Da WiMP i sin tid ble lansert handlet det om redaksjonelt innhold. Det virket som en god idé målt opp mot Spotifys manglende informasjon om musikken, men var ikke nok til å løfte tjenesten.
Når rapper-businessmannen JayZ nå skal prøve å få igjen pengene han brukte på kjøpet av WiMP-etterfølgeren Tidal, handler det ikke om redaksjonelt innhold, men løfter om mer penger til artister og om litt bedre lydkvalitet.
Vår mann?
Det er ikke så lett å slå gjennom i markedet når en nesten identisk tjeneste finnes der allerede. JayZs forsøk på å lansere Tidal som good-guy i motsetning til bad-guy Spotify, kan sikkert få en del rettighetshavere til å håpe på en bedre fremtid. Men kommer kundene?
Så langt er det ikke mye annet enn prat og mediestøy vi har fått. Hadde det ikke vært for de siste 15 årenes stormfulle omveltninger i musikkmarkedet, ville det vært utenkelig at tabloidpressen nå vier plass til diskusjoner om hvorvidt en ny musikkdistributør er bedre enn den eksisterende.
For sant å si er Tidal lite nytt. I sitt vesen og utseende er tjenesten til forveksling lik Spotify. Og jeg tror ikke tilbudet om litt bedre lydkvalitet vil hjelpe Tidal til suksess. De færreste vil høre forskjell på høyeste mp3-kvalitet og en noe høyere samplingsrate (den såkalte cd-kvaliteten), og vil oppleve at de blir bedt om å betale mye mer for veldig lite. Likevel kan hifi-varianten vise seg å være et helt ok tiltak. Jo bredere tilbud, desto mer strømming. Og det er selvsagt en god ting hvis også hifi-folkets motvilje mot strømming kan nedkjempes.
Gratis=dyrt?
Spotifys gratismodell har vært i hardt vær i det siste, ikke minst etter at verdens største musikkselskap, Universal, har stilt krav om en begrensning av tiden en bruker kan bruke den annonsebaserte, gratisvarianten av tjenesten.
Tidals valg av en slik begrenset løsning er en del av forsøket på å markedsføre seg som artistvennlig.
Den store, synlige forskjellen på de to tjenestene er dermed markedsføringsgrepet der Tidal, i like hemmelige avtaler som de avtalene Spotify holder seg med, har sikret seg retten til å bruke ansiktene til artister som Jack White, Beyoncé, Madonna, Rihanna, Kanye West og Daft Punk i markedsføringen.
Å slutte fra disse milliardærenes entusiasme at Tidal er godt nytt for musikkbransjens tette underskog kloden rundt er mildt sagt et langt skudd med en hvit pil, eller hva det nå heter.
Halv pris – dobbel inntekt?
Det finnes ikke forskning som viser at verken begrensninger i “gratisabonnementet” eller “hifi-strømming” kan øke omsetningen av innspilt musikk.
Til gjengjeld finnes det en analyse som tyder på at et dramatisk kutt i prisen for et abonnement er veien å gå. Den stammer fra David Touve, førsteamanuensis ved University of Virginia. Han ble bedt om å snakke om “musikkens verdi” for World Copyright Summit for fire år siden, og har siden fulgt og skrevet om temaet.
Hans hovedkonklusjon er at prisen for digitale musikktjenester vil falle, eller i det minste at den bør falle fordi det største potensiale for inntekter, og dermed også rettighetsinntekter, ligger på lavere prisnivåer. “Det handler ikke om at ingen vil betale 9,99 dollar for musikk, men at så mange flere ville vært villige til å betale for musikk hvis prisene var lavere”, som han skriver.
Den totale verdien av inntektspoolen (brukerne) fremkommer ved at prisen multipliseres med antall abonnenter, og finner i følge Touve sitt maksimum ved priser under 4,99 dollar per måned, om ikke helt nede ved 3,99 dollar.
Med andre ord må man redusere prisen dramatisk for å få maksimalt ut av operasjonen.
Jeg vet ikke om JayZ har lest Touves analyse. Uansett ville det kanskje vært umulig å bygge ryktet som den artistvennlige distributøren med priskutt på valgprogrammet.
Les mer om analysen her. Mer om Touve her.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
