Norsk Musikkråd og Norges Musikkorpsforbund skuffet over kulturmeldingen
Norsk Musikkorpsforbund legger ikke skjul på sin store skuffelse over kulturmeldingen. De hevder at den er et «direkte angrep på de frivillige kulturorganisasjonene», og at Kultur- og kirkedepartementet med dette dokumentet legger opp til at barn og unge skal være passive tilhørere til profesjonelle utøvere, heller enn å være aktive musikanter selv. – Bevisstheten om at frivillige kulturorganisasjoner har betydning for hele kulturfeltet, ser ut til å mangle i Kulturmeldingen, sier Norsk musikkråd på sin side. – Vi savner at den positive omtalen av de frivillige organisasjonenes funksjon og rolle i norsk kulturliv følges opp. Her er kulturmeldingen helt blank, uttaler informasjonssjef Morten Hagevik.
Av Arvid Skancke-Knutsen
Norges Musikkkorpsforbund er svært klare i sin dom over Stortingsmelding nr. 48, «Kulturpolitikk fram mot 2014».
— Korpsene blir forvist til tomme kommunekasser, uttaler forbundet i en pressemelding fredag, og skriver videre: – Kulturmeldingen er et direkte angrep på de frivillige kulturorganisasjonene.
— Regjeringen byr til omkamp om frifondsmidlene når midlene nå skal tildeles gjennom kommunene. Forslaget angriper de frivillige organisasjonene, og betyr mer byråkrati og mindre penger ut til det enkelte korps, hevder Norges Musikorpsforbund videre. Etter deres mening vil Kulturmeldingen innebære at man «bytter
ut en paraplyorganisasjon med 434 kommuner».
NMF merker seg også at «kulturmeldingen legger mer vekt på at barn og unge skal være passive tilhørere til profesjonelle utøvere enn å være aktive musikanter selv».
Også hos Norsk Musikkråd, som Norsk Musikkorpsforbund trådte ut av sommeren 2001, blir Kulturmeldingen mottatt med avmålt begeistring, selv om de ikke tar i bruk like hardt skyts som NMF.
— Hvilke overordnede strategier, mål og virkemidler vil den statlige kulturpolitikken inneholde overfor det frivillige kulturfeltet? Dette spørsmålet forventet Norsk musikkråd at meldingen ville gi svar på, ikke minst ut fra at statsråden har gitt signaler om dette ved mange anledninger. Gode rammevilkår som gir utviklingsmuligheter for frivillige kulturorganisasjoner som helhet – ikke bare den lokale aktiviteten for barn og unge – ville bidratt til å styrke kulturlivet over hele landet, uttaler informasjonssjef Morten Hagevik i sin kommentar til Kulturmeldingen.
— Samspillet mellom profesjonelle og amatører, og bevisstheten om at stor bredde er en forutsetning for å få fram toppene, har vært et hovedgrep i utviklingen av norsk musikkliv. Dette er kanskje noe av det mest særpregede trekk ved norsk kulturliv, sammenlignet med andre land. Meldingen mangler dette helhetlige perspektivet på musikkområdet, sier han.
— Meldingen drøfter mulige forvaltningsmessige grep når det gjelder det viktigste statlige kulturpolitiske virkemidlet overfor lokal frivillig organisert kulturaktivitet, Frifond, uten at det trekkes noen tydelig konklusjon. At regjeringen venter med å trekke en klar konklusjon om Frifondforvaltningen til dette er drøftet nærmere, er positivt. Norsk musikkråd, som i dag har hele Frifondforvaltningen på musikkområdet, har vist at vi er fullt ut i stand til å nå ut til de lokale musikkaktivitetene over hele landet, også overfor lag og foreninger som ikke har nasjonal overbygning, avslutter Hagevik.
