Færre norske jazzkonserter?
Oslo Jazzfestival ble en vellykket affære, synes arrangører, publikum og presse å være enige om. Men et estimert underskudd på rundt 400.000 kroner kan bety færre konserter for festivalen til neste år. – Dette vil først og fremst ramme norske jazzartister, bekrefter Jazzfestivalens daglige leder Aage Teigen. Det er særlig produksjonskostnadene som presser utgiftene i været.
Tallene er ikke endelig klare, men overfor Ballade bekrefter Åge Teigen at Oslo Jazzfestival i år ligger an til et underskudd i størrelsesorden 400.000 kroner.
— Vi har operert med et meget stramt budsjett, men godværet får trolig ta en stor del av skylda for at vi fikk en inntektssvikt på omlag 300.000 kroner, mens de siste 100.000 kronene skyldes kostnadsoverskridelser. Med et totalbudsjett på 7,5 millioner kroner og et solid fond i bånn er ikke dette dramatisk for festivalens framtid, men vi må likevel se nærmere på tiltak som kan rette opp balansen til neste år.
Selv om det er på inntektssiden det har sviktet mest, er Teigen mer bekymret for kostnadsutviklingen.
— Produksjonskostnadene for en konsert har økt drastisk, med over 120 prosent på 5-6 år. Det er umulig å hente inn hele denne økningen ved høyere billettpriser, og i dagens situasjon er det urealistisk å tro at andre inntektskilder skal redde situasjonen. Vi må bare akseptere at vi må begrense antall konserter som vi på forhånd regner med blir tapsprosjekt.
For mange tapskonserter
I løpet av jazzfestivalens syv dager ble det arrangert 75 konserter med 17.000 betalende tilskuere. Nærmere 40 prosent av konsertene gikk med underskudd, og det er denne prosentsatsen som Teigen mener må ned til neste år. Og som truer spesielt de norske innslagene.
— Enhver festival kalkulerer med å tape på noen konserter, for å ta det igjen på andre. Når nesten halvparten av konsertene ender på minussiden, er det likevel altfor mye. Trolig har vi vært for rause med vårt ja til norske jazzartister som ber om å få spille på festivalen. Vi vil jo svært gjerne ha med så mye norsk jazz som mulig, og liker derfor ikke å si nei. Men det meste tyder på at vi må bli mye strengere neste år, fastslår Teigen.
En av de beste
Den lille økonomiske svikten kan likevel ikke frata ham gleden over årets velleykkede festival. Teigen mener det er en av de bedre som Oslo Jazzfestival har arrangert siden starten i 1986, og han støtter seg til tilbakemeldinger både fra publikum og presse på dette punktet.
–Antall forhåndssolgte billetter var flere enn i fjor, noe som indikerer at folk var fornøyde med programmet. Derimot solgte vi 1000 mindre på døra, men det tror jeg kun skyldes godværet. Sola ute fristet åpenbart mer enn jazz inne, analyserer Aage som også gleder seg over utviklingen festivalen har hatt de siste årene.
— Selv om vi mente stempelet som ”glajazz-festival” var helt feil, jobbet vi for noen år siden likevel bevisst med å endre profilen. Nå favner vi alle stilarter, samtidig som årets program viser at bredden samtidig har fått større tyngde, sier Teigen.
Han framhever samarbeidet med Blå som veldig positivt.
Ledige stillinger
— Vi har samarbeidet i noen år, men aldri så tett og så omfattende som i år, med daglige konserter og matiné-konserter på dagtid. Det er en medvirkende årsak til at vi nå kan skryte av å være den eneste jazzfestivalen i Norge som rommer alt fra jazz fra dens aller tidligste periode til moderne improviasjons-electronica, avslutter Aage Teigen.
