Foreslår at Kulturdepartementet kompenserer Fond for utøvende kunstnere

Gramo avholdt årsmøte denne uken. På medlemsmøtet som fulgte diskuterte man blant annet forholdet mellom organisasjonen og Fond for utøvende kunstnere. Gramo har ansvar for å kreve inn vederlag både for bruk av innspilt musikk, og avgift til fondet. Avgiften er fondets eneste inntekt, og beregnes ut fra bruken av såkalt ikke-vernet musikk, mens vederlaget for den vernede musikken tilfaller Gramo. Tidligere i år ble det kjent at inntektene til fondet har falt, og i et innlegg fra Fondets leder ble det nylig påpekt at Gramo gjør en videre beregning av vernet musikk, enn hva som kan ha vært praksis tidligere. Dermed blir andelen som tilfaller fondet lavere.

Men hvorfor får egentlig Fondet mindre penger?

– Tallene er relativt klare. Det spilles mindre ikke-vernet musikk på norsk radio. Det spilles for eksempel mer norsk musikk, og da bli andelen ikke-vernet musikk lavere, sier forbundsleder i MFO, og styremedlem i Gramo, Hans Ole Rian til Ballade.

Hans Ole Rian Foto: @asamaria.com (Foto: asamaria.com)

Vernet musikk er i denne sammenhengen musikk som faller under Roma-konvensjonens bestemmelser. Dette vil si låter fra EU og EØS-området, samt andre land som har underskrevet konvensjonen. USA har ikke skrevet under, og amerikansk musikk er dermed å regne som ikke-vernet.

– Gramo styrer jo ikke hva som spilles på radioen. Jobben er hente inn vederlaget, og fordele videre til fondet utfra de lover og regler som ligger til grunn.

Finner flere rettighetshavere
En annen årsak til at det har blitt lavere utbetalinger til fondet er i følge Rian at Gramo har blitt bedre til å kartlegge utøverne i de verkene som blir fremført på radio.

– Når du finner flere av rettighetshaverne til musikken kan resultatet bli at du også finner flere av låtene som befinner seg innenfor verneområdet. Og da blir det også færre inntekter til fondet. Systemene for avregning har derimot vært de samme, helt siden før min tid.

Forskudd og etterslep
Fondet mottar ikke årlige avregninger fra Gramo, men et stipulert beløp for antatt mengde ikke-vernet musikk. Gramo har inntil tre år med etteravregning for vederlag, slik at fallet i radiospilling for ikke-vernet musikk ikke har blitt regnet inn i samme takt som utbetalingene til fondet. Ifølge Rian har fondet dermed fått høyere utbetalinger enn hva de skulle ha hatt de foregående årene.

– Det stemmer at utbetalingene for 2017 har gått mye ned, sammenliknet med 2016. Men Gramo har ikke endret hverken politikk eller praksis.

– Hvordan har denne forestillingen om at Gramo tar mer penger oppstått?

– Det må du nesten spørre fondet om. Jeg tror det har vært en del misforståelser. Det er utenforliggende faktorer som har ført til at det ble lavere utbetaling i 2017.

– Kunne dere gjort mer for å forklare fondet at dette kom til å skje?

– Helt sikkert. Men i 2017 bygget Gramo om sine datasystemer, og det oppsto forsinkelser som førte til at vi ikke visste like mye om utbetalingene som vi har pleid å gjøre. Det er beklagelig.

– Situasjonen ble jo diskutert på møtet, hva kom frem der?

– De faktiske forholdene, og tallene, kom godt frem. Det kom også frem at vi alle ønsker at fondet skal få god og stabil finansiering. Kanskje burde det bli tatt noen politiske grep for å sikre fondets fremtid? Det ble blant annet fremmet forslag om at fallet i inntekter kunne kompenseres med midler over statsbudsjettet.

Rian er ikke kjent med hvorvidt det var noen tilstede fra departementet på møtet. Det som derimot er kjent er at Stortinget i forbindelse med revideringen av ny åndsverklov har bedt departementet om å utrede og avklare forholdet mellom vernet og ikke-vernet musikk.

– Reglene slik de er i dag er ikke krystallklare på definisjonen som bestemmer hvem som skal eller ikke skal få vederlag. Den tolkningen som ligget til grunn for avregningen vi har nå tror jeg har vært i bruk siden 2001. Men den er nok ikke en helt tydelig lovtekst. Så jeg ser frem til utredningen.

Paneldebatten under årsmøtet viste for øvrig også at det er en generell enighet om at begge parter ønsker at både Gramo og Fondet skal få inn så mye vederlag som mulig. Han understreker at det ligger mange fordeler i å møtes, og ha dialog, fremfor å skrive partsinnlegg på Facebook. Men inntil videre påpeker han at Gramo ikke kan gjøre annet enn å ta kritikken av fordelingen til etterretning, frem til en ny lovtekst er klar.

I en epost til Ballade skriver Kulturdepartementet:

«I Norge har vi en to-sporet regulering som gjelder ved offentlig fremføring av lydopptak: For offentlig fremføring av lydopptak som er vederlagspliktige etter åndsverkloven (vernede opptak) skal det betales vederlag til Gramo, for offentlig fremføring av lydopptak som ikke er vederlagspliktige (ikke-vernede opptak) skal det betales avgift til Fond for utøvende kunstnere. Etter avtale mellom Gramo og fondet krever Gramo også inn avgiften, for så å overføre den til fondet. På denne måten behøver de som offentlig fremfører lydopptak bare å forholde seg til én innkrever. Gramo-ordningen følger av internasjonal regulering innen EØS og i Romakonvensjonen, fondsordningen er særnorsk.

I forbindelse med behandlingen av den nye åndsverkloven i Stortinget uttalte komiteen seg om forholdet mellom vernede og ikke-vernede opptak, jf. Innst. 258 L (2017-2018):

«Komiteen er kjent med at gjeldende lov praktiseres slik at det er tilstrekkelig for å utløse plikt til å betale vederlag for offentlig fremføring og overføring av et lydopptak at én av utøverne som deltar på lydopptaket, er hjemmehørende i Norge eller en annen EØS-stat. Komiteen er også kjent med at gjeldende lov i slike tilfeller blir praktisert slik at den utenlandske produsenten og samtlige utøvere som deltar på lydopptaket, har krav på vederlag. Komiteen konstaterer at denne praktiseringen av loven når det gjelder plikten til å betale vederlag for offentlig fremføring og overføring av lydopptak der produsenten kommer fra en stat som ikke er tilsluttet Romakonvensjonen, for eksempel USA, kan begrense inntektene til Fond for utøvende kunstnere i vesentlig grad.

Komiteen mener derfor det er behov for å utrede hvordan hensynet til norske utøvere og norsk kulturliv kan ivaretas bedre, uten at vederlagsplikten blir svekket. (…)»

– Departementet vil følge opp dette. Siden det her vil være aktuelt å vurdere lovendringer, vil det bli utarbeidet et høringsnotat som vil bli sendt på alminnelig høring. Alle skal dermed få komme med sine synspunkter på saken før et lovforslag eventuelt sendes til Stortinget for behandling der. Det er for tidlig å si noe mer konkret om tidsaspektet for dette arbeidet.»

Saken ble oppdatert 11. juni.

Se også: Fond for utøvende kunstnere uenig i Gramos virkelighetsbeskrivelse

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige Ballade.no. Pr i dag er NOPA, NKF, MFO og NMFF medlemmer i Foreningen Ballade.