dybvik i WiMP.

Brukeropplevelse endrer bruk
66 prosent av alle strømminger ble i 2013 gjort på mobil. Det meste av spillingen ble gjort i offline-modus, med en liten vekst fra 25 prosent i 2012 til 33 prosent online-strømming i 2013. Sistnevnte gjelder android-telefoner.

— Det var ingen overraskelse at det har vært sterk vekst i mobilbrukere. Det ser man på alle andre målinger av mobilbruk også. Men mye handler om hvordan man legger til rette brukeropplevelsen, og det er tydeligere hvordan designvalg påvirker lytterne. Da WiMP innførte autocomplete på søk i 2011 gikk søk på mobil rett til værs. Det viser at lytterne velger ut fra hva som er enkelt og lett tilgjengelig, sier Arnt Maasø

Han ble imidlertid litt overrasket over at lytterne, uavhengig av alder, nå søker mer på mobil enn PC og Mac. I tillegg mener han at måten WiMP har konstruert grensesnittet på mobil er årsaken til at det der lyttes mer til album enn på de andre plattformene. Dette har også sammenheng med hvor lytteren er i dagliglivet.

— Lytterbruken varierer både mellom dager og tidspunkt på døgnet. Det er mye mer skipping mellom låtene morgen og kveld, og særlig på kveldene i helgen. Da er jo folk på fest og bruker mobilen som jukebox.

Dette mønsteret, og et stort antall personlige spillelister indikerer at måten det streames på er individuelt.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo