Kulturmeldingen: En styrking av det frie profesjonelle musikklivet

Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland fremhevet en utvidelse av støtteordningene for frie grupper og musikkensembler spesielt da hun ble spurt om å velge ut ett felt fra den ferske kulturmeldingen som departementet vil prioritere i de kommende budsjettforhandlingene. Innkjøpsordningen for fonogrammer ble nevnt spesielt som et annet satsningsområde. – Mange frilansmusikere går rundt uten jobb, samtidig som mange frie ensembler arbeider på et svært høyt kunstnerisk nivå, men har veldig små midler, sa statsråden. Innkjøpsordningen for fonogrammer var et annet felt som ble trukket fram.

Av Hild Borchgrevink

Fokuset på det frie musikklivet ble ytterligere understreket av at to eksemplarer av arten frilansmusiker, akkordeonisten Frode Haltli og saksofonisten Trygve Seim, åpnet pressekonferansen. I det hele tatt var gårsdagens presentasjon av kulturmeldingen hyggelig informasjon for det profesjonelle musikklivet. Symfoniorkestrene skal også styrkes, selv om det ikke betyr at alle orkestrene skal bygges ut til full besetning. – Det er vi ikke mange nok innbyggere til i dette landet, sa Svarstad Haugland. – Men vi ser at når orkestrene får flere musikere, så får de også mulighet til å utvide virksomheten utover i landet, utenfor akkurat den byen orkesteret er lokalisert i.

Kulturmeldingen fokuserer på hva departementet har pekt ut som satsningsområder frem mot 2014. Men den lover ingen konkrete tall og forteller heller ikke i hvilket budsjettår økningene er tenkt å skje. Dette må forhandles frem i de årlige budsjettforhandlingene. Store deler av kulturbudsjettet for neste år er bundet opp i stortingsvedtak som allerede er fattet, for eksempel i tiltak knyttet til operabygget, Stavangers søknad om å bli europeisk kulturby og til den pågående omorganiseringen av arkiv, bibliotek og museum. Derfor fikk statsråden flere kritiske spørsmål om hvorvidt ikke den lange listen over felt som skulle få mer penger, måtte bety at andre områder fikk mindre. Men Svarstad Haugland ville ikke nevne noen områder som skulle nedprioriteres, og svarte at den diskusjonen hørte hjemme i budsjettforhandingene.

Valgerd Svarstad Haugland karakteriserte den nye meldingen som offensiv. Flere i det svært tallrike pressekorpset som hadde møtt frem hevdet at de ikke kunne se hvor dette offensive lå, og statsråden ble omtrent tryglet fra salen om et kontroversielt utspill som pressen kunne ha med seg tilbake til redaktørene sine. Noen prøvde til og med å knytte grasrotopprøret i KrF til en uttalelse fra Svarstad Haugland om kultur i distriktene. Det er mulig at dette sier mer om at redaktører i dagspressen sjelden går på konsert enn at kulturmeldingen er tannløs. For det profesjonelle musiklivet, i alle genre både på utøver- og dokumentasjonssiden, må meldingen sies å være et positivt og offensivt utspill fra departementets side. I tillegg til innkjøpsordningen for fonogrammer og støtten til ensembler og frie grupper skal også festivalstøtteordningen utvides, kirkemusikken skal få en egen tilskuddsordning, det skal komme en nasjonal scene for jazz og arbeidet med arkivering og dokumentasjon av musikk er nevnt spesielt som et satsningsområde.

Samtidig er det klart at det blir en svært stor utfordring for regjeringen å få realisert intensjonene meldingen beskriver. Den er ambisiøs og bredt anlagt, og beskriver som nevnt alle de områdene regjeringen ønsker å styrke, uten å indikere noen områder hvor det skal kuttes. Store midler er som nevnt bundet opp for neste år, og når departementet har valgt å presentere så vidt mange områder de ønsker å satse på, er det opplagt at det må foreligge en plan for en eller annen form for prioritering mellom disse, men det var vanskelig å få noen slik prioritering ut av ministeren. Svarstad Haugland sa derimot at regjeringen har konkrete planer om å bruke kulturmeldingen aktivt i valgkampen. Hun fremhevet også spesielt globaliseringen av kulturen.

– Vår nasjonale identitet er i endring, sa hun, og understreket at dette måtte gjenspeiles i kulturpoltitikken. Det skal blant annet skje gjennom en økt import av internasjonal kultur.

Hun understreket også at utvidelsen av støtteordningene for frie grupper skulle gjelde alle genre, bare kvaliteten er høy. Det er ikke spesifisert i meldingen hvordan denne utvidelsen er tenkt organisert, om det vil opprettes nye støtteordninger eller hvilke av de eksisterende som eventuelt er tenkt utvidet. Frie grupper og ensembler er et stort og uoversiktlig felt med mange ulike genre og organisasjonsformer. Hva vil departementet gjøre for å komme i dialog med aktørene i dette frie miljøet, slik at tilskuddsordningene blir tilpasset det behovet som finnes?

– Denne kommunikasjonen er Norsk kulturråds oppgave som faglig instans, sa statssekretær Yngve Slettholm til Ballade. – Dette er en av tingene som generelt får veldig lite oppmerksomhet, men vi arbeider mye med hvordan vi kan styrke Kulturrådets uavhengighet av politikerne. Kulturrådet skal være den instansen som tar faglige beslutninger og sikrer kvalitet og genrebredde, og det er med dem at den løpende dialogen med miljøet skal foregå.