Strømmemarkedet vokser fort. Ingen strømmer så mye som oss skandinaver. Likevel klarer fenomenet ikke helt å riste av seg sitt dårlige rykte.
Ikke bare bidrar den med lommerusk i utbetaling til rettighetshaverne, den låter visstnok dessuten dårlig. I hvert fall hvis vi skal tro den norske tjenesten WiMP og moderselskapet Aspiro.
Hittil har strømmen bestått av komprimert musikk. Masteren tvangsslankes ved at store datamengder fjernes for å gjøre musikken lettkjørt på nettet. Det blir for langt å gå videre inn på forklaringen her, men les gjerne videre på egenhånd om komprimert musikk og psykoakustikk.
(I denne sammenhengen snakker vi ikke om komprimeringen av selve lyden, slik den foregår i forbindelse med innspilling, framføring og miksing, men den “ompakkingen” og “slankingen” av selve filen som gjøres for at den skal kunne transporteres raskere og, for nedlastingsformål, ta mindre plass på en mobiltelefon.)
Både WiMP HiFi, lansert i 2012, og tjenesten Tidal, som Aspiro i forrige lanserte i USA og Storbritannia, skal skille seg ut fra Spotify ved å være bedre, og det er lydkvaliteten som skal gjøre forskjellen. I årsrapporten for 2013 skrev Aspiro at “nøkkelen til fremgang er fortsatt posisjonering av WiMP som en premiumservice, blant annet gjennom lanseringen av WiMP HiFi”.
Selskapet skriver i delårsrapporten for januar – september 2014 at Tidal-lanseringen «er et naturlig ledd i den kommuniserte strategien for å øke antallet abonnenter og maksimere snittinntekten per bruker».
WiMP HiFi koster 199 kroner per måned.
Luksusstrømmen
Pål Bråtelund er ansvarlig for hifi-satsingen i WiMP. Han hevder at hifi-strømming er en naturlig følge av to fenomener: markedets etterspørsel etter kvalitetsprodukter, selv om de er dyrere, og det faktum at begrenset båndbredde ikke lenger krever komprimering.
– Vi ser at folk kjøper dyrere hodetelefoner, Neil Young holder på med sin Pono-spiller. Jeg tror ikke folk vil nøye seg med musikk som er barbert bare fordi man hadde langsomme modemer på 1990-tallet. Det er i ferd med å bli en livsstilsgreie å omgi seg med kvalitet. Alle vil ha Tesla. Det er noe der.
Bråtelund innrømmer at det ikke alltid er like lett å forklare forskjellen mellom en komprimert fil som krever plass til 320 megabit per sekund for å kunne strømmes, og ukomprimert lyd på cd-nivå, som oftest beskrives med hjelp av samplingfrekvens og bitdybde (44,1 khz og 16 bit i 2 kanaler).
– Hvis vi regner om cd-kvaliteten til bitrate kan vi forklare folk at ørene og resten av kroppen treffes av 4,5 ganger så mye informasjon enn med det beste vi får av komprimerte filer.
Uansett mener han at det ikke er noen grunn til å kompromisse på lydkvaliteten når båndbredden ikke lenger krever det.
– Nå har vi jo Netflix i HD på iPad. Vi er så opptatt av å få maksimum ut av alt mulig annet, men musikken har ikke fulgt etter før nå.
– Hører du alltid forskjell selv på komprimert og ukomprimert?
– Det kommer an på mange ting. Jeg vet jeg får mer musikk på kroppen. Om jeg ikke kan plukke ut forskjellen så kjenner jeg alltid en forskjell.
Bråtelund har lite til overs for private tester som ikke tar inn over seg kvaliteten på stereoanlegget som brukes, eller om lytteren liker musikken han eller hun utsettes for. Da har han mer til overs for tester av hvordan hjernen må jobbe for å kompensere for, eller reparere, lyden når den utsettes for komprimert lyd.
