Distriktspolitisk støtte rammer Oslo-festivaler?
Ledelsen i Oslo Jazzfestival er forundret over Kulturrådets lunkne holdning til Oslo Jazzfestival. Uten større offentlig støtte kan festivalen bli nødt til å redusere antall norske artister til neste år.
Det er årets estimerte underskudd på 400.000 kroner som aktualiserer spørsmålet. Mange av festivalkonsertene med norske artister går i dag med underskudd, og uten økt offentlig støtte vil flere av disse måtte strykes av programmet, frykter daglig leder Aage Teigen ved Oslo Jazzfestival.
— Kostnadskutt er i dagens situasjon det eneste realistiske, skal vi få et budsjett som balanserer til neste år. Produksjonskostnadene har gått kraftig opp de siste årene, og det vil være urealistisk å tro at vi kan hente inn dette helt og holdent ved økte inntekter fra billettsalg, sponsorer eller andre salgseffekter. Det er lite å hente for oss på disse områdene, og dermed ligger det an til kutt. Med mindre vi får økt offentlig støtte, fastslår Teigen.
Oslo får mindre
I år fikk Oslo Jazzfestival 500.000 kroner i offentlig festivalstøtte. Ifølge Teigen er dette beløpet «godt under halvparten» av det «tilsvarende» festivaler andre steder i landet får.
— Jeg har stor respekt for at det er en vanskelig oppgave å fordele midlene på en rettferdig måte. «Alle» mener jo gjerne at de får mindre enn de fortjener. Derfor har vi heller ikke hatt for vane å rope ulv, men nå begynner jeg å tro at det kanskje er på tide!
Det som forundrer Teigen er det «objektive skjønn» som Kulturrådet peker til når de skal forklare hvorfor Oslo Jazzfestival ikke fikk mer enn 500.000 kroner i støtte til årets festival.
— Begrunnelsen blir veldig vag. Jeg hadde akseptert avgjørelsen dersom de hadde forklart den utifra distriktspolitiske hensyn, men at dette skulle være årsaken er blitt tilbakevist av Kulturrådet. Som også har forsikret oss om at det ikke har noe med kvalitetskriterier å gjøre. Men hva er da objektivt skjønn? Spør Teigen.
Kritikerne bommer
— Bak det «objektive skjønnet» skjuler det seg mange ulike faktorer. Behov, betydning, beliggenhet og kvalitet er noen av faktorene som sammen danner et helhetsbilde. Og det er dette helhetsbildet vi tar utgangspunkt i når Kulturrådet skal fordele festivalstøtte, repliserer Sjur Færøvig, seksjonsleder i Norsk Kulturråd..
Færøvig ønsker ikke å kommentere Oslo Jazzfestivals situasjon eller Teigens utspill, men på et generelt grunnlag konstaterer han at «alle» syns de får for lite.
— Potten er begrenset, og vi må foreta prioriteringer. Vi er klar over at noen enkeltaktører og pressgrupper – slik som Norsk Rockforbund – er uenige i de prioriteringene som foretas, men å hevde at Kulturrådets fagutvalg mangler nødvendig kompetanse, er å bomme. I denne sammenheng er det viktig å huske at festivalarrangører og interesseorganisasjoner gjerne snakker for sin syke mor, uten særlig vilje eller evne til å se helheten fra et mer nøytralt ståsted, framholder Færøvig.
Tror Oslo Jazzfestival klarer seg
— For Oslo Jazzfestival kan årets underskudd bety færre norske jazzartister til neste år. Vil det bli tillagt vekt når festivalstøtten for 2003 skal vurderes?
Ledige stillinger
— Jeg kan bare gjenta det jeg på et generelt grunnlag sa tidligere, nemlig at alle faktorer blir tatt med i helhetsvurderingen. Ellers er det bare å tilføye at Oslo Jazzfestival ikke er den eneste festivalen med økonomiske problemer. Det fins mange eksempler på festivaler som har slitt, men som har klart å reise seg uten at det har gått vesentlig utover programprofilen. Jeg har tillit til at også Teigen og Oslo Jazzfestival har styrke til å rette opp økonomien og sikre festivalens fremtidige liv, avslutter Færøvig.