Lav etterspørsel
Til tross for håpet om at WiMP HiFi skal gi tjenesten det kvalitetsstempelet den trenger for å skille seg ut fra konkurrentene, tyder ikke tallene foreløpig på at markedet hører stor forskjell. Alternativt kan det handle om pris, eller at tilgjengeligheten trumfer en eventuelt hørbar forskjell.
Av Aspiros delårsrapport for januar til september 2014 fremgår det at WiMP ved utgangen av 3. kvartal hadde cirka 512 000 betalende brukere hvorav cirka 20 000 abonnerer på WiMP HiFi.
Det vil si at ca 4 prosent pt foretrekker hifivarianten.
Gjennomsnittlig inntekt er i følge rapporten dobbelt så høy for WiMP HiFi som for standardversjonen
Bortsett fra noen få aktører (som Qobuz og Deezer) er ikke resten av strømmebransjen klar til å kaste ut den komprimerte “lett”-musikken.
Spotifyrepresentant Pascal de Mul bekreftet overfor teknologinettstedet Gizmodo at selskapet er i gang med testing av lossless (ukomprimert) strømming. Bekymringen for at en økning av datamengden vil føre til at brukerne må vente på musikken hindrer en lansering, i hvert fall foreløpig.
I Beats undersøkelse var det én bruker blant 15 som konsekvent hørte forskjell (Foto: Beat/Gøril Sætre)
14 av 15 hørte ikke forskjell
Også norske Beat.no har undersøkt mulighetene.
– Vi har en pilot der vi tester lyd med høyere oppløsning, sier Njål Hansen Wilberg, daglig leder for Beat.
Tester i Beats regi konkluderte imidlertid med at for få testpersoner kan høre forskjell.
– Vi hadde et panel på 15 personer inne til en blindtest der vi avspilte Flac og AAC.
(Flac er et ukomprimert og AAC et komprimert format)
– Vi klarte ikke å dokumenter at folk hører forskjell når vi testet på et anlegg i 10 000-kronersklassen.
Av de 15 var det likevel en person som “ganske konsekvent” hørte forskjell.
Men denne ene testpersonen er ikke nok til at Beat vil skifte format når et skifte innebærer høyere kostnader.
– Innholdseierne priser formatene forskjellig. Det er dyrere for oss med høyoppløselig lyd. Vi tror ikke vil klarer å gjøre dette til et massemarked. Jeg tror dette er et produkt for de absolutte feinschmeckerne.
På øverste hylle
Mens ukomprimert, lossless lyd så vidt har etablert seg på strømmemarkedet, tilbyr hifi-selskaper langt høyere oppløsning på markedet for nedlasting. Noen av dem er plateselskaper, som norske 2L, andre markedsfører hifi-utstyr.
I et forsøk på å rydde opp i begrepene deler Pål Bråtelund i WiMP opp tilbudet i tre deler:
Lossy (komprimert): Mp3, aac.
Lossless: Cd-kvalitet
Høyoppløselig (highres): Over audiospesifikasjonene som gjelder for cd.
WiMP tester allerede i følge Bråtelund strømming av høyoppløselige kvaliteter.
Uansett hvordan markedet utvikler seg vil det kreve sin forbruker å holde seg orientert i hva som tilbys av digitalisert musikk i post-mp3-samfunnet.
2L-utgivelsen “Fartein Valens string quartets” fra 2013 for stå som en illustrasjon på hvor vanskelig det blir å skille skitt fra kanel — og hvor mange ulike typer av lyd du kan få av et og samme spor.
Tekstforfatterpris til Ane Brun
– Hun skriver personlig og eksistensielt, men samtidig universelt.
Ballade video: Søvnløse netter
Med Synne Sanden, Døssi, Bjørn Berge, Jonas Lovv, Joakim Kleven, Leander, Twin Serpent, Nullskattesnylterne & Teater nonSTOP, Halycon Days og Nicolas Leirtrø’s Action Now!
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
